Jeftas datter var det eneste barnet til dommeren Jefta. Hun ble ofret som følge av farens uoverveide løfte til Gud etter seieren over ammonittene. Hennes historie er et tragisk eksempel på konsekvensene av ukloke løfter og hennes egen aksept av farens ed.
Før slaget mot ammonittene avla Jefta et løfte om å ofre det første som møtte ham fra hans hus dersom han vant. Dette løftet skulle få tragiske konsekvenser.
31så skal den som kjem ut av døra i huset mitt og møter meg når eg kjem velberga heim frå ammonittane, høyra Herren til, og eg skal ofra vedkomande som brennoffer.»
34Då Jefta kom heim til Mispa, til huset sitt, kom dottera hans ut og møtte han med handtrommer og dans. Ho var einaste barnet hans; han hadde korkje son eller dotter utanom henne.
35Då han såg henne, reiv han sund kleda sine og sa: «Å, dottera mi! Du har bøygd meg heilt ned! Du har vorte mi ulukke! For eg har opna munnen min for Herren, og eg kan ikkje ta det tilbake.»
Med bemerkelsesverdig mot aksepterte hun farens løfte og ba kun om to måneder for å vandre i fjellene og sørge over sin jomfrudom sammen med sine venninner.
36Ho sa til han: «Far min, har du opna munnen din for Herren, så gjer med meg det du har lova, sidan Herren har gjeve deg hemn over fiendane dine, ammonittane.»
39Då to månader var gått, kom ho tilbake til far sin, og han gjorde med henne som han hadde lova. Ho hadde aldri vore saman med nokon mann. Det vart ein skikk i Israel