søndag 7. november 2027

Allehelgensdag

Rekkje II
Salme

Salige er de som bor i ditt hus

Sal 84,1; 84,3-8

84:1Til kormeisteren. Etter Gittit-melodien. Ein salme av Korah-sønene. 3Sjela mi lengtar, ja, tærest av saknad etter føregardane til HERREN. Hjarta mitt og kroppen min ropar med glede til den levande Gud. 4Jamvel sporven har funne seg eit hus, og svala eit reir der ho legg ungane sine – ved altara dine, HERRE Sebaot, min konge og min Gud. 5Sæle er dei som bur i huset ditt, dei lovar deg alltid. Sela. 6Sælt er det mennesket som har si kraft i deg, som har pilegrimsvegane i hjarta. 7Når dei fer gjennom Gråtedalen, gjer dei han til ein stad med kjelder. Ja, tidlegregnet sveiper han i velsigning. 8Dei går frå kraft til kraft, til dei stig fram for Gud på Sion.
Brev

En sky av vitner

Hebr 12,1-3

12:1Sidan vi då har ei så stor sky av vitne rundt oss, lat oss leggja av alt som tyngjer og synda som så lett fangar oss, og med uthaldenheit springa det løpet som ligg framfor oss. 2Lat oss sjå på Jesus, opphavsmannen og fullendaren av trua. For gleda som låg framfor han, heldt han ut på krossen og forakta skamma, og no sit han på høgre sida av Guds trone. 3Tenk på han som heldt ut slik motstand frå syndarar mot seg sjølv, så de ikkje blir trøytte og mistar motet.
Evangelium

Jordens salt og verdens lys

Matt 5,13-16

5:13Det duger ikkje lenger til noko, anna enn å bli kasta ut og trakka ned av folk. 14De er lyset i verda. Ein by som ligg på eit fjell, kan ikkje gøymast. 15Ein tenner heller ikkje ei lampe og set henne under eit kar. Nei, ein set henne på lampestaken, så lyser ho for alle i huset. 16Slik skal lyset dykkar lysa for menneska, så dei kan sjå dei gode gjerningane dykkar og prisa Far dykkar i himmelen.

Minnedag

Rekkje II
GT

Abraham sørger over Sara

1Mos 23,1-6

23:1Sara vart hundre og tjuesju år gammal. Dette var leveåra til Sara. 2Sara døydde i Kirjat-Arba, det vil seia Hebron, i Kanaan. Abraham kom for å sørgja over Sara og gråta over henne. 3Så reiste Abraham seg frå den døde si og tala til Hets søner og sa: 4«Eg er ein framand og ein innflyttar hos dykk. Lat meg få ein gravplass hos dykk, så eg kan gravleggja den døde min.» 5Hets søner svara Abraham og sa til han: 6«Høyr på oss, herre! Du er ein mektig fyrste mellom oss. Gravlegg den døde din i den beste av gravplassane våre. Ingen av oss vil nekta deg gravplassen sin til å gravleggja den døde din.»
Brev

Takk til Gud som trøster

2Kor 1,3-7

1:3Lova vere Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, miskunns Far og Gud som gjev all trøyst, 4han som trøystar oss i all vår naud, så vi kan trøysta dei som er i alle slags naud, med den trøysta vi sjølve får frå Gud. 5For liksom Kristi lidingar strøymer over oss, så strøymer òg trøysta vår over ved Kristus. 6Om vi lid naud, er det til trøyst og frelse for dykk. Om vi blir trøysta, er det til trøyst for dykk, ei trøyst som verkar i tolmod under dei same lidingane som vi òg lid. 7Og vona vår for dykk står fast, for vi veit at liksom de har del i lidingane, så har de òg del i trøysta.
Evangelium

Jesus sørger med sine venner

Joh 11,1-5; 11,33-38

11:1Det var ein mann som var sjuk, Lasarus frå Betania, landsbyen der Maria og syster hennar Marta budde. 2Det var Maria som hadde salva Herren med velluktande olje og tørka føtene hans med håret sitt. Det var bror hennar, Lasarus, som var sjuk. 3Systrene sende då bod til Jesus og sa: «Herre, han du er glad i, er sjuk.» 4Då Jesus høyrde det, sa han: «Denne sjukdomen fører ikkje til døden, men er til Guds ære, så Guds Son skal bli herleggjord gjennom han.» 5Jesus elska Marta og syster hennar og Lasarus. 33Då Jesus såg henne gråta, og såg at jødane som var med henne, også gråt, vart han opprørt i ånda og skaka i sitt indre. 34Han sa: «Kvar har de lagt han?» Dei svara: «Herre, kom og sjå.» 35Jesus gret. 36Då sa jødane: «Sjå kor glad han var i han!» 37Men nokre av dei sa: «Kunne ikkje han som opna auga på den blinde, ha hindra at denne mannen døydde?» 38Jesus var igjen opprørt i sitt indre og gjekk til grava. Det var ei hole, og ein stein låg framfor opninga.
← Alle lesetekstar