Heim Personar Job Job var en rettferdig og gudfryktig mann fra landet Us som Gud tillot Satan å prøve. Han mistet alt - barn, rikdom og helse - men forbannet ikke Gud. Etter å ha kjempet med lidelsens problem og møtt Gud i stormen, ble han gjenopprettet med dobbelt så mye som før.
Nøkkelhendingar Job var ulastelig og rettskaffen, han fryktet Gud og holdt seg borte fra alt ondt. Han var den rikeste mannen i Østen.
1 Det var ein mann i landet Us som heitte Job. Han var ein uklanderleg og rettskaffen mann som frykta Gud og heldt seg borte frå det vonde. hebr אִ֛ישׁ הָיָ֥ה בְאֶֽרֶץ־ע֖וּץ אִיּ֣וֹב שְׁמ֑וֹ וְהָיָ֣ה ׀ הָאִ֣ישׁ הַה֗וּא תָּ֧ם וְיָשָׁ֛ר וִירֵ֥א אֱלֹהִ֖ים וְסָ֥ר מֵרָֽע׃
2 Han fekk sju søner og tre døtrer. hebr וַיִּוָּ֥לְדוּ ל֛וֹ שִׁבְעָ֥ה בָנִ֖ים וְשָׁל֥וֹשׁ בָּנֽוֹת׃
3 Han eigde sju tusen sauer, tre tusen kamelar, fem hundre par oksar og fem hundre eselhopper, og han hadde svært mange tenarar. Denne mannen var den største av alle i Austen. hebr וַיְהִ֣י מִ֠קְנֵהוּ שִֽׁבְעַ֨ת אַלְפֵי־צֹ֜אן וּשְׁלֹ֧שֶׁת אַלְפֵ֣י גְמַלִּ֗ים וַחֲמֵ֨שׁ מֵא֤וֹת צֶֽמֶד־בָּקָר֙ וַחֲמֵ֣שׁ מֵא֣וֹת אֲתוֹנ֔וֹת וַעֲבֻדָּ֖ה רַבָּ֣ה מְאֹ֑ד וַיְהִי֙ הָאִ֣ישׁ הַה֔וּא גָּד֖וֹל מִכָּל־בְּנֵי־קֶֽדֶם׃
Satan hevdet at Job bare tjente Gud for velsignelsenes skyld. Gud tillot Satan å prøve ham.
9 Satan svara Herren: «Er det utan grunn at Job fryktar Gud? hebr וַיַּ֧עַן הַשָּׂטָ֛ן אֶת־יְהוָ֖ה וַיֹּאמַ֑ר הַֽחִנָּ֔ם יָרֵ֥א אִיּ֖וֹב אֱלֹהִֽים׃
10 Har ikkje du verna han og huset hans og alt han eig på alle kantar? Du har velsigna arbeidet hans, og buskapen hans breier seg utover landet. hebr הֲלֹֽא־*את **אַ֠תָּה שַׂ֣כְתָּ בַעֲד֧וֹ וּבְעַד־בֵּית֛וֹ וּבְעַ֥ד כָּל־אֲשֶׁר־ל֖וֹ מִסָּבִ֑יב מַעֲשֵׂ֤ה יָדָיו֙ בֵּרַ֔כְתָּ וּמִקְנֵ֖הוּ פָּרַ֥ץ בָּאָֽרֶץ׃
11 Men rett ut handa di og rør ved alt han eig, så skal han sannelig forbanne deg rett opp i andletet ditt.» hebr וְאוּלָם֙ שְֽׁלַֽח־נָ֣א יָֽדְךָ֔ וְגַ֖ע בְּכָל־אֲשֶׁר־ל֑וֹ אִם־לֹ֥א עַל־פָּנֶ֖יךָ יְבָרֲכֶֽךָּ׃
12 Herren sa til Satan: «Sjå, alt han eig er i di hand. Men legg ikkje hand på han sjølv.» Så gjekk Satan bort frå Herrens andlet. hebr וַיֹּ֨אמֶר יְהוָ֜ה אֶל־הַשָּׂטָ֗ן הִנֵּ֤ה כָל־אֲשֶׁר־לוֹ֙ בְּיָדֶ֔ךָ רַ֣ק אֵלָ֔יו אַל־תִּשְׁלַ֖ח יָדֶ֑ךָ וַיֵּצֵא֙ הַשָּׂטָ֔ן מֵעִ֖ם פְּנֵ֥י יְהוָֽה׃
På én dag mistet Job alle sine barn og all sin rikdom. Han sa: 'Herren ga, Herren tok, lovet være Herrens navn.'
