Maas (også skrevet Maaseía) er et navn som forekommer flere ganger i Det gamle testamentet, særlig i forbindelse med tilbakevendingen fra eksilet i Babylon. Han er blant levittene og prestene som tjenestegjorde i tempelet etter gjenoppbyggingen, og deltok aktivt i reformene under Esra og Nehemja. Navnet betyr 'Herrens verk' og bæres av flere personer som var involvert i tilbedelse, lovprisning og åndelig fornyelse i det gjenreiste Israel.
Nøkkelhendingar
Blant dem som hadde tatt fremmede hustruer
Maas var blant prestene som hadde tatt fremmede hustruer og som forpliktet seg til å sende dem bort under Esras reform.
18Mellom sønene til prestane vart det funne nokre som hadde gifta seg med framande kvinner: Av sønene til Josva, son til Josadak, og brørne hans: Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.
4Esra, den skriftlærde, stod på ein talarstol av tre som dei hadde laga til dette føremålet. Ved sida av han stod Mattitja, Sjema, Anaja, Uria, Hilkia og Maaseja på høgre side, og på venstre side stod Pedaja, Misjael, Malkia, Hasjum, Hasjbaddana, Sakarja og Mesjullam.
7Jesua, Bani, Sjerebja, Jamin, Akkub, Sjabbetai, Hodia, Maaseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan og Pelaja, som var levittar, hjelpte folket til å forstå lova medan folket vart ståande på plassen sin.