Sjetam var en levitt som nevnes i Esras bok i forbindelse med tilbakevendingen fra eksilet i Babylon. Han var blant dem som ble funnet å ha tatt seg en fremmed hustru, og som forpliktet seg til å sende henne bort i samsvar med Esras reformer for å bevare folkets renhet og troskap mot pakten med Gud.
Esra ledet en stor reformbevegelse der folket bekjente sin synd med å ha giftet seg med kvinner fra fremmede folkeslag, og Sjetam var blant dem som ble berørt.
1Medan Esra bad og vedkjende syndene, gråtande og kastande seg ned framfor Guds hus, samla det seg ei stor mengd frå Israel kring han, både menn, kvinner og born. Folket gret sårt.
2Då tok Sjekanja, son til Jehiel, av Elam-sønene, til orde og sa til Esra: «Vi har vore trulause mot vår Gud og har gifta oss med framande kvinner frå folka i landet. Men endå er det von for Israel i denne saka.
3Lat oss no gjera ei pakt med vår Gud om å senda bort alle desse kvinnene og borna deira, etter råd frå Herren og frå dei som skjelv for vår Guds bod. Lat det bli gjort etter lova.
Hele folket ble kalt sammen til Jerusalem for å ta stilling til spørsmålet om de fremmede hustruene, og det ble besluttet at de skulle skilles fra dem.
9Innan tre dagar hadde alle mennene frå Juda og Benjamin samla seg i Jerusalem. Det var den tjuande dagen i den niande månaden. Heile folket sat på plassen framfor Guds hus, skjelvande på grunn av saka og på grunn av regnet.
Det ble nedsatt en kommisjon som gransket alle tilfeller av ekteskap med fremmede kvinner, og Sjetam var blant dem som ble undersøkt og funnet skyldig.
16Men dei heimkomne gjorde som det var sagt. Esra, presten, skilde ut menn som var leiarar for familiane, alle nemnde med namn. Den første dagen i den tiande månaden tok dei til med gransking av saka.