Mattitja var en levitt som tjente i tempelet etter tilbakekomsten fra eksilet i Babylon. Han er nevnt i flere sammenhenger i Esras og Nehemjas bøker, blant annet som en av dem som spilte musikk ved innvielsen av Jerusalems mur, og som en av dem som hadde tatt fremmede hustruer og måtte sende dem bort. Navnet betyr 'Herrens gave' og var vanlig blant levitter og prester i denne perioden.
Nøkkelhendingar
Nevnt blant levittene som tok fremmede hustruer
Mattitja var en av prestene som hadde tatt fremmede hustruer under eksilet og som måtte skille seg fra dem i tråd med Esras reformer.
Mattitja sto ved Esras høyre side da han leste loven for folket ved Vannporten, og var vitne til denne viktige begivenheten i Israels åndelige fornyelse.
4Esra, den skriftlærde, stod på ein talarstol av tre som dei hadde laga til dette føremålet. Ved sida av han stod Mattitja, Sjema, Anaja, Uria, Hilkia og Maaseja på høgre side, og på venstre side stod Pedaja, Misjael, Malkia, Hasjum, Hasjbaddana, Sakarja og Mesjullam.
18Saman med dei var brørne deira av andre rang: Sakarja, Ben, Jaasiel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Benaja, Maaseja, Mattitja, Elifelehu, Mikneja, Obed-Edom og Jeiel, som var dørvaktarar.