Langfredag
Evangelium
Lidelsesberetningen
Mark 14,26-15,37
14:26Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget. 27Jesus sa til dei: «De kjem alle til å falla frå, for det står skrive: 'Eg skal slå gjetaren, og sauene skal spreiast.' 28Men etter at eg har stått opp, skal eg gå føre dykk til Galilea.» 29Peter sa til han: «Om så alle fell frå, skal ikkje eg gjera det.» 30Jesus sa til han: «Sanneleg seier eg deg: I dag, denne natta, før hanen gjel to gonger, skal du fornekta meg tre gonger.» 31Men Peter heldt endå sterkare fast ved orda sine: «Om eg så må døy med deg, skal eg ikkje fornekta deg.» Det same sa også alle dei andre. 32Dei kom til ein stad som heitte Getsemane, og han sa til læresveinane: «Sit her medan eg bed.» 33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes. Då tok han til å skjelva av redsle og angst, 34og han sa til dei: «Sjela mi er sorgtyngd til døden. Ver her og vak!» 35Han gjekk eit lite stykke fram, kasta seg ned på jorda og bad om at denne timen måtte gå frå han, om det var mogleg. 36Han sa: «Abba, Far! Alt er mogleg for deg. Ta dette begeret frå meg! Men ikkje det eg vil, men det du vil.» 37Då han kom tilbake, fann han dei sovande. Han sa til Peter: «Simon, søv du? Greidde du ikkje å vaka ein einaste time? 38Vak og be om at de ikkje må koma i freisting! Ånda er villig, men kjøtet er veikt.» 39Så gjekk han bort att og bad med dei same orda. 40Då han kom tilbake, fann han dei sovande att, for auga deira var tunge av søvn. Og dei visste ikkje kva dei skulle svara han. 41Han kom tredje gongen og sa til dei: «Søv de framleis og kviler? Det er nok! Timen er komen. Sjå, Menneskesonen blir gjeven over i hendene på syndarar. 42Stå opp, lat oss gå! Sjå, han som svik meg, er nær.» 43Straks, medan han endå tala, kom Judas, ein av dei tolv, og med han ein stor flokk med sverd og stokkar, utsende frå overprestane, dei skriftlærde og dei eldste. 44Svikaren hadde avtalt eit teikn med dei: «Den eg kysser, han er det. Grip han og før han bort under sikker vakt.» 45Då han kom, gjekk han straks bort til Jesus og sa: «Rabbi!» Og han kyste han. 46Då la dei hand på han og greip han. 47Men ein av dei som stod der, drog sverdet, slo tenaren til øvstepresten og hogg av han øyret. 48Jesus tok til orde og sa til dei: «De er komne ut med sverd og stokkar for å gripa meg, som om eg var ein røvar. 49Dag etter dag var eg hos dykk og lærte i tempelet, og de greip meg ikkje. Men Skriftene må oppfyllast.» 50Då forlét alle han og flykta. 51Ein ung mann følgde etter han, berre med eit linklede om seg. Dei greip tak i han, 52men han sleppte linkledet og flykta naken bort. 53Dei førte Jesus til øvstepresten, og alle overprestane, dei eldste og dei skriftlærde kom saman. 54Peter følgde etter han på avstand, heilt inn på gardsplassen til øvstepresten. Der sat han saman med vaktene og varma seg ved elden. 55Overprestane og heile Rådet leita etter vitnemål mot Jesus for å få han dømd til døden, men dei fann ikkje noko. 56For mange vitna falskt mot han, men vitnemåla deira stemde ikkje saman. 57Nokre stod fram og vitna falskt mot han: 58«Vi høyrde han seia: 'Eg skal riva ned dette tempelet som er gjort med hender, og på tre dagar byggja eit anna som ikkje er gjort med hender.'» 59Men heller ikkje her stemde vitnemåla deira saman. 60Då reiste øvstepresten seg, steig fram og spurde Jesus: «Svarar du ikkje på det desse vitnar mot deg?» 61Men han tagde og svara ikkje eit ord. Øvstepresten spurde han på nytt: «Er du Messias, Son av Den velsigna?» 62Jesus svara: «Eg er det. Og de skal sjå Menneskesonen sitja ved høgre handa til Makta og koma med skyene på himmelen.» 63Då reiv øvstepresten sund kleda sine og sa: «Kva skal vi med fleire vitne? 64De høyrde gudsspottinga. Kva meiner de?» Dei dømde han alle skuldig til døden. 65Nokre tok til å spytta på han. Dei dekte til andletet hans, slo han med knyttnevane og sa: «Profetér!» Vaktene tok imot han med slag. 66Medan Peter var nede på gardsplassen, kom ei av tenestejentene til øvstepresten. 