OrdspråkeneKapittel 18

Den som skil seg ut, søkjer berre si eiga lyst; han set seg opp mot all god innsikt.
Ein dåre har ikkje glede av forstand, men berre av å syna fram det som bur i hjartet hans.
Når den ugudelege kjem, kjem òg forakt, og med vanære følgjer skam.
Orda frå ein manns munn er djupe vatn, ei rennande bekk er kjelda til visdom.
Det er ikkje godt å visa omsyn til den ugudelege og så nekta den rettferdige rett i dommen.
Leppene til dåren fører han inn i strid, og munnen hans ropar på slag.
Munnen til dåren er til undergang for han, og leppene hans er ei snare for livet hans.
Orda til ein baksnakkar er som godbit; dei går ned i djupet av magen.
Den som er lat i arbeidet sitt, er bror til han som øydelegg.
Herrens namn er eit sterkt tårn; den rettferdige spring dit og er trygg.
Rikdomen til den rike er som ein festningsby; i hans eigne tankar er den som ein høg mur.
Før fallet er menneskehjartet hovmodig, men audmjukskap kjem før ære.
Den som svarar før han har høyrt, det er dårskap og skam for han.
Ånda til eit menneske kan halda ut sjukdom, men kven kan bera ei knust ånd?
Eit forstandig hjarte skaffar seg kunnskap, og øyret til dei vise søkjer kunnskap.
Ei gåve opnar dører for eit menneske og fører det fram for dei store.
Den første i si sak synest ha rett, heilt til motparten kjem og granskar han.
Loddkasting gjer slutt på tvistar og skil mellom mektige partar.
Ein bror som ein har synda mot, er vanskelegare å vinna enn ein festningsby, og tvistar er som bommen på eit slott.
Av frukta frå sin munn vert ein manns mage metta; han vert metta av det leppene hans gjev.
Død og liv er i tungas makt, og dei som elskar henne, skal eta frukta hennar.
Den som finn ei kone, finn noko godt og får velvilje frå Herren.
Den fattige talar med bøner, men den rike svarar hardt.
Den som har mange vener, kan koma til skade, men det finst ein ven som held seg nærare enn ein bror.