Amasja (Joas' sønn)
Judas konge som seiret over Edom men falt i hovmod
Amasja, sønn av kong Joas og Joaddan fra Jerusalem, overtok tronen i Juda som 25-åring og regjerte i 29 år (ca. 796–767 f.Kr.). Han innledet sin regjeringstid med å gjøre det som var rett i Herrens øyne, men uten et udelt hjerte. Etter å ha henrettet farens mordere – men skånt deres barn i tråd med Moseloven – rustet han seg til krig mot Edom. Han leide hundre tusen israelske soldater, men sendte dem tilbake etter en gudsmanns advarsel, noe som resulterte i at de avviste soldatene herjet Judas byer. I Saltdalen vant Amasja en avgjørende seier: ti tusen edomitter falt, og ytterligere ti tusen ble tatt til fange. Han erobret klippebyen Sela og ga den navnet Jokteel. Triumfen ble imidlertid begynnelsen på hans undergang. Han brakte edomittiske gudebilder til Jerusalem og begynte å tilbe dem, og da en profet konfronterte ham, avviste han advarselen med trusler. Beruset av sin militære suksess utfordret han Israels konge Joasj, som svarte med en fabel om tistelen på Libanon som hovmodig sendte bud til sederen – bare for å bli tråkket ned av et villdyr. Ved Bet-Sjemesj led Juda et ydmykende nederlag: Amasja ble tatt til fange, Jerusalems mur ble revet ned over 400 alen, og tempelets og palassets skatter ble bortført. Amasjas siste år var preget av svekket autoritet, og til slutt ble det smidd en sammensvergelse mot ham. Han flyktet til Lakisj, men ble innhentet og drept. Hans sønn Asarja, også kjent som Ussia, etterfulgte ham.
Familie
Nøkkelhendelser
Blir konge over Juda
Amasja ble konge da han var 25 år gammel og regjerte i 29 år i Jerusalem. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke med et udelt hjerte.
1Amasja var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i tjueni år i Jerusalem. Hans mor het Joaddan og var fra Jerusalem.
בֶּן־עֶשְׂרִ֨ים וְחָמֵ֤שׁ שָׁנָה֙ מָלַ֣ךְ אֲמַצְיָ֔הוּ וְעֶשְׂרִ֣ים וָתֵ֙שַׁע֙ שָׁנָ֔ה מָלַ֖ךְ בִּירוּשָׁלָ֑͏ִם וְשֵׁ֣ם אִמּ֔וֹ יְהוֹעַדָּ֖ן מִירוּשָׁלָֽיִם׃
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke med et helt hjerte.
וַיַּ֥עַשׂ הַיָּשָׁ֖ר בְּעֵינֵ֣י יְהוָ֑ה רַ֕ק לֹ֖א בְּלֵבָ֥ב שָׁלֵֽם׃
1I det andre året av Joasj, sønn av Joakas, Israels konge, ble Amasja, sønn av Joasj, konge i Juda.
בִּשְׁנַ֣ת שְׁתַּ֔יִם לְיוֹאָ֥שׁ בֶּן־יוֹאָחָ֖ז מֶ֣לֶךְ יִשְׂרָאֵ֑ל מָלַ֛ךְ אֲמַצְיָ֥הוּ בֶן־יוֹאָ֖שׁ מֶ֥לֶךְ יְהוּדָֽה׃
2Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i tjueni år i Jerusalem. Hans mor het Joaddan og var fra Jerusalem.
בֶּן־עֶשְׂרִ֨ים וְחָמֵ֤שׁ שָׁנָה֙ הָיָ֣ה בְמָלְכ֔וֹ וְעֶשְׂרִ֤ים וָתֵ֙שַׁע֙ שָׁנָ֔ה מָלַ֖ךְ בִּירוּשָׁלָ֑͏ִם וְשֵׁ֣ם אִמּ֔וֹ *יהועדין **יְהֽוֹעַדָּ֖ן מִן־יְרוּשָׁלָֽ͏ִם׃
Straffer sin fars mordere
Da kongedømmet var befestet i hans hånd, henrettet han de tjenerne som hadde drept hans far kong Joas, men skånte deres barn i samsvar med det som er skrevet i Moseloven.
