Antipater (Herodes den stores far)
Idumeisk strateg og grunnlegger av det herodianske dynastiet
Antipater var en idumeisk politiker, diplomat og dynastigrunnlegger – far til Herodes den store. Som sønn av Antipas, stattholderen i Idumea, arvet han en politisk tradisjon med strategisk posisjonering mellom stormaktene. Han tjente som rådgiver for den hasmoniske kongen Hyrkanus II og bygde avgjørende allianser med Roma. I 47 f.Kr. støttet han Julius Caesar militært under felttoget i Egypt og ble som belønning utnevnt til prokurator (epitropos) over Judea. Gjennom å plassere sine sønner i strategiske maktposisjoner la han grunnlaget for det herodianske dynastiet. Selv om Antipater ikke nevnes direkte i Bibelen, var hans politiske manøvrer avgjørende for den historiske konteksten som omgir evangelieberetningene, inkludert Jesu fødsel under Herodes den stores styre.
Familie
Nøkkelhendelser
Rