Fastelavnssøndag
GT
Såret for våre overtredelser
Jes 53,1-5
53:1Kven trudde bodskapen vår? Og for kven vart armen til Herren openberra? 2Han voks opp som ein spire framfor han, som ei rot or ei turr jord. Han hadde ingen skapnad eller herlegdom, ikkje noko utsjånad som fekk oss til å ønskja han. 3Han var forakta og avvist av menneske, ein mann full av smerte og kjend med sjukdom. Han var som ein folk skjuler andletet for, forakta, og vi rekna han ikkje for noko. 4Sanneleg, det var våre sjukdomar han bar, og våre smerter tok han på seg. Men vi rekna han som ramma, slegen av Gud og plaga. 5Men han vart gjennombora for våre brot, knust for våre synder. Straffa som gav oss fred, låg på han, og ved hans sår har vi fått lækjedom.
Brev
Vi forkynner en korsfestet Kristus
1Kor 1,18-25
1:18For ordet om krossen er dårskap for dei som går fortapt, men for oss som vert frelste, er det Guds kraft. 19For det står skrive: «Eg vil øydeleggja visdomen til dei vise, og forstanden til dei forstandige vil eg gjera til inkjes.» 20Kvar er den vise? Kvar er den skriftlærde? Kvar er ordskiftaren frå denne tidsalderen? 21For då verda med sin visdom ikkje kjende Gud gjennom Guds visdom, fann Gud det for godt å frelsa dei som trur, gjennom dårskapen i forkynninga. 22For jødar krev teikn, og grekarar søkjer visdom, 23men vi forkynner Kristus krossfesta – for jødar ei snublestein og for heidningfolk ein dårskap. 24men for dei som er kalla, både jødar og grekarar, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. 25For Guds dårskap er visare enn menneske, og Guds veikskap er sterkare enn menneske.
Evangelium
Jesu død og herliggjørelse
Joh 12,20-33
12:20Det var nokre grekarar mellom dei som var komne opp for å tilbe under høgtida. 21Desse kom til Filip, som var frå Betsaida i Galilea, og bad han: «Herre, vi vil gjerne sjå Jesus.» 22Filip kom og fortalde det til Andreas. Så kom Andreas og Filip og sa det til Jesus. 23Jesus svara dei: «Timen er komen då Menneskesonen skal herleggjerast. 24Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Om ikkje kveitekornet fell i jorda og døyr, vert det verande berre eitt korn. Men døyr det, gjev det mykje frukt. 25Den som elskar livet sitt, mistar det. Men den som hatar livet sitt i denne verda, skal ta vare på det til evig liv. 26Den som vil tena meg, må følgja meg. Der eg er, der skal også tenaren min vera. Den som tener meg, skal Far min æra. 27No er sjela mi djupt uroa. Kva skal eg seia? Far, frels meg frå denne timen? Nei, det er difor eg er komen til denne timen. 28Far, herleggjer namnet ditt!» Då kom det ei røyst frå himmelen: «Eg har herleggjort det, og eg skal herleggjera det på nytt.» 29Folkemengda som stod der og høyrde det, sa at det hadde tora. Andre sa: «Ein engel tala til han.» 30Jesus svara: «Denne røysta kom ikkje for mi skuld, men for dykkar skuld. 31No går det dom over denne verda. No skal herskaren over denne verda kastast ut. 32Og når eg vert lyft opp frå jorda, skal eg dra alle til meg.» 33Dette sa han for å visa kva slags død han skulle døy.