Guds trofasthet
Guds trofasthet er ankeret for vår tro. Han holder sine løfter, svikter aldri og forandres ikke. Gjennom hele Bibelen ser vi at selv når mennesker svikter, forblir Gud trofast. Hans nåde er ny hver morgen.
Trofast fra slekt til slekt
Guds trofasthet strekker seg gjennom alle generasjoner.
5For HERREN er god, hans miskunn varer til evig tid, og hans truskap frå slekt til slekt.
כִּי־ט֣וֹב יְ֭הֹוָה לְעוֹלָ֣ם חַסְדּ֑וֹ וְעַד־דֹּ֥ר וָ֝דֹ֗ר אֱמוּנָתֽוֹ׃
90Din truskap varer frå slekt til slekt. Du grunnfeste jorda, og ho står fast.
לְדֹ֣ר וָ֭דֹר אֱמֽוּנָתֶ֑ךָ כּוֹנַ֥נְתָּ אֶ֝֗רֶץ וַֽתַּעֲמֹֽד׃
22Herrens miskunn tek aldri slutt, hans nåde tek ikkje ende.
חַֽסְדֵ֤י יְהוָה֙ כִּ֣י לֹא־תָ֔מְנוּ כִּ֥י לֹא־כָל֖וּ רַחֲמָֽיו׃
23Ho er ny kvar morgon, stor er din truskap.
חֲדָשִׁים֙ לַבְּקָרִ֔ים רַבָּ֖ה אֱמוּנָתֶֽךָ׃
Han holder sine løfter
Ikke ett ord av Guds løfter faller til jorden.
43Slik gav Herren Israel heile det landet han med eid hadde lova å gje fedrane deira. Dei tok det i eige og busette seg der.
וַיִ[t]תֵּ֤ן יְהוָה֙ לְיִשְׂרָאֵ֔ל אֶת־כָּ֨[c]ל־הָאָ֔רֶץ אֲשֶׁ֥ר נִשְׁבַּ֖ע לָתֵ֣ת לַאֲבוֹתָ֑ם וַיִּרָשׁ֖וּהָ וַיֵּ֥שְׁבוּ בָֽהּ׃
45Ikkje eitt ord svikta av alt det gode Herren hadde lova Israels hus. Alt gjekk i oppfylling.
לֹֽא־נָפַ֣ל דָּבָ֔ר מִכֹּל֙ הַדָּבָ֣ר הַטּ֔וֹב אֲשֶׁר־דִּבֶּ֥ר יְהוָ֖ה אֶל־בֵּ֣ית יִשְׂרָאֵ֑ל הַכֹּ֖ל בָּֽא׃ פ
14Sjå, i dag går eg den vegen alt som lever må gå. De veit i heile dykkar hjarte og i heile dykkar sjel at ikkje eitt ord har svikta av alle dei gode orda som Herren, dykkar Gud, har tala til dykk. Alt har gått i oppfylling for dykk, ikkje eitt ord har svikta.
וְהִנֵּ֨ה אָנֹכִ֤י הוֹלֵךְ֙ הַיּ֔וֹם בְּדֶ֖רֶךְ כָּל־הָאָ֑רֶץ וִידַעְתֶּ֞ם בְּכָל־לְבַבְכֶ֣ם וּבְכָל־נַפְשְׁכֶ֗ם כִּ֣י לֹֽא־נָפַל֩ דָּבָ֨ר אֶחָ֜ד מִכֹּ֣ל ׀ הַדְּבָרִ֣ים הַטּוֹבִ֗ים אֲשֶׁ֨ר דִּבֶּ֜ר יְהוָ֤ה אֱלֹהֵיכֶם֙ עֲלֵיכֶ֔ם הַכֹּל֙ בָּ֣אוּ לָכֶ֔ם לֹֽא־נָפַ֥ל מִמֶּ֖נּוּ דָּבָ֥ר אֶחָֽד׃
20For alle Guds lovnader har fått sitt «ja» i han. Difor seier vi òg «amen» gjennom han, Gud til ære ved oss.
ὅσαι γὰρ ἐπαγγελίαι θεοῦ, ἐν αὐτῷ τὸ Ναί· ⸀διὸ καὶ ⸂διʼ αὐτοῦ⸃ τὸ Ἀμὴν τῷ θεῷ πρὸς δόξαν διʼ ἡμῶν.
Trofast selv når vi svikter
Selv om vi er troløse, forblir Gud trofast.
11Dette ordet er truverdig: Har vi døydd med han, skal vi òg leva med han.
πιστὸς ὁ λόγος· εἰ γὰρ συναπεθάνομεν, καὶ συζήσομεν·
12Held vi ut, skal vi òg råda saman med han. Fornektar vi han, skal han òg fornekta oss.
εἰ ὑπομένομεν, καὶ συμβασιλεύσομεν· εἰ ⸀ἀρνησόμεθα, κἀκεῖνος ἀρνήσεται ἡμᾶς·
13Er vi trulause, så er han trufast, for han kan ikkje fornekta seg sjølv.
εἰ ἀπιστοῦμεν, ἐκεῖνος πιστὸς μένει· ⸀ἀρνήσασθαι ἑαυτὸν οὐ δύναται.