3Da kongedømmet var befestet under ham, drepte han de tjenerne som hadde slått i hjel kongen, hans far.
וַיְהִ֕י כַּאֲשֶׁ֛ר חָזְקָ֥ה הַמַּמְלָכָ֖ה עָלָ֑יו וַֽיַּהֲרֹג֙ אֶת־עֲבָדָ֔יו הַמַּכִּ֖ים אֶת־הַמֶּ֥לֶךְ אָבִֽיו׃
4Men deres barn drepte han ikke, for det står skrevet i loven, i Moses' bok, der Herren har befalt: «Fedre skal ikke dø for barnas skyld, og barn skal ikke dø for fedrenes skyld. Enhver skal dø for sin egen synd.»
וְאֶת־בְּנֵיהֶ֖ם לֹ֣א הֵמִ֑ית כִּ֣י כַכָּת֣וּב בַּתּוֹרָ֡ה בְּסֵ֣פֶר מֹשֶׁה֩ אֲשֶׁר־צִוָּ֨ה יְהוָ֜ה לֵאמֹ֗ר לֹא־יָמ֨וּתוּ אָב֤וֹת עַל־בָּנִים֙ וּבָנִים֙ לֹא־יָמ֣וּתוּ עַל־אָב֔וֹת כִּ֛י אִ֥ישׁ בְּחֶטְא֖וֹ יָמֽוּתוּ׃ פ
5Da kongedømmet var sikret i hans hånd, slo han ned de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
וַיְהִ֕י כַּאֲשֶׁ֛ר חָזְקָ֥ה הַמַּמְלָכָ֖ה בְּיָד֑וֹ וַיַּךְ֙ אֶת־עֲבָדָ֔יו הַמַּכִּ֖ים אֶת־הַמֶּ֥לֶךְ אָבִֽיו׃
6Men barna til morderne drepte han ikke, slik det står skrevet i Moses' lovbok, der Herren har befalt: «Fedre skal ikke dø for barnas skyld, og barn skal ikke dø for fedrenes skyld. Enhver skal dø for sin egen synd.»
וְאֶת־בְּנֵ֥י הַמַּכִּ֖ים לֹ֣א הֵמִ֑ית כַּכָּת֣וּב בְּסֵֽ[t]פֶר תּֽוֹרַת־מֹ֠שֶׁה אֲשֶׁר־צִוָּ֨ה יְהוָ֜ה לֵאמֹ֗ר לֹא־יוּמְת֨וּ אָב֤וֹת עַל־בָּנִים֙ וּבָנִים֙ לֹא־יוּמְת֣וּ עַל־אָב֔וֹת כִּ֛י אִם־אִ֥ישׁ בְּחֶטְא֖וֹ *ימות **יוּמָֽת׃
Avviser israelske leiesoldater
Amasja mønstret Judas hær og leide i tillegg hundre tusen israelske soldater. En gudsmann advarte ham mot å bruke dem, og Amasja sendte dem hjem til tross for det økonomiske tapet. De avviste soldatene plyndret deretter byer i Juda på vei hjem.
5Amasja samlet Juda og stilte dem opp etter familier, under ledere for tusen og ledere for hundre, for hele Juda og Benjamin. Han mønstret dem fra tjue år og oppover, og fant at de var tre hundre tusen utvalgte menn, stridsdyktige, som kunne føre spyd og stort skjold.