18 Medan han endå tala, kom ein annan og sa: «Sønene og døtrene dine sat og åt og drakk vin heime hos den eldste broren sin. hebr עַ֚ד זֶ֣ה מְדַבֵּ֔ר וְזֶ֖ה בָּ֣א וַיֹּאמַ֑ר בָּנֶ֨יךָ וּבְנוֹתֶ֤יךָ אֹֽכְלִים֙ וְשֹׁתִ֣ים יַ֔יִן בְּבֵ֖ית אֲחִיהֶ֥ם הַבְּכֽוֹר׃
19 Då kom det ein kraftig vind frå øydemarka og trefte dei fire hjørna på huset. Det rasa saman over dei unge og dei døydde. Eg var den einaste som slapp unna for å fortelje deg det.» hebr וְהִנֵּה֩ ר֨וּחַ גְּדוֹלָ֜ה בָּ֣אָה ׀ מֵעֵ֣בֶר הַמִּדְבָּ֗ר וַיִּגַּע֙ בְּאַרְבַּע֙ פִּנּ֣וֹת הַבַּ֔יִת וַיִּפֹּ֥ל עַל־הַנְּעָרִ֖ים וַיָּמ֑וּתוּ וָאִמָּ֨לְטָ֧ה רַק־אֲנִ֛י לְבַדִּ֖י לְהַגִּ֥יד לָֽךְ׃
20 Då reiste Job seg, reiv sund kappa si og raka hovudet sitt. Så kasta han seg ned på jorda og tilbad. hebr וַיָּ֤קָם אִיּוֹב֙ וַיִּקְרַ֣ע אֶת־מְעִל֔וֹ וַיָּ֖גָז אֶת־רֹאשׁ֑וֹ וַיִּפֹּ֥ל אַ֖רְצָה וַיִּשְׁתָּֽחוּ׃
21 Han sa: «Naken kom eg frå mors liv, og naken skal eg vende attende. Herren gav, og Herren tok. Velsigna vere Herrens namn!» hebr וַיֹּאמֶר֩ עָרֹ֨ם *יצתי **יָצָ֜אתִי מִבֶּ֣טֶן אִמִּ֗י וְעָרֹם֙ אָשׁ֣וּב שָׁ֔מָה יְהוָ֣ה נָתַ֔ן וַיהוָ֖ה לָקָ֑ח יְהִ֛י שֵׁ֥ם יְהוָ֖ה מְבֹרָֽךְ׃
22 Trass i alt dette synda ikkje Job, og han la ikkje noko usømeleg på Gud. hebr בְּכָל־זֹ֖את לֹא־חָטָ֣א אִיּ֑וֹב וְלֹא־נָתַ֥ן תִּפְלָ֖ה לֵאלֹהִֽים׃ פ
Satan slo Job med vonde byller. Hans kone sa: 'Forbann Gud og dø!' Men Job svarte: 'Skal vi bare ta imot det gode fra Gud?'
