tysdag 2. februar 2027

Kyndelsmesse

Rekkje A
GT

Hanna får Samuel

1Sam 1,21-28

1:21Mannen Elkana drog opp med heile huslyden sin for å bera fram det årlege offeret for Herren og for å oppfylla lovnaden sin. 22Men Hanna drog ikkje opp. Ho sa til mannen sin: «Når guten er avvand, vil eg føra han dit, så han kan stå fram for Herren og bli der for alltid.» 23Elkana, mannen hennar, sa til henne: «Gjer det som er godt i augo dine. Bli heime til du har avvand han. Måtte berre Herren oppfylla ordet sitt.» Så vart kvinna heime og amma sonen sin til ho hadde avvand han. 24Då ho hadde avvand han, tok ho han med seg opp saman med tre oksar, ein efa mjøl og ein skinnsekk med vin. Ho førte han til Herrens hus i Sjilo, og guten var endå liten. 25Dei slakta oksen, og så førte dei guten til Eli. 26Ho sa: «Høyr meg, herre! Så sant du lever, herre, eg er den kvinna som stod her hos deg og bad til Herren. 27Det var om denne guten eg bad, og Herren gav meg det eg bad han om. 28Difor gjev eg han no til Herren. Så lenge han lever, skal han vera gjeven til Herren.» Og dei tilbad Herren der.
Brev

Livets ord

1Joh 1,1-4

1:1Det som var frå byrjinga, det vi har høyrt, det vi har sett med eigne auge, det vi har skoda og hendene våre har rørt ved – om Livets Ord – 2Og livet vart openberra, vi har sett det og vitnar om det og forkynner dykk det evige livet, som var hjå Faderen og vart openberra for oss. 3Det vi har sett og høyrt, forkynner vi også for dykk, så de òg kan ha fellesskap med oss. Og fellesskapet vårt er med Faderen og med Son hans, Jesus Kristus. 4Og dette skriv vi for at gleda vår skal vera fullkomen.
Evangelium

Jesus blir båret frem i tempelet

Luk 2,22-40

2:22Då reinsingsdagane deira var omme etter Moselova, førte dei han opp til Jerusalem for å bera han fram for Herren. 23For det står skrive i Herrens lov: «Alt førstefødd av hankjønn som opnar morslivet, skal kallast heilagt for Herren.» 24Dei skulle òg bera fram offer slik det er sagt i Herrens lov: eit par turtelduer eller to dueungar. 25I Jerusalem var det ein mann som heitte Simeon. Han var ein rettferdig og gudfryktig mann som venta på Israels trøyst, og Den heilage ande var over han. 26Den heilage ande hadde late han vita at han ikkje skulle sjå døden før han hadde sett Herrens Messias. 27Driven av Anden kom han til tempelet. Og då foreldra bar inn Jesusbarnet for å gjera med han det som var sedvane etter lova, 28tok Simeon barnet i armane sine, lova Gud og sa: 29«Herre, no lèt du tenaren din fara herifrå i fred, slik som du har lova. 30For augo mine har sett di frelse, 31som du har gjort i stand framfor andletet på alle folk, 32eit lys til openberring for folkeslaga og til ære for folket ditt, Israel.» 33Far hans og mor hans undra seg over det som vart sagt om han. 34Simeon velsigna dei og sa til Maria, mor hans: «Sjå, dette barnet er sett til fall og oppreising for mange i Israel, og til eit teikn som blir motsagt. 35Ja, òg gjennom di eiga sjel skal det gå eit sverd. Slik skal tankane i mange hjarte koma for dagen.» 36Det var òg ei profetinne der, Anna, dotter til Fanuel, av Asjers stamme. Ho var langt oppe i åra og hadde levd sju år med mannen sin etter bryllaupet. 37Sidan hadde ho vore enkje, og no var ho åttifire år gamal. Ho var aldri borte frå tempelet, men tente Gud med faste og bøn natt og dag. 38I same stunda kom ho fram og takka Gud, og ho tala om barnet til alle som venta på utfriinga av Jerusalem. 39Då dei hadde fullført alt det som Herrens lov kravde, fór dei attende til Galilea, til heimbyen sin, Nasaret. 40Barnet voks og vart sterkt og var fylt av visdom, og Guds nåde var over han.
← Alle lesetekstar