וַיִּקְבֹּ֤ץ אֲמַצְיָ֙הוּ֙ אֶת־יְהוּדָ֔ה וַיַּֽעֲמִידֵ֣ם לְבֵית־אָב֗וֹת לְשָׂרֵ֤י הָאֲלָפִים֙ וּלְשָׂרֵ֣י הַמֵּא֔וֹת לְכָל־יְהוּדָ֖ה וּבִנְיָמִ֑ן וַֽיִּפְקְדֵ֗ם לְמִבֶּ֨ן עֶשְׂרִ֤ים שָׁנָה֙ וָמַ֔עְלָה וַיִּמְצָאֵ֗ם שְׁלֹשׁ־מֵא֨וֹת אֶ֤לֶף בָּחוּר֙ יוֹצֵ֣א צָבָ֔א אֹחֵ֖ז רֹ֥מַח וְצִנָּֽה׃
6Han leide også hundre tusen tapre krigere fra Israel for hundre talenter sølv.
וַיִּשְׂכֹּ֣ר מִיִּשְׂרָאֵ֗ל מֵ֥אָה אֶ֛לֶף גִּבּ֥וֹר חָ֖יִל בְּמֵאָ֥ה כִכַּר־כָּֽסֶף׃
7Men en Guds mann kom til ham og sa: «Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel – ikke med noen av Efraims barn.
וְאִ֣ישׁ הָאֱלֹהִ֗ים בָּ֤א אֵלָיו֙ לֵאמֹ֔ר הַמֶּ֕לֶךְ אַל־יָבֹ֥א עִמְּךָ֖ צְבָ֣א יִשְׂרָאֵ֑ל כִּ֣י אֵ֤ין יְהוָה֙ עִם־יִשְׂרָאֵ֔ל כֹּ֖ל בְּנֵ֥י אֶפְרָֽיִם׃
8Men om du likevel drar ut, selv om du kjemper tappert i krigen, vil Gud la deg falle for fienden. For Gud har makt til å hjelpe og til å felle.»
כִּ֚י אִם־בֹּ֣א אַתָּ֔ה עֲשֵׂ֖ה חֲזַ֣ק לַמִּלְחָמָ֑ה יַכְשִֽׁילְךָ֤ הָֽאֱלֹהִים֙ לִפְנֵ֣י אוֹיֵ֔ב כִּ֥י יֶשׁ־כֹּ֛חַ בֵּאלֹהִ֖ים לַעְז֥וֹר וּלְהַכְשִֽׁיל׃
9Amasja sa til Guds mann: «Men hva skal jeg gjøre med de hundre talentene jeg har gitt til Israels tropper?» Guds mann svarte: «Herren kan gi deg langt mer enn dette.»
וַיֹּ֤אמֶר אֲמַצְיָ֙הוּ֙ לְאִ֣ישׁ הָאֱלֹהִ֔ים וּמַֽה־לַּעֲשׂוֹת֙ לִמְאַ֣ת הַכִּכָּ֔ר אֲשֶׁ֥ר נָתַ֖תִּי לִגְד֣וּד יִשְׂרָאֵ֑ל וַיֹּ֙אמֶר֙ אִ֣ישׁ הָֽאֱלֹהִ֔ים יֵ֚שׁ לַֽיהוָ֔ה לָ֥תֶת לְךָ֖ הַרְבֵּ֥ה מִזֶּֽה׃
10Da skilte Amasja ut de troppene som hadde kommet til ham fra Efraim, og lot dem dra hjem. De ble brennende harme på Juda og vendte hjem i voldsom vrede.
וַיַּבְדִּילֵ֣ם אֲמַצְיָ֗הוּ לְהַגְּדוּד֙ אֲשֶׁר־בָּ֤א אֵלָיו֙ מֵֽאֶפְרַ֔יִם לָלֶ֖כֶת לִמְקוֹמָ֑ם וַיִּ֨חַר אַפָּ֤ם מְאֹד֙ בִּֽיהוּדָ֔ה וַיָּשׁ֥וּבוּ לִמְקוֹמָ֖ם בָּחֳרִי־אָֽף׃ פ
13Men mennene fra den troppen som Amasja hadde sendt tilbake så de ikke fikk dra med ham i krigen, herjet i byene i Juda, fra Samaria til Bet-Horon. De slo ned tre tusen mann og tok med seg et stort bytte.
וּבְנֵ֣י הַגְּד֗וּד אֲשֶׁ֨ר הֵשִׁ֤יב אֲמַצְיָ֙הוּ֙ מִלֶּ֤כֶת עִמּוֹ֙ לַמִּלְחָמָ֔ה וַֽיִּפְשְׁטוּ֙ בְּעָרֵ֣י יְהוּדָ֔ה מִשֹּׁמְר֖וֹן וְעַד־בֵּ֣ית חוֹר֑וֹן וַיַּכּ֤וּ מֵהֶם֙ שְׁלֹ֣שֶׁת אֲלָפִ֔ים וַיָּבֹ֖זּוּ בִּזָּ֥ה רַבָּֽה׃ ס
Seier over Edom i Saltdalen
Amasja ledet Judas hær til Saltdalen og slo edomittene. Ti tusen falt i kamp, og ytterligere ti tusen ble tatt levende til fange og kastet utfor en klippe. Han erobret også byen Sela og ga den navnet Jokteel.
11Amasja fattet mot og førte sitt folk ut. Han dro til Saltdalen og slo ti tusen mann av Seirs sønner.
וַאֲמַצְיָ֙הוּ֙ הִתְחַזַּ֔ק וַיִּנְהַג֙ אֶת־עַמּ֔וֹ וַיֵּ֖לֶךְ גֵּ֣יא הַמֶּ֑לַח וַיַּ֥ךְ אֶת־בְּנֵי־שֵׂעִ֖יר עֲשֶׂ֥רֶת אֲלָפִֽים׃
12Judas menn tok også ti tusen til fange i live. De førte dem opp på toppen av en klippe og styrtet dem ned fra klippetoppen, så alle knustes.
וַעֲשֶׂ֨רֶת אֲלָפִ֜ים חַיִּ֗ים שָׁבוּ֙ בְּנֵ֣י יְהוּדָ֔ה וַיְבִיא֖וּם לְרֹ֣אשׁ הַסָּ֑לַע וַיַּשְׁלִיכ֛וּם מֵֽרֹאשׁ־הַסֶּ֖לַע וְכֻלָּ֥ם נִבְקָֽעוּ׃ ס
7Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen mann, og inntok Sela i kamp. Han kalte den Jokteel, og det navnet har den den dag i dag.
הוּא־הִכָּ֨ה אֶת־אֱד֤וֹם בְּגֵיא־*המלח **מֶ֙לַח֙ עֲשֶׂ֣רֶת אֲלָפִ֔ים וְתָפַ֥שׂ אֶת־הַסֶּ֖לַע בַּמִּלְחָמָ֑ה וַיִּקְרָ֤א אֶת־שְׁמָהּ֙ יָקְתְאֵ֔ל עַ֖ד הַיּ֥וֹם הַזֶּֽה׃ פ
Tilber edomittiske guder
Etter seieren over Edom brakte Amasja med seg edomittenes gudebilder og bøyde seg for dem. En profet konfronterte ham, men Amasja avviste advarselen og truet profeten.
14Da Amasja kom tilbake etter å ha slått edomittene, tok han med seg gudene til Seirs barn og stilte dem opp som sine guder. Han tilba dem og brente røkelse for dem.
וַיְהִ֗י אַחֲרֵ֨י ב֤וֹא אֲמַצְיָ֙הוּ֙ מֵֽהַכּ֣וֹת אֶת־אֲדוֹמִ֔ים וַיָּבֵ֗א אֶת־אֱלֹהֵי֙ בְּנֵ֣י שֵׂעִ֔יר וַיַּֽעֲמִידֵ֥ם ל֖וֹ לֵאלֹהִ֑ים וְלִפְנֵיהֶ֥ם יִֽשְׁתַּחֲוֶ֖ה וְלָהֶ֥ם יְקַטֵּֽר׃
15Da flammet Herrens vrede opp mot Amasja, og han sendte en profet til ham som sa: «Hvorfor har du søkt dette folkets guder, de som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?»
וַיִּֽחַר־אַ֥ף יְהוָ֖ה בַּאֲמַצְיָ֑הוּ וַיִּשְׁלַ֤ח אֵלָיו֙ נָבִ֔יא וַיֹּ֣אמֶר ל֗וֹ לָ֤מָּה דָרַ֙שְׁתָּ֙ אֶת־אֱלֹהֵ֣י הָעָ֔ם אֲשֶׁ֛ר לֹא־הִצִּ֥ילוּ אֶת־עַמָּ֖ם מִיָּדֶֽךָ׃
16Mens han talte til ham, sa kongen: «Har vi gjort deg til rådgiver for kongen? Hold opp! Hvorfor vil du bli slått ned?» Da holdt profeten opp, men sa: «Jeg vet at Gud har bestemt seg for å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.»
וַיְהִ֣י ׀ בְּדַבְּר֣וֹ אֵלָ֗יו וַיֹּ֤אמֶר לוֹ֙ הַלְיוֹעֵ֤ץ לַמֶּ֙לֶךְ֙ נְתַנּ֔וּךָ חֲדַל־לְךָ֖ לָ֣מָּה יַכּ֑וּךָ וַיֶּחְדַּ֣ל הַנָּבִ֗יא וַיֹּ֙אמֶר֙ יָדַ֗עְתִּי כִּֽי־יָעַ֤ץ אֱלֹהִים֙ לְהַשְׁחִיתֶ֔ךָ כִּֽי־עָשִׂ֣יתָ זֹּ֔את וְלֹ֥א שָׁמַ֖עְתָּ לַעֲצָתִֽי׃ פ
Nederlag mot Israels konge Joasj
I hovmod utfordret Amasja Israels konge Joasj til krig. Joasj svarte med en fabel om tistelen på Libanon som hovmodig sendte bud til sederen om å gi sin datter til tistelens sønn – men tistelen ble tråkket ned av et villdyr. Amasja ignorerte advarselen. Ved Bet-Sjemesj led Juda et knusende nederlag. Amasja ble tatt til fange, Jerusalems mur ble revet ned over en strekning på 400 alen, og tempelets og palassets skatter ble plyndret.
17Amasja, Judas konge, rådførte seg og sendte bud til Joasj, sønn av Joakas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt!»
וַיִּוָּעַ֗ץ אֲמַצְיָ֙הוּ֙ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֔ה וַ֠יִּשְׁלַח אֶל־יוֹאָ֨שׁ בֶּן־יְהוֹאָחָ֧ז בֶּן־יֵה֛וּא מֶ֥לֶךְ יִשְׂרָאֵ֖ל לֵאמֹ֑ר *לך **לְכָ֖ה נִתְרָאֶ֥ה פָנִֽים׃
18Men Joasj, Israels konge, sendte dette svaret til Amasja, Judas konge: «En tistel på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: 'Gi din datter til min sønn som hustru!' Men et vilt dyr på Libanon kom forbi og tråkket ned tistelen.
וַיִּשְׁלַ֞ח יוֹאָ֣שׁ מֶֽלֶךְ־יִשְׂרָאֵ֗ל אֶל־אֲמַצְיָ֣הוּ מֶֽלֶךְ־יְהוּדָה֮ לֵאמֹר֒ הַח֜וֹחַ אֲשֶׁ֣ר בַּלְּבָנ֗וֹן שָׁ֠לַח אֶל־הָאֶ֜רֶז אֲשֶׁ֤ר בַּלְּבָנוֹן֙ לֵאמֹ֔ר תְּנָֽה־אֶת־בִּתְּךָ֥ לִבְנִ֖י לְאִשָּׁ֑ה וַֽתַּעֲבֹ֞ר חַיַּ֤ת הַשָּׂדֶה֙ אֲשֶׁ֣ר בַּלְּבָנ֔וֹן וַתִּרְמֹ֖ס אֶת־הַחֽוֹחַ׃
19Du sier: 'Se, jeg har slått Edom!' Og ditt hjerte har gjort deg hovmodig og gitt deg storhetstanker. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg?»
אָמַ֗רְתָּ הִנֵּ֤ה הִכִּ֙יתָ֙ אֶת־אֱד֔וֹם וּנְשָׂאֲךָ֥ לִבְּךָ֖ לְהַכְבִּ֑יד עַתָּה֙ שְׁבָ֣ה בְּבֵיתֶ֔ךָ לָ֤מָּה תִתְגָּרֶה֙ בְּרָעָ֔ה וְנָ֣פַלְתָּ֔ אַתָּ֖ה וִיהוּדָ֥ה עִמָּֽךְ׃
20Men Amasja ville ikke høre, for det kom fra Gud. Han ville overgi dem i fiendens hånd fordi de hadde søkt Edoms guder.
וְלֹא־שָׁמַ֣ע אֲמַצְיָ֔הוּ כִּ֤י מֵהָֽאֱלֹהִים֙ הִ֔יא לְמַ֖עַן תִּתָּ֣ם בְּיָ֑ד כִּ֣י דָֽרְשׁ֔וּ אֵ֖ת אֱלֹהֵ֥י אֱדֽוֹם׃
21Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.
וַיַּ֨עַל יוֹאָ֤שׁ מֶֽלֶךְ־יִשְׂרָאֵל֙ וַיִּתְרָא֣וּ פָנִ֔ים ה֖וּא וַאֲמַצְיָ֣הוּ מֶֽלֶךְ־יְהוּדָ֑ה בְּבֵ֥ית שֶׁ֖מֶשׁ אֲשֶׁ֥ר לִיהוּדָֽה׃
22Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
וַיִּנָּ֥גֶף יְהוּדָ֖ה לִפְנֵ֣י יִשְׂרָאֵ֑ל וַיָּנֻ֖סוּ אִ֥ישׁ לְאֹהָלָֽיו׃
23Joasj, Israels konge, tok Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Joakas, til fange ved Bet-Sjemesj. Han førte ham til Jerusalem og rev ned Jerusalems mur fra Efraim-porten til Hjørneporten, en strekning på fire hundre alen.
וְאֵת֩ אֲמַצְיָ֨הוּ מֶֽלֶךְ־יְהוּדָ֜ה בֶּן־יוֹאָ֣שׁ בֶּן־יְהוֹאָחָ֗ז תָּפַ֛שׂ יוֹאָ֥שׁ מֶֽלֶךְ־יִשְׂרָאֵ֖ל בְּבֵ֣ית שָׁ֑מֶשׁ וַיְבִיאֵ֙הוּ֙ יְר֣וּשָׁלִַ֔ם וַיִּפְרֹ֞ץ בְּחוֹמַ֣ת יְרוּשָׁלִַ֗ם מִשַּׁ֤עַר אֶפְרַ֙יִם֙ עַד־שַׁ֣עַר הַפּוֹנֶ֔ה אַרְבַּ֥ע מֵא֖וֹת אַמָּֽה׃
24Han tok alt gullet og sølvet og alle kar som fantes i Guds hus hos Obed-Edom, og skattene i kongens hus, og dessuten gisler. Så vendte han tilbake til Samaria.
וְכָֽל־הַזָּהָ֣ב וְהַכֶּ֡סֶף וְאֵ֣ת כָּל־הַ֠כֵּלִים הַנִּמְצְאִ֨ים בְּבֵית־הָאֱלֹהִ֜ים עִם־עֹבֵ֣ד אֱד֗וֹם וְאֶת־אֹצְרוֹת֙ בֵּ֣ית הַמֶּ֔לֶךְ וְאֵ֖ת בְּנֵ֣י הַתַּֽעֲרֻב֑וֹת וַיָּ֖שָׁב שֹׁמְרֽוֹן׃ פ
8Da sendte Amasja bud til Joasj, sønn av Joakas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt!»
אָ֣[t]ז שָׁלַ֤ח אֲמַצְיָה֙ מַלְאָכִ֔ים אֶל־יְהוֹאָ֨שׁ בֶּן־יְהוֹאָחָ֧ז בֶּן־יֵה֛וּא מֶ֥לֶךְ יִשְׂרָאֵ֖ל לֵאמֹ֑ר לְכָ֖ה נִתְרָאֶ֥ה פָנִֽים׃
9Men Joasj, Israels konge, sendte dette svaret til Amasja, Judas konge: «Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: 'Gi din datter til min sønn som hustru!' Men et vilt dyr på Libanon kom forbi og tråkket ned tornebusken.
וַיִּשְׁלַ֞ח יְהוֹאָ֣שׁ מֶֽלֶךְ־יִשְׂרָאֵ֗ל אֶל־אֲמַצְיָ֣הוּ מֶֽלֶךְ־יְהוּדָה֮ לֵאמֹר֒ הַח֜וֹחַ אֲשֶׁ֣ר בַּלְּבָנ֗וֹן שָׁ֠לַח אֶל־הָאֶ֜רֶז אֲשֶׁ֤ר בַּלְּבָנוֹן֙ לֵאמֹ֔ר תְּנָֽה־אֶת־בִּתְּךָ֥ לִבְנִ֖י לְאִשָּׁ֑ה וַֽתַּעֲבֹ֞ר חַיַּ֤ת הַשָּׂדֶה֙ אֲשֶׁ֣ר בַּלְּבָנ֔וֹן וַתִּרְמֹ֖ס אֶת־הַחֽוֹחַ׃
10Du har sannelig slått Edom, og hjertet ditt er blitt hovmodig. Nyt din ære og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken og falle, du selv og Juda med deg?»
הַכֵּ֤ה הִכִּ֙יתָ֙ אֶת־אֱד֔וֹם וּֽנְשָׂאֲךָ֖ לִבֶּ֑ךָ הִכָּבֵד֙ וְשֵׁ֣ב בְּבֵיתֶ֔ךָ וְלָ֤מָּה תִתְגָּרֶה֙ בְּרָעָ֔ה וְנָ֣פַלְתָּ֔ה אַתָּ֖ה וִיהוּדָ֥ה עִמָּֽךְ׃
11Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.
וְלֹא־שָׁמַ֣ע אֲמַצְיָ֔הוּ וַיַּ֨עַל יְהוֹאָ֤שׁ מֶֽלֶךְ־יִשְׂרָאֵל֙ וַיִּתְרָא֣וּ פָנִ֔ים ה֖וּא וַאֲמַצְיָ֣הוּ מֶֽלֶךְ־יְהוּדָ֑ה בְּבֵ֥ית שֶׁ֖מֶשׁ אֲשֶׁ֥ר לִיהוּדָֽה׃
12Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.
וַיִּנָּ֥גֶף יְהוּדָ֖ה לִפְנֵ֣י יִשְׂרָאֵ֑ל וַיָּנֻ֖סוּ אִ֥ישׁ *לאהלו **לְאֹהָלָֽיו׃
13Joasj, Israels konge, tok Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Akasja, til fange ved Bet-Sjemesj. Så kom han til Jerusalem og rev ned Jerusalems mur fra Efraim-porten til Hjørneporten, en strekning på fire hundre alen.
וְאֵת֩ אֲמַצְיָ֨הוּ מֶֽלֶךְ־יְהוּדָ֜ה בֶּן־יְהוֹאָ֣שׁ בֶּן־אֲחַזְיָ֗הוּ תָּפַ֛שׂ יְהוֹאָ֥שׁ מֶֽלֶךְ־יִשְׂרָאֵ֖ל בְּבֵ֣ית שָׁ֑מֶשׁ *ויבאו **וַיָּבֹא֙ יְר֣וּשָׁלִַ֔ם וַיִּפְרֹץ֩ בְּחוֹמַ֨ת יְרוּשָׁלִַ֜ם בְּשַׁ֤עַר אֶפְרַ֙יִם֙ עַד־שַׁ֣עַר הַפִּנָּ֔ה אַרְבַּ֥ע מֵא֖וֹת אַמָּֽה׃
14Han tok alt gullet og sølvet og alle kar som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og dessuten gisler. Så vendte han tilbake til Samaria.
וְלָקַ֣ח אֶת־כָּל־הַזָּהָב־וְ֠הַכֶּסֶף וְאֵ֨ת כָּל־הַכֵּלִ֜ים הַנִּמְצְאִ֣ים בֵּית־יְהוָ֗ה וּבְאֹֽצְרוֹת֙ בֵּ֣ית הַמֶּ֔לֶךְ וְאֵ֖ת בְּנֵ֣י הַתַּֽעֲרֻב֑וֹת וַיָּ֖שָׁב שֹׁמְרֽוֹנָה׃
Sammensvergelse og død i Lakisj
Det ble smidd en sammensvergelse mot Amasja i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj. Men sammensvergerne sendte menn etter ham, og han ble drept der. Han ble ført tilbake og gravlagt i Davidsbyen. Hans sønn Asarja (Ussia) ble konge etter ham.
27Fra den tiden Amasja vendte seg bort fra Herren, ble det smidd en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
וּמֵעֵ֗ת אֲשֶׁר־סָ֤ר אֲמַצְיָ֙הוּ֙ מֵאַחֲרֵ֣י יְהוָ֔ה וַיִּקְשְׁר֨וּ עָלָ֥יו קֶ֛שֶׁר בִּירוּשָׁלַ֖͏ִם וַיָּ֣נָס לָכִ֑ישָׁה וַיִּשְׁלְח֤וּ אַחֲרָיו֙ לָכִ֔ישָׁה וַיְמִיתֻ֖הוּ שָֽׁם׃
28De fraktet ham på hester og begravde ham hos hans fedre i Judas by.
וַיִּשָּׂאֻ֖הוּ עַל־הַסּוּסִ֑ים וַֽיִּקְבְּר֥וּ אֹת֛וֹ עִם־אֲבֹתָ֖יו בְּעִ֥יר יְהוּדָֽה׃
19Det ble smidd en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj. Men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
וַיִּקְשְׁר֨וּ עָלָ֥יו קֶ֛שֶׁר בִּירוּשָׁלַ֖͏ִם וַיָּ֣נָס לָכִ֑ישָׁה וַיִּשְׁלְח֤וּ אַֽחֲרָיו֙ לָכִ֔ישָׁה וַיְמִתֻ֖הוּ שָֽׁם׃
20De fraktet ham på hester, og han ble gravlagt i Jerusalem hos sine fedre, i Davids by.
וַיִּשְׂא֥וּ אֹת֖וֹ עַל־הַסּוּסִ֑ים וַיִּקָּבֵ֧ר בִּירוּשָׁלַ֛͏ִם עִם־אֲבֹתָ֖יו בְּעִ֥יר דָּוִֽד׃
21Hele Judas folk tok Asarja, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amasja.
וַיִּקְח֞וּ כָּל־עַ֤ם יְהוּדָה֙ אֶת־עֲזַרְיָ֔ה וְה֕וּא בֶּן־שֵׁ֥שׁ עֶשְׂרֵ֖ה שָׁנָ֑ה וַיַּמְלִ֣כוּ אֹת֔וֹ תַּ֖חַת אָבִ֥יו אֲמַצְיָֽהוּ׃