7 Så gjekk Satan bort frå Herrens åsyn og slo Job med vonde byllar frå fotsåla til hovudissen. hebr וַיֵּצֵא֙ הַשָּׂטָ֔ן מֵאֵ֖ת פְּנֵ֣י יְהוָ֑ה וַיַּ֤ךְ אֶת־אִיּוֹב֙ בִּשְׁחִ֣ין רָ֔ע מִכַּ֥ף רַגְל֖וֹ *עד **וְעַ֥ד קָדְקֳדֽוֹ׃
8 Då tok han eit potteskår og skrapa seg med det medan han sat midt i oska. hebr וַיִּֽקַּֽח־ל֣וֹ חֶ֔רֶשׂ לְהִתְגָּרֵ֖ד בּ֑וֹ וְה֖וּא יֹשֵׁ֥ב בְּתוֹךְ־הָאֵֽפֶר׃
9 Kona hans sa til han: «Held du framleis fast på uskulda di? Forbann Gud og døy!» hebr וַתֹּ֤אמֶר לוֹ֙ אִשְׁתּ֔וֹ עֹדְךָ֖ מַחֲזִ֣יק בְּתֻמָּתֶ֑ךָ בָּרֵ֥ךְ אֱלֹהִ֖ים וָמֻֽת׃
10 Men han sa til henne: «Du talar som ei av dei dåraktige kvinnene. Skal vi ta imot det gode frå Gud og ikkje ta imot det vonde?» I alt dette synda ikkje Job med leppene sine. hebr וַיֹּ֣אמֶר אֵלֶ֗יהָ כְּדַבֵּ֞ר אַחַ֤ת הַנְּבָלוֹת֙ תְּדַבֵּ֔רִי גַּ֣ם אֶת־הַטּ֗וֹב נְקַבֵּל֙ מֵאֵ֣ת הָאֱלֹהִ֔ים וְאֶת־הָרָ֖ע לֹ֣א נְקַבֵּ֑ל בְּכָל־זֹ֛את לֹא־חָטָ֥א אִיּ֖וֹב בִּשְׂפָתָֽיו׃ פ
Gud talte til Job fra stormen og åpenbarte sin majestet. Job omvendte seg og ble gjenopprettet med dobbelt så mye.
1 Då svara Herren Job ut frå stormen og sa: hebr וַיַּֽעַן־יְהוָ֣ה אֶת־אִ֭יּוֹב *מנ[c] *הסערה **מִ֥ן ׀ **הַסְּעָרָ֗ה וַיֹּאמַֽר׃
2 Kven er dette som formørkar rådet med ord utan kunnskap? hebr מִ֤י זֶ֨ה ׀ מַחְשִׁ֖יךְ עֵצָ֥ה בְמִלִּ֗ין בְּֽלִי־דָֽעַת׃
3 Spenn no beltet om livet som ein mann! Eg vil spørja deg, og du skal svara meg. hebr אֱזָר־נָ֣א כְגֶ֣בֶר חֲלָצֶ֑יךָ וְ֝אֶשְׁאָלְךָ֗ וְהוֹדִיעֵֽנִי׃
4 Kvar var du då eg la grunnvollen til jorda? Sei fram, om du har forstand! hebr אֵיפֹ֣ה הָ֭יִיתָ בְּיָסְדִי־אָ֑רֶץ הַ֝גֵּ֗ד אִם־יָדַ֥עְתָּ בִינָֽה׃
5 Eg hadde berre høyrt om deg med øyra mine, men no har auga mitt sett deg. hebr לְשֵֽׁמַע־אֹ֥זֶן שְׁמַעְתִּ֑יךָ וְ֝עַתָּ֗ה עֵינִ֥י רָאָֽתְךָ׃
6 Difor tek eg det tilbake og angrar i støv og oske. hebr עַל־כֵּ֭ן אֶמְאַ֣ס וְנִחַ֑מְתִּי עַל־עָפָ֥ר וָאֵֽפֶר׃ פ
10 Herren vende lagnaden til Job då han bad for venene sine, og Herren gav Job det dobbelte av alt han hadde hatt før. hebr וַֽיהוָ֗ה שָׁ֚ב אֶת־*שבית **שְׁב֣וּת אִיּ֔וֹב בְּהִֽתְפַּֽלְל֖וֹ בְּעַ֣ד רֵעֵ֑הוּ וַ֧יֹּסֶף יְהוָ֛ה אֶת־כָּל־אֲשֶׁ֥ר לְאִיּ֖וֹב לְמִשְׁנֶֽה׃
12 Herren velsigna den siste tida til Job meir enn den første. Han fekk fjorten tusen sauer, seks tusen kamelar, tusen par oksar og tusen eselhopper. hebr וַֽיהוָ֗ה בֵּרַ֛ךְ אֶת־אַחֲרִ֥ית אִיּ֖וֹב מֵרֵאשִׁת֑וֹ וַֽיְהִי־ל֡וֹ אַרְבָּעָה֩ עָשָׂ֨ר אֶ֜לֶף צֹ֗אן וְשֵׁ֤שֶׁת אֲלָפִים֙ גְּמַלִּ֔ים וְאֶֽלֶף־צֶ֥מֶד בָּקָ֖ר וְאֶ֥לֶף אֲתוֹנֽוֹת׃