Sjebanja var en levitt som levde i tiden etter eksilet og var aktiv i det åndelige fornyelsesarbeidet under Nehemja. Han deltok i den offentlige bønnen og bekjennelsen til Gud, og var blant dem som forseglet pakten om troskap mot Herrens lov. Navnet Sjebanja bæres av flere personer i Det gamle testamentet, men de mest fremtredende er knyttet til tilbedelse og paktsinngåelse i Nehemjas tid.
Nøkkelhendingar
Offentlig bønn og bekjennelse
Sjebanja var blant levittene som ropte med høy røst til Herren sin Gud under den store bønne- og fastesamlingen i Jerusalem.
5Levittane Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabnja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petahja sa: «Reis dykk og lova Herren, dykkar Gud, frå æve til æve! Lova vere ditt herlege namn, som er opphøgt over all velsigning og lovsong!»
6«Du åleine er Herren. Du har skapt himmelen, himlane sine himlar og heile himmelhæren, jorda og alt som er på henne, hava og alt som er i dei. Du gjev liv til alt dette, og himmelhæren tilbed deg.
8Du fann at hjartet hans var trufast for deg, og du gjorde ei pakt med han om å gje landet åt kanaanearane, hetittane, amorittane, perisittane, jebusittane og girgasjittane – å gje det til ætta hans. Og du heldt ordet ditt, for du er rettferdig.
Sjebanja og de andre som forseglet pakten forpliktet seg til å holde Guds bud, forskrifter og lover, og til ikke å gi sine døtre til de fremmede folkene.
29Resten av folket – prestane, levittane, portvaktarane, songarane, tempeltenarane og alle som hadde skilt seg frå folka i landa og slutta seg til Guds lov – saman med konene, sønene og døtrene sine, alle som var gamle nok til å forstå,
30slutta seg til brørne sine, dei fremste blant dei, og gjekk inn under ei forbanning og ein eid om å leva etter Guds lov, som vart gjeven gjennom Moses, Guds tenar, og om å halda og følgja alle boda til Herren, vår Herre, og hans forskrifter og lover.