67Då ho såg Peter varma seg, stirte ho på han og sa: «Du var òg saman med denne nasarearen, Jesus.» 68Men han nekta og sa: «Eg veit ikkje og skjønar ikkje kva du snakkar om.» Så gjekk han ut i portrommet, og hanen gol. 69Tenestejenta fekk auge på han og tok på nytt til å seia til dei som stod der: «Han er ein av dei.» 70Men han nekta att. Litt etter sa dei som stod der, til Peter: «Du er sanneleg ein av dei, for du er galilear, og målet ditt røper deg.» 71Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje denne mannen de snakkar om.» 72Straks gol hanen for andre gong. Då kom Peter i hug det Jesus hadde sagt til han: «Før hanen gjel to gonger, skal du fornekta meg tre gonger.» Og han brast i gråt. 15:1Straks det vart morgon, heldt øvsteprestane råd saman med dei eldste og dei skriftlærde og heile Rådet. Dei batt Jesus og førte han bort og overgav han til Pilatus. 2Pilatus spurde han: «Er du kongen over jødane?» Han svara han: «Du seier det.» 3Øvsteprestane kom med mange skuldingar mot han. 4Pilatus spurde han igjen: «Svarar du ikkje noko? Sjå kor mykje dei skuldar deg for!» 5Men Jesus svara ikkje meir, så Pilatus undra seg. 6Ved høgtida brukte han å gje dei fri ein fange som dei bad om. 7Der sat ein som heitte Barabbas, fengsla saman med opprørarar som hadde drepe folk under eit opprør. 8Folkemengda kom opp og byrja å be om at han skulle gjera som han brukte å gjera for dei. 9Pilatus svara dei: «Vil de at eg skal gje dykk kongen over jødane fri?» 10For han skjøna at det var av misunning øvsteprestane hadde overgitt han. 11Men øvsteprestane eggja opp folkemengda til heller å be om at han skulle gje dei Barabbas fri. 12Pilatus spurde dei igjen: «Kva vil de då at eg skal gjera med han de kallar kongen over jødane?» 13Dei ropa igjen: «Krossfest han!» 14Pilatus sa til dei: «Kva vondt har han då gjort?» Men dei ropa endå høgare: «Krossfest han!» 15Pilatus ville gjera folkemengda til lags og gav dei Barabbas fri. Og han let Jesus piskast og overgav han til å bli krossfest. 16Soldatane førte han inn i borggarden, det vil seia pretoriet, og kalla saman heile vaktstyrken. 17Dei kledde han i ein purpurkappe og sette på han ein tornekrone som dei hadde fletta. 18Så byrja dei å helsa han: «Ver helsa, du jødekonge!» 19Dei slo han i hovudet med ein røyrstav og spytta på han, og dei fall på kne og tilbad han. 20Då dei hadde spotta han, tok dei av han purpurkappa og kledde han i hans eigne klede. Så førte dei han ut for å krossfesta han. 21Dei tvinga ein mann som kom forbi, Simon frå Kyréne, far til Aleksander og Rufus, som kom inn frå marka, til å bera krossen hans. 22Dei førte han til ein stad som heitte Golgata, det tyder Hovudskallestaden. 23Dei gav han vin blanda med myrra, men han tok ikkje imot det. 24Så krossfeste dei han og delte kleda hans mellom seg ved å kasta lodd om kva kvar skulle få. 25Det var den tredje timen då dei krossfeste han. 26Innskrifta med skuldinga mot han lydde: «Kongen over jødane.» 27Saman med han krossfeste dei to røvarar, ein på høgre og ein på venstre sida hans. 28Slik vart Skrifta oppfylt som seier: «Han vart rekna blant lovbrytarar.» 29Dei som gjekk forbi, spotta han og rista på hovudet og sa: «Sjå på deg! Du som riv ned tempelet og byggjer det opp att på tre dagar, 30frels deg sjølv og stig ned frå krossen!» 31På same måten spotta også øvsteprestane han seg imellom, saman med dei skriftlærde, og sa: «Andre har han frelst, seg sjølv kan han ikkje frelsa. 32Lat no Messias, Israels konge, stiga ned frå krossen, så vi kan sjå og tru!» Også dei som var krossfeste saman med han, hånte han. 33Då den sjette timen kom, vart det mørker over heile landet, heilt til den niande timen. 34Og ved den niande timen ropa Jesus med høg røyst: «Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?» Det tyder: «Min Gud, min Gud, kvifor har du forlate meg?» 35Nokre av dei som stod der, høyrde det og sa: «Høyr, han ropar på Elia!» 36Ein sprang til og fylte ein svamp med vineddik, sette han på ein røyrstav og gav han å drikka. Han sa: «Lat oss sjå om Elia kjem og tek han ned.» 37Men Jesus ropa med høg røyst og anda ut.