9. søndag i treenighetstiden
Salme
Herren reiser alle nedbøyde opp
Sal 145,9-16
145:9Herren er god mot alle, og hans miskunn er over alle hans verk. 10Alle dine verk skal takka deg, Herre, og dine trufaste skal velsigna deg. 11Dei skal tala om herlegdomen i ditt rike og fortelja om di makt. 12For å gjera hans mektige gjerningar kjende for menneska, og den herlege glansen i riket hans. 13Ditt rike er eit evig rike, og ditt herredøme varer gjennom alle slekter. 14Herren støttar alle som fell, og reiser opp alle som er nedbøygde. 15Alle auge ventar på deg, og du gjev dei maten deira i rett tid. 16Du opnar handa di og mettar alt levande med det dei ønskjer.
Brev
Døm ikke før tiden
1Kor 4,3-5
4:3For meg betyr det svært lite å bli dømd av dykk eller av nokon menneskeleg domstol. Eg dømer ikkje eingong meg sjølv. 4For eg veit ikkje om noko gale med meg sjølv, men med det er eg ikkje frikjend. Den som dømer meg, er Herren. 5Difor skal de ikkje døma noko før tida, før Herren kjem. Han skal føra det som er løynt i mørkret, fram i lyset og openberra hjartans råd. Då skal kvar og ein få sin ros frå Gud.
Evangelium
Kvinnen grepet i ekteskapsbrudd
Joh 8,2-11
8:2Tidleg om morgonen kom han att til tempelet, og alt folket kom til han. Han sette seg ned og underviste dei. 3Dei skriftlærde og farisearane førte då til han ei kvinne som var gripen i ekteskapsbrot. Dei stilte henne fram midt i forsamlinga 4og sa til han for å setja han på prøve: «Meister, denne kvinna vart gripen på fersk gjerning i ekteskapsbrot. 5I lova har Moses bode oss at slike kvinner skal steinast. Kva seier du?» 6Dette sa dei for å setja han på prøve, så dei kunne ha noko å klaga han for. Men Jesus bøygde seg ned og skreiv med fingeren på jorda. 7Då dei heldt fram med å spørja han, rette han seg opp og sa til dei: «Den av dykk som er utan synd, kan kasta den første steinen på henne.» 8Så bøygde han seg ned att og skreiv på jorda. 9Då dei høyrde dette, gjekk dei bort, ein etter ein, dei eldste først. Jesus vart att åleine, og kvinna stod der midt i forsamlinga. 10Jesus rette seg opp og såg ingen andre enn kvinna. Han sa til henne: «Kvinne, kvar er klagarane dine? Har ingen dømt deg?» 11Ho svara: «Ingen, Herre.» Jesus sa: «Heller ikkje eg dømer deg. Gå bort, og synd ikkje meir frå no av!»