Jaddai var en av israelittene som hadde tatt seg fremmede (ikke-jødiske) hustruer under tiden etter eksilet i Babylon. Han er nevnt i Esras bok som en av dem som gikk med på å sende bort sine fremmede hustruer for å adlyde Guds lov og rense folket fra blandede ekteskap.
Nøkkelhendingar
Nevnt blant dem som hadde tatt fremmede hustruer
Jaddai er nevnt i listen over israelitter som hadde giftet seg med kvinner fra fremmede folkeslag, noe som var i strid med Guds lov.
1Medan Esra bad og vedkjende syndene, gråtande og kastande seg ned framfor Guds hus, samla det seg ei stor mengd frå Israel kring han, både menn, kvinner og born. Folket gret sårt.
2Då tok Sjekanja, son til Jehiel, av Elam-sønene, til orde og sa til Esra: «Vi har vore trulause mot vår Gud og har gifta oss med framande kvinner frå folka i landet. Men endå er det von for Israel i denne saka.
3Lat oss no gjera ei pakt med vår Gud om å senda bort alle desse kvinnene og borna deira, etter råd frå Herren og frå dei som skjelv for vår Guds bod. Lat det bli gjort etter lova.
16Men dei heimkomne gjorde som det var sagt. Esra, presten, skilde ut menn som var leiarar for familiane, alle nemnde med namn. Den første dagen i den tiande månaden tok dei til med gransking av saka.