Søndag før pinse
GT
Herren åpenbarer seg
1Kong 19,4-13
19:4Sjølv gjekk han ei dagsreise ut i øydemarka. Han kom til ein gyvelbusk og sette seg under han. Han bad om å få døy og sa: «No er det nok, Herre! Ta livet mitt, for eg er ikkje betre enn fedrane mine.» 5Så la han seg ned og sovna under gyvelbusken. Men sjå, ein engel rørte ved han og sa: «Stå opp og et!» 6Han såg seg omkring, og sjå, ved hovudet hans låg det ein kake baka på glødande steinar, og ei krukke med vatn. Han åt og drakk og la seg ned att. 7Men Herrens engel kom attende andre gongen, rørte ved han og sa: «Stå opp og et, for vegen er for lang for deg.» 8Då stod han opp og åt og drakk. Og med kraft frå denne maten gjekk han førti dagar og førti netter til Horeb, Guds fjell. 9Der gjekk han inn i ei hole og var der om natta. Då kom Herrens ord til han, og han sa: «Kva gjer du her, Elia?» 10Han svara: «Eg har brunne av ihuge for Herren, allhærs Gud. For Israels born har forlate pakta di, rive ned altara dine og drepe profetane dine med sverd. Eg åleine er att, og no vil dei ta livet mitt.» 11Herren sa: «Gå ut og stå på fjellet for Herrens andlet.» Og sjå, Herren gjekk forbi. Ein stor og kraftig vind reiv sund fjell og knuste steinar framfor Herren, men Herren var ikkje i vinden. Etter vinden kom eit jordskjelv, men Herren var ikkje i jordskjelvet. 12Etter jordskjelvet kom ein eld, men Herren var ikkje i elden. Og etter elden kom lyden av ei mild susing. 13Då Elia høyrde det, dekte han andletet med kappa si, gjekk ut og stod i opninga til hola. Då kom ei røyst til han og sa: «Kva gjer du her, Elia?»
eller
Apostlane
Paulus' forsvarstale
Apg 24,10-21
24:10Då gav landshovdingen teikn til Paulus om at han kunne tala, og Paulus svara: «Eg veit at du i mange år har vore dommar for dette folket, og difor forsvarar eg meg med godt mot. 11Du kan sjølv få stadfesta at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg drog opp til Jerusalem for å tilbe. 12Dei fann meg ikkje i tempelet medan eg diskuterte med nokon eller samla ei folkemengd, verken i synagogane eller andre stader i byen. 13Dei kan heller ikkje prova for deg det dei no skuldar meg for. 14Men dette vedkjenner eg for deg: Etter Vegen, som dei kallar ei sekt, tener eg våre fedrar sin Gud. Eg trur alt som står skrive i lova og profetane. 15Eg har det same håpet til Gud som dei sjølve har, at det skal koma ei oppstode for både rettferdige og urettferdige. 16Difor legg eg alltid vinn på å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å bringa almisser til folket mitt og bera fram offer. 18Under dette fann dei meg i tempelet etter at eg hadde reinsa meg – utan folkemengd og utan uro. 19Men nokre jødar frå Asia-provinsen burde ha vore her framfor deg for å koma med skuldingar, om dei hadde noko imot meg. 20Eller lat desse sjølve seia kva urett dei fann då eg stod framfor Rådet, 21anna enn dette eine eg ropa ut medan eg stod mellom dei: 'Det er for oppstoda av dei døde eg står for retten hjå dykk i dag.'»
Brev
Ånden er sannheten
1Joh 5,6-12
5:6Han er den som kom med vatn og blod, Jesus Kristus – ikkje berre med vatnet, men med vatnet og blodet. Og Anden er den som vitnar, for Anden er sanninga. 7For det er tre som vitnar: 8Anden, vatnet og blodet – og desse tre er sameinte. 9Dersom vi tek imot vitnemålet frå menneske, så er vitnemålet frå Gud større. For dette er Guds vitnemål, at han har vitna om Son sin. 10Den som trur på Guds Son, har vitnemålet i seg sjølv. Den som ikkje trur Gud, har gjort han til løgnar, fordi han ikkje har trudd på det vitnemålet Gud har gjeve om Son sin. 11Og dette er vitnemålet: Gud har gjeve oss evig liv, og dette livet er i Son hans. 12Den som har Sonen, har livet. Den som ikkje har Guds Son, har ikkje livet.
Evangelium
Når sannhetens Ånd kommer
Joh 16,12-15
16:12Eg har enno mykje å seia dykk, men de kan ikkje bera det no. 13Men når han kjem, Sanningsanden, skal han leia dykk fram til heile sanninga. For han skal ikkje tala av seg sjølv, men det han høyrer, skal han tala, og det som skal koma, skal han forkynna for dykk. 14Han skal æra meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynna det for dykk. 15Alt det Faderen har, er mitt. Difor sa eg at han tek av det som er mitt, og forkynner det for dykk.