2. søndag i adventstiden
Salme
Han kan fri dem fra døden
Sal 33,18-22
33:18Sjå, HERRENS auge er over dei som ottast han, over dei som ventar på hans nåde. 19for å fria sjela deira frå døden og halda dei i live i hungertid. 20Vår sjel ventar på HERREN, han er vår hjelp og vårt skjold. 21For i han gled hjarta vårt seg, for vi set vår lit til hans heilage namn. 22Lat din nåde vera over oss, HERRE, slik vi set vår von til deg.
Brev
Et fast anker for sjelen
Hebr 6,13-19a
6:13For då Gud gav lovnaden til Abraham, svor han ved seg sjølv, sidan han ikkje hadde nokon større å sverja ved, 14og sa: «Sanneleg, eg vil velsigna deg rikt og gjera deg talrik.» 15Og etter at Abraham tolmodig hadde venta, fekk han det som var lova. 16For menneske sverjar ved ein som er større enn dei sjølve, og eiden gjer slutt på all motseiing og er ei stadfesting for dei. 17Og fordi Gud ville visa arvingane til lovnaden endå tydelegare kor urokkeleg planen hans er, stadfesta han det med ein eid, 18slik at vi gjennom to uforanderlege ting, der det er umogleg for Gud å lyga, skal ha ei sterk trøyst, vi som har søkt tilflukt for å gripa tak i den vona som ligg framfor oss. 19aDenne vona har vi som eit anker for sjela, trygt og fast, og ho går inn bak forhenget,
Evangelium
Jeg vil ta dere til meg
Joh 14,1-4
14:1Lat ikkje hjartet dykkar vera uroleg. Tru på Gud, og tru på meg. 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg sagt dykk det, for eg går bort for å gjera i stand ein plass for dykk. 3Og når eg har gått bort og gjort i stand ein plass for dykk, kjem eg att og skal ta dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, kjenner de vegen.