3Kva så? Om somme var trulause, vil då deira truløyse gjera Guds truskap til inkjes?
τί γάρ; εἰ ἠπίστησάν τινες, μὴ ἡ ἀπιστία αὐτῶν τὴν πίστιν τοῦ θεοῦ καταργήσει;
4På ingen måte! Lat Gud vera sannferdig, om så kvart menneske er ein løgnar, som det står skrive: «Så du kan ha rett i dine ord og vinna når du vert dømd.»
μὴ γένοιτο· γινέσθω δὲ ὁ θεὸς ἀληθής, πᾶς δὲ ἄνθρωπος ψεύστης, ⸀καθὼς γέγραπται· Ὅπως ἂν δικαιωθῇς ἐν τοῖς λόγοις σου καὶ ⸀νικήσεις ἐν τῷ κρίνεσθαί σε.
2Om HERRENs nåde vil eg syngja til evig tid. Frå slekt til slekt vil eg forkynna din truskap med munnen min.
חַֽסְדֵ֣י יְ֭הוָה עוֹלָ֣ם אָשִׁ֑ירָה לְדֹ֥ר וָדֹ֓ר ׀ אוֹדִ֖יעַ אֱמוּנָתְךָ֣ בְּפִֽי׃
33då vil eg straffa brotet deira med stav og synda deira med plager.
וּפָקַדְתִּ֣י בְשֵׁ֣בֶט פִּשְׁעָ֑ם וּבִנְגָעִ֥ים עֲוֺנָֽם׃
34Men nåden min vil eg ikkje ta frå han, og eg vil ikkje svika min truskap.
וְ֭חַסְדִּי לֹֽא־אָפִ֣יר מֵֽעִמּ֑וֹ וְלֹֽא־אֲ֝שַׁקֵּ֗ר בֶּאֱמוּנָתִֽי׃
Trofast i prøvelser
Gud er trofast og vil ikke la oss fristes over evne.
13Ingen freisting har kome over dykk som ikkje menneske kan tola. Og Gud er trufast; han vil ikkje la dykk verta freista over evne, men saman med freistinga vil han òg gje ein utveg, så de kan halda ut.
πειρασμὸς ὑμᾶς οὐκ εἴληφεν εἰ μὴ ἀνθρώπινος· πιστὸς δὲ ὁ θεός, ὃς οὐκ ἐάσει ὑμᾶς πειρασθῆναι ὑπὲρ ὃ δύνασθε, ἀλλὰ ποιήσει σὺν τῷ πειρασμῷ καὶ τὴν ἔκβασιν τοῦ ⸀δύνασθαι ὑπενεγκεῖν.
24Trufast er han som kallar dykk, han skal òg gjera det.
πιστὸς ὁ καλῶν ὑμᾶς, ὃς καὶ ποιήσει.
23Lat oss halda urokkeleg fast på vedkjenninga av vona, for han som gav lovnaden, er trufast.
κατέχωμεν τὴν ὁμολογίαν τῆς ἐλπίδος ἀκλινῆ, πιστὸς γὰρ ὁ ἐπαγγειλάμενος·
Pris hans trofasthet
Salmene er fulle av lovprisning for Guds trofasthet.
6Herre, di miskunn når til himmelen, din truskap til skyene.
יְ֭הוָה בְּהַשָּׁמַ֣יִם חַסְדֶּ֑ךָ אֱ֝מֽוּנָתְךָ֗ עַד־שְׁחָקִֽים׃
7Di rettferd er som dei mektige fjella, dine dommar er som det store djupet. Menneske og dyr frelser du, Herre.
צִדְקָֽתְךָ֨ ׀ כְּֽהַרְרֵי־אֵ֗ל מִ֭שְׁפָּטֶךָ תְּה֣וֹם רַבָּ֑ה אָ֤דָֽם־וּבְהֵמָ֖ה תוֹשִׁ֣יעַ יְהוָֽה׃
10Eg vil takka deg mellom folka, Herren. Eg vil lovsynga deg mellom nasjonane.
אוֹדְךָ֖ בָעַמִּ֥ים ׀ אֲדֹנָ֑י אֲ֝זַמֶּרְךָ֗ בַּל־אֻמִּֽים׃
11For din nåde er stor, heilt opp til himmelen, og di sanning når til skyene.
כִּֽי־גָדֹ֣ל עַד־שָׁמַ֣יִם חַסְדֶּ֑ךָ וְֽעַד־שְׁחָקִ֥ים אֲמִתֶּֽךָ׃
2Det er godt å takka Herren og å lovsyngja ditt namn, du Høgste.
ט֗וֹב לְהֹד֥וֹת לַיהוָ֑ה וּלְזַמֵּ֖ר לְשִׁמְךָ֣ עֶלְיֽוֹן׃
3Å forkynna di miskunn om morgonen og din truskap om nettene.
לְהַגִּ֣יד בַּבֹּ֣קֶר חַסְֽדֶּ֑ךָ וֶ֝אֱמֽוּנָתְךָ֗ בַּלֵּילֽוֹת׃