FLOGVIT
.bible

EsraKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Dette er de fra provinsen som dro opp fra fangenskapet i eksil, de som Nebukadnesar, kongen av Babel, hadde ført bort til Babel. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
De kom sammen med Serubabel, Josva, Nehemja, Seraja, Re'elaja, Mordekai, Bilsjan, Mispar, Bigvai, Rehum og Ba'ana. Dette er tallet på mennene i Israels folk:
Parosjs etterkommere: to tusen ett hundre og syttito.
Sjefatjas etterkommere: tre hundre og syttito.
Arahs etterkommere: syv hundre og syttifem.
Pahat-Moabs etterkommere, av Josvas og Joabs slekt: to tusen åtte hundre og tolv.
Elams etterkommere: ett tusen to hundre og femtifire.
Zattus etterkommere: ni hundre og førtifem.
Zakkais etterkommere: syv hundre og seksti.
Banis etterkommere: seks hundre og førtito.
Bebais etterkommere: seks hundre og tjuetre.
Asgads etterkommere: ett tusen to hundre og tjueto.
Adonikams etterkommere: seks hundre og sekstiseks.
Bigvais etterkommere: to tusen og femtiseks.
Adins etterkommere: fire hundre og femtifire.
Aters etterkommere, av Hiskias slekt: nittisåtte.
Besais etterkommere: tre hundre og tjuetre.
Joras etterkommere: ett hundre og tolv.
Hasjums etterkommere: to hundre og tjuetre.
Gibbars etterkommere: nittifem.
Etterkommerne fra Betlehem: ett hundre og tjuetre.
Mennene fra Netofa: femtiseks.
Mennene fra Anatot: ett hundre og tjueåtte.
Etterkommerne fra Asmavet: førtito.
Etterkommerne fra Kirjat-Arim, Kefira og Be'erot: syv hundre og førtitre.
Etterkommerne fra Rama og Geba: seks hundre og tjueen.
Mennene fra Mikmas: ett hundre og tjueto.
Mennene fra Betel og Ai: to hundre og tjuetre.
Etterkommerne fra Nebo: femtito.
Etterkommerne fra Magbisj: ett hundre og femtiseks.
Etterkommerne fra den andre Elam: ett tusen to hundre og femtifire.
Harims etterkommere: tre hundre og tjue.
Etterkommerne fra Lod, Hadid og Ono: syv hundre og tjuefem.
Etterkommerne fra Jeriko: tre hundre og førtifem.
Etterkommerne fra Sena'a: tre tusen seks hundre og tretti.
Prestene: Jedajas etterkommere, av Josvas hus: ni hundre og syttitre.
Immers etterkommere: ett tusen og femtito.
Pasjhurs etterkommere: ett tusen to hundre og førtisyv.
Harims etterkommere: ett tusen og sytten.
Levittene: Josvas og Kadmiels etterkommere, av Hodavjas slekt: syttifire.
Sangerne: Asafs etterkommere: ett hundre og tjueåtte.
Portvakternes etterkommere: Sjallums etterkommere, Aters etterkommere, Talmons etterkommere, Akkubs etterkommere, Hatitas etterkommere og Sjobais etterkommere: til sammen ett hundre og trettini.
Tempeltjenerne: Sihas etterkommere, Hasufas etterkommere, Tabbaots etterkommere,
Keros' etterkommere, Siahas etterkommere, Padons etterkommere,
Lebanas etterkommere, Hagabas etterkommere, Akkubs etterkommere,
Hagabs etterkommere, Sjalmajs etterkommere, Hanans etterkommere,
Giddels etterkommere, Gahars etterkommere, Reajas etterkommere,
Resins etterkommere, Nekodas etterkommere, Gassams etterkommere,
Ussas etterkommere, Paseahs etterkommere, Besais etterkommere,
Asnas etterkommere, Me'unims etterkommere, Nefusims etterkommere,
Bakbuks etterkommere, Hakufas etterkommere, Harhurs etterkommere,
Basluts etterkommere, Mehidas etterkommere, Harsjas etterkommere,
Barkos' etterkommere, Siseras etterkommere, Temahs etterkommere,
Nesiahs etterkommere, Hatifas etterkommere.
Etterkommerne av Salomos tjenere: Sotais etterkommere, Hassoferets etterkommere, Perudas etterkommere,
Ja'alas etterkommere, Darkons etterkommere, Giddels etterkommere,
Sjefatjas etterkommere, Hattils etterkommere, Pokeret-Hassebajims etterkommere, Amis etterkommere.
Alle tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos tjenere var til sammen tre hundre og nittito.
Disse var de som dro opp fra Tel-Melah, Tel-Harsja, Kerub, Addan og Immer, men de kunne ikke bevise sin families opphav eller sin slekt, om de var fra Israel:
Delajas etterkommere, Tobias etterkommere og Nekodas etterkommere: seks hundre og femtito.
Og av prestenes etterkommere: Hobajas etterkommere, Hakkos' etterkommere og Barsillais etterkommere, han som tok en av døtrene til gileaditten Barsillai til kone og ble kalt med deres navn.
Disse lette etter sine ættetavler, men de ble ikke funnet. Derfor ble de utelukket fra prestetjenesten som urene.
Stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det sto fram en prest med urim og tummim.
Hele forsamlingen var til sammen førtito tusen tre hundre og seksti,
foruten deres tjenere og tjenestepiker, som var syv tusen tre hundre og trettisyv. De hadde også to hundre sangere og sangerinner.
De hadde syv hundre og trettiseks hester og to hundre og førtifem muldyr,
fire hundre og trettifem kameler og seks tusen syv hundre og tjue esler.
Da de kom til Herrens hus i Jerusalem, ga noen av familieoverhodene frivillige gaver til Guds hus for å gjenreise det på dets opprinnelige sted.
Etter sin evne ga de til byggefondet: sekstien tusen dariker i gull, fem tusen miner i sølv og hundre prestedrakter.
Prestene, levittene og noen av folket, sangerne, portvaktene og tempeltjenerne bosatte seg i sine byer, og hele Israel bodde i sine byer.
←→