2. KongebokKapittel 14

I det andre året av Joasj, sønn av Joakas, Israels konge, ble Amasja, sønn av Joasj, konge i Juda.
Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i tjueni år i Jerusalem. Hans mor het Joaddan og var fra Jerusalem.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke som sin far David. Han gjorde i alt slik som sin far Joasj hadde gjort.
Bare offerhaugene ble ikke fjernet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
Da kongedømmet var sikret i hans hånd, slo han ned de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Men barna til morderne drepte han ikke, slik det står skrevet i Moses' lovbok, der Herren har befalt: «Fedre skal ikke dø for barnas skyld, og barn skal ikke dø for fedrenes skyld. Enhver skal dø for sin egen synd.»
Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen mann, og inntok Sela i kamp. Han kalte den Jokteel, og det navnet har den den dag i dag.
Da sendte Amasja bud til Joasj, sønn av Joakas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt!»
Men Joasj, Israels konge, sendte dette svaret til Amasja, Judas konge: «Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: 'Gi din datter til min sønn som hustru!' Men et vilt dyr på Libanon kom forbi og tråkket ned tornebusken.
Du har sannelig slått Edom, og hjertet ditt er blitt hovmodig. Nyt din ære og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken og falle, du selv og Juda med deg?»
Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.
Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.
Joasj, Israels konge, tok Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Akasja, til fange ved Bet-Sjemesj. Så kom han til Jerusalem og rev ned Jerusalems mur fra Efraim-porten til Hjørneporten, en strekning på fire hundre alen.
Han tok alt gullet og sølvet og alle kar som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og dessuten gisler. Så vendte han tilbake til Samaria.
Det som ellers er å fortelle om Joasj, det han gjorde og hans heltedåder og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge, er det ikke skrevet i krøniken for Israels konger?
Joasj la seg til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Samaria sammen med Israels konger. Hans sønn Jeroboam ble konge etter ham.
Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, levde femten år etter at Joasj, sønn av Joakas, Israels konge, var død.
Det som ellers er å fortelle om Amasja, er det ikke skrevet i krøniken for Judas konger?
Det ble smidd en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj. Men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
De fraktet ham på hester, og han ble gravlagt i Jerusalem hos sine fedre, i Davids by.
Hele Judas folk tok Asarja, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amasja.
Han bygde opp Elat og førte den tilbake til Juda, etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine fedre.
I det femtende året av Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, ble Jeroboam, sønn av Joasj, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i førtien år.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vek ikke fra noen av de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde forledet Israel til å gjøre.
Han gjenreiste Israels grense fra Lebo-Hamat til Arabasjøen, slik som Herren, Israels Gud, hadde talt gjennom sin tjener, profeten Jona, sønn av Amittai, fra Gat-Hefer.
For Herren så at Israels nød var svært bitter. Det fantes verken bundet eller fri, og ingen som hjalp Israel.
Herren hadde ikke talt om å utslette Israels navn under himmelen, og han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
Det som ellers er å fortelle om Jeroboam, alt han gjorde og hans heltedåder, hvordan han kjempet og hvordan han førte Damaskus og Hamat tilbake til Juda i Israel, er det ikke skrevet i krøniken for Israels konger?
Jeroboam la seg til hvile hos sine fedre, Israels konger. Hans sønn Sakarja ble konge etter ham.