Adin
Stamfar for en israelittisk slekt som vendte tilbake fra eksilet
Adin er kjent som opphavet til en av de mange israelittiske slektene som vendte hjem fra Babylon til Juda etter det persiske rikets frigjøringspolitikk. Navnet hans opptrer i de sentrale listene over hjemvendte familier: Esras fortegnelse nevner 454 etterkommere som dro tilbake med Serubabel, mens Nehemjas parallelle oppregning teller 655 – en forskjell som gjenspeiler listenes komplekse tilblivelseshistorie. I en senere bølge av hjemvendelse fulgte ytterligere 50 menn under ledelse av Ebed, sønn av Jonatan. Slektens betydning i det gjenreiste samfunnet bekreftes ved at en representant for Adins hus var blant dem som beseglet den høytidelige pakten under Nehemja, en forpliktelse til å leve etter Guds torah, holde sabbaten og bevare fellesskapets integritet. Gjennom disse kildene fremstår Adins slekt som et konkret eksempel på hvordan genealogisk tilhørighet utgjorde selve grunnlaget for jødisk identitet og rettigheter i den ettereksilske perioden.
Nøkkelhendelser
Adins etterkommere i Serubabels karavane
454 av Adins etterkommere vendte tilbake fra Babylon til Jerusalem med Serubabel i den første hjemvendelsen etter det babylonske eksilet.
Registrering i Nehemjas fortegnelse
Adins slekt er oppført med 655 personer i Nehemjas parallelle fortegnelse over dem som vendte tilbake fra eksilet. Avviket fra Esras tall på 454 kan skyldes ulike tidspunkter for registrering eller variasjoner i manuskripttradisjonen.
Ytterligere etterkommere vender tilbake med Esra
En gruppe av Adins etterkommere, ledet av Ebed, sønn av Jonatan, vendte tilbake med Esra i en senere hjemvendelse. Denne gruppen besto av 50 menn.
Besegling av pakten
En representant for Adins slekt var blant lederne som beseglet pakten med Gud under Nehemjas ledelse, og forpliktet seg til å følge Guds lov, holde sabbaten og leve atskilt fra de omkringliggende folkeslagene.