OrdspråkeneKapittel 18

Den som skil seg ut, søkjer berre si eiga lyst; han set seg opp mot all god innsikt.
Den som isolerer seg, søker bare sine egne lyster; han setter seg opp mot all sunn fornuft.
Ein dåre har ikkje glede av forstand, men berre av å syna fram det som bur i hjartet hans.
En dåre bryr seg ikke om forstand, han vil bare lufte sine egne meninger.
Når den ugudelege kjem, kjem òg forakt, og med vanære følgjer skam.
Når den ugudelige kommer, følger også forakt, og med skam kommer hån.
Orda frå ein manns munn er djupe vatn, ei rennande bekk er kjelda til visdom.
Ordene fra en manns munn er som dype vann, en strømmende bekk, en kilde til visdom.
Det er ikkje godt å visa omsyn til den ugudelege og så nekta den rettferdige rett i dommen.
Det er ikke rett å vise partiskhet for den ugudelige, eller å bøye den rettferdiges sak i dommen.
Leppene til dåren fører han inn i strid, og munnen hans ropar på slag.
Dårens lepper fører ham inn i strid, og hans munn roper etter slag.
Munnen til dåren er til undergang for han, og leppene hans er ei snare for livet hans.
Dårens munn blir hans undergang, og hans lepper er en felle for hans sjel.
Orda til ein baksnakkar er som godbit; dei går ned i djupet av magen.
Sladderens ord er som lekkerbiskener, de synker ned i menneskets indre.
Den som er lat i arbeidet sitt, er bror til han som øydelegg.
Den som er lat i sitt arbeid, er bror til den som ødelegger.
Herrens namn er eit sterkt tårn; den rettferdige spring dit og er trygg.
Herrens navn er et sterkt tårn; den rettferdige løper dit og er trygg.
Rikdomen til den rike er som ein festningsby; i hans eigne tankar er den som ein høg mur.
Den rikes formue er som en befestet by, som en høy mur – i hans egen innbilning.
Før fallet er menneskehjartet hovmodig, men audmjukskap kjem før ære.
Før fallet blir menneskets hjerte hovmodig, men ydmykhet går foran ære.
Den som svarar før han har høyrt, det er dårskap og skam for han.
Den som svarer før han har hørt, det er dårskap og skam for ham.
Ånda til eit menneske kan halda ut sjukdom, men kven kan bera ei knust ånd?
Et menneskes ånd kan holde ut under sykdom, men hvem kan bære en knust ånd?
Eit forstandig hjarte skaffar seg kunnskap, og øyret til dei vise søkjer kunnskap.
Et forstandig hjerte skaffer seg kunnskap, og de vises ører søker etter kunnskap.
Ei gåve opnar dører for eit menneske og fører det fram for dei store.
En gave gjør rom for et menneske og fører ham fram for de store.
Den første i si sak synest ha rett, heilt til motparten kjem og granskar han.
Den som først legger fram sin sak, synes å ha rett, inntil motparten kommer og gransker ham.
Loddkasting gjer slutt på tvistar og skil mellom mektige partar.
Loddkasting gjør slutt på tvister og avgjør mellom mektige parter.
Ein bror som ein har synda mot, er vanskelegare å vinna enn ein festningsby, og tvistar er som bommen på eit slott.
En bror som er blitt krenket, er vanskeligere å vinne enn en festningsby, og krangler er som bommen på en borg.
Av frukta frå sin munn vert ein manns mage metta; han vert metta av det leppene hans gjev.
Av frukten fra sin munn blir et menneskes mage mettet; av det hans lepper bærer, blir han mettet.
Død og liv er i tungas makt, og dei som elskar henne, skal eta frukta hennar.
Død og liv er i tungens makt, de som elsker den, skal spise dens frukt.
Den som finn ei kone, finn noko godt og får velvilje frå Herren.
Den som finner en kone, finner noe godt og får velbehag fra Herren.
Den fattige talar med bøner, men den rike svarar hardt.
Den fattige taler med bønner, men den rike svarer hardt.
Den som har mange vener, kan koma til skade, men det finst ein ven som held seg nærare enn ein bror.
Den som har mange venner, kan gå til grunne, men det finnes en venn som holder seg nærmere enn en bror.