OrdspråkeneKapittel 31

Vis diktetAlfabetisk hyllest (v.10-31)

Et alfabetisk akrostisk dikt som beskriver en edel kvinne. Hvert vers begynner med en ny bokstav i det hebraiske alfabetet. Diktet priser flid, visdom, godhet og gudsfrykt.

Orda til Lemuel, kongen av Massa, det som mora hans lærte ham.
Ordene til kong Lemuel, et budskap som hans mor lærte ham:
Kva, son min? Kva, son av mitt morsliv? Kva, son av mine lovnader?
Hva, min sønn? Hva, du sønn av mitt morsliv? Hva, du sønn av mine løfter?
Gjev ikkje krafta di til kvinner, og vegane dine til dei som øydelegg kongar.
Gi ikke din kraft til kvinner, og gå ikke på veier som ødelegger konger.
Det sømer seg ikkje for kongar, Lemuel, det sømer seg ikkje for kongar å drikka vin, og ikkje for fyrstane å trå etter sterk drikk.
Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin, og ikke for fyrster å søke sterk drikk.
Elles kan dei drikka og gløyma det som er fastsett i lova, og vrenga retten for alle dei som lid.
For at han ikke skal drikke og glemme det som er fastsatt, og fordreie retten for alle de undertrykte.
Gjev sterk drikk til den som held på å gå til grunne, og vin til den som har det bittert i sjela.
Gi sterk drikk til den som holder på å gå til grunne, og vin til dem som har det bittert i sjelen.
Lat han drikka og gløyma fattigdomen sin, og ikkje lenger minnast nauda si.
La dem drikke og glemme sin fattigdom, og ikke lenger huske sin nød.
Opna munnen din for den stumme, for retten til alle dei som er i ferd med å forgå.
Åpne din munn for den stumme, for alle dem som er overlatt til seg selv.
Opna munnen din, døm rettferdig, og før saka for den fattige og trengande.
Åpne din munn, døm rettferdig, og forsvar den fattige og trengendes sak.
Ei dugande kone, kven kan finna henne? Verdien hennar er langt over perler.
En dyktig kvinne, hvem kan finne henne? Hun er langt mer verdt enn perler.
Mannen hennar lit fullt ut på henne, og han manglar ikkje vinning.
Hennes manns hjerte stoler på henne, og han mangler ikke utbytte.
Ho gjer han godt og ikkje vondt alle dagane i livet sitt.
Hun gjør ham godt og ikke ondt alle sine livs dager.
Ho søkjer ull og lin, og arbeider med villige hender.
Hun skaffer ull og lin, og arbeider med glade hender.
Ho er lik handelsskip, langvegsfrå hentar ho maten sin.
Hun er som kjøpmannens skip, hun henter sin mat langveisfra.
Ho står opp medan det enno er natt, og gjev mat til huslyden sin og oppgåver til tenestejentene sine.
Hun står opp mens det ennå er natt, og gir mat til sitt hus og oppgaver til sine tjenestepiker.
Ho tenkjer på ein åker og kjøper han, av frukta frå hendene sine plantar ho ein vingard.
Hun har en åker i tankene og kjøper den, med frukten av sine henders arbeid planter hun en vingård.
Ho bind opp om livet sitt med kraft og styrkjer armane sine.
Hun binder styrke om livet og gjør armene sterke.
Ho merkar at handelen hennar går godt, lampa hennar sloknar ikkje om natta.
Hun merker at hennes handel går godt, hennes lampe slukkes ikke om natten.
Ho retter hendene sine mot rokken, og fingrane hennar held om teinen.
Hun rekker hendene ut mot rokken, og fingrene hennes griper teinen.
Ho opnar handa si for den fattige og retter ut hendene sine til den trengande.
Hun åpner sin hånd for den fattige og rekker hendene ut til den trengende.
Ho er ikkje redd for snøen for huslyden sin, for heile huslyden hennar er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagenrødt.
Ho lagar tepper til seg sjølv, kleda hennar er av fint lin og purpur.
Hun lager tepper til seg selv, hun er kledd i fint lin og purpur.
Mannen hennar er kjend i byporten, der han sit saman med dei eldste i landet.
Hennes mann er kjent i byportene, når han sitter blant landets eldste.
Ho lagar linklede og sel dei, og leverer belte til kjøpmennene.
Hun lager linkjortler og selger dem, og leverer belter til kjøpmennene.
Styrke og verdigheit er kleda hennar, og ho ler mot dagen som kjem.
Styrke og verdighet er hennes kledning, og hun ler mot dagen som kommer.
Ho opnar munnen sin med visdom, og kjærleg rettleiing er på tunga hennar.
Hun åpner munnen med visdom, og kjærlig veiledning er på hennes tunge.
Ho held auge med korleis det går i huset hennar, og et ikkje latskaps brød.
Hun våker over alt som skjer i sitt hus, og spiser ikke latskaps brød.
Borna hennar reiser seg og prisar henne lukkeleg, og mannen hennar rosar henne:
Hennes barn reiser seg og kaller henne lykkelig, hennes mann lovpriser henne:
«Mange kvinner har vist seg dugande, men du overgår dei alle.»
«Mange døtre har vist dyktighet, men du overgår dem alle.»
Ynde er svik og venleik er fåfengd, men ei kvinne som fryktar Herren, ho skal prisast.
Ynde er bedrag og skjønnhet er forgjengelig, men en kvinne som frykter Herren, hun skal lovprises.
Gjev henne av frukta frå hendene hennar, og lat gjerningane hennar prisa henne i byportane.
Gi henne av frukten av hennes hender, og la hennes gjerninger rose henne i byportene.