FLOGVIT
Tema
.bible

OrdspråkeneKapittel 31

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeForkynneren →
Vis diktetAlfabetisk hyllest (v.10-31)

Et alfabetisk akrostisk dikt som beskriver en edel kvinne. Hvert vers begynner med en ny bokstav i det hebraiske alfabetet. Diktet priser flid, visdom, godhet og gudsfrykt.

א Hvem finner

En dyktig kvinne, hvem kan finne henne? Hun er langt mer verdt enn perler.

v.10

ב Mannens hjerte

Hennes manns hjerte stoler på henne, og han mangler ikke utbytte.

v.11

ג Hun gjør ham godt

Hun gjør ham godt og ikke ondt alle sine livs dager.

v.12

ד Ull og lin

Hun skaffer ull og lin, og arbeider med glade hender.

v.13

ה Som skip

Hun er som kjøpmannens skip, hun henter sin mat langveisfra.

v.14

ו Står tidlig opp

Hun står opp mens det ennå er natt, og gir mat til sitt hus og oppgaver til sine tjenestepiker.

v.15

ז Kjøper åker

Hun har en åker i tankene og kjøper den, med frukten av sine henders arbeid planter hun en vingård.

v.16

ח Spenner kraft

Hun binder styrke om livet og gjør armene sterke.

v.17

ט Merker at det går godt

Hun merker at hennes handel går godt, hennes lampe slukkes ikke om natten.

v.18

י Holder rokken

Hun rekker hendene ut mot rokken, og fingrene hennes griper teinen.

v.19

כ Åpner hånden

Hun åpner sin hånd for den fattige og rekker hendene ut til den trengende.

v.20

ל Frykter ikke snø

Hun frykter ikke snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagenrødt.

v.21

מ Lager tepper

Hun lager tepper til seg selv, hun er kledd i fint lin og purpur.

v.22

נ Mannen er kjent

Hennes mann er kjent i byportene, når han sitter blant landets eldste.

v.23

ס Lager linkjortler

Hun lager linkjortler og selger dem, og leverer belter til kjøpmennene.

v.24

ע Kraft og verdighet

Styrke og verdighet er hennes kledning, og hun ler mot dagen som kommer.

v.25

פ Åpner munnen

Hun åpner munnen med visdom, og kjærlig veiledning er på hennes tunge.

v.26

צ Følger med

Hun våker over alt som skjer i sitt hus, og spiser ikke latskaps brød.

v.27

ק Barna priser

Hennes barn reiser seg og kaller henne lykkelig, hennes mann lovpriser henne:

v.28

ר Mange dyktige

«Mange døtre har vist dyktighet, men du overgår dem alle.»

v.29

ש Gudsfrykt

Ynde er bedrag og skjønnhet er forgjengelig, men en kvinne som frykter Herren, hun skal lovprises.

v.30

ת Gi henne

Gi henne av frukten av hennes hender, og la hennes gjerninger rose henne i byportene.

v.31
Orda til Lemuel, kongen av Massa, det som mora hans lærte ham.
Kva, son min? Kva, son av mitt morsliv? Kva, son av mine lovnader?
Gjev ikkje krafta di til kvinner, og vegane dine til dei som øydelegg kongar.
Det sømer seg ikkje for kongar, Lemuel, det sømer seg ikkje for kongar å drikka vin, og ikkje for fyrstane å trå etter sterk drikk.
Elles kan dei drikka og gløyma det som er fastsett i lova, og vrenga retten for alle dei som lid.
Gjev sterk drikk til den som held på å gå til grunne, og vin til den som har det bittert i sjela.
Lat han drikka og gløyma fattigdomen sin, og ikkje lenger minnast nauda si.
Opna munnen din for den stumme, for retten til alle dei som er i ferd med å forgå.
Opna munnen din, døm rettferdig, og før saka for den fattige og trengande.
Ei dugande kone, kven kan finna henne? Verdien hennar er langt over perler.
Mannen hennar lit fullt ut på henne, og han manglar ikkje vinning.
Ho gjer han godt og ikkje vondt alle dagane i livet sitt.
Ho søkjer ull og lin, og arbeider med villige hender.
Ho er lik handelsskip, langvegsfrå hentar ho maten sin.
Ho står opp medan det enno er natt, og gjev mat til huslyden sin og oppgåver til tenestejentene sine.
Ho tenkjer på ein åker og kjøper han, av frukta frå hendene sine plantar ho ein vingard.
Ho bind opp om livet sitt med kraft og styrkjer armane sine.
Ho merkar at handelen hennar går godt, lampa hennar sloknar ikkje om natta.
Ho retter hendene sine mot rokken, og fingrane hennar held om teinen.
Ho opnar handa si for den fattige og retter ut hendene sine til den trengande.
Ho er ikkje redd for snøen for huslyden sin, for heile huslyden hennar er kledd i skarlagen.
Ho lagar tepper til seg sjølv, kleda hennar er av fint lin og purpur.
Mannen hennar er kjend i byporten, der han sit saman med dei eldste i landet.
Ho lagar linklede og sel dei, og leverer belte til kjøpmennene.
Styrke og verdigheit er kleda hennar, og ho ler mot dagen som kjem.
Ho opnar munnen sin med visdom, og kjærleg rettleiing er på tunga hennar.
Ho held auge med korleis det går i huset hennar, og et ikkje latskaps brød.
Borna hennar reiser seg og prisar henne lukkeleg, og mannen hennar rosar henne:
«Mange kvinner har vist seg dugande, men du overgår dei alle.»
Ynde er svik og venleik er fåfengd, men ei kvinne som fryktar Herren, ho skal prisast.
Gjev henne av frukta frå hendene hennar, og lat gjerningane hennar prisa henne i byportane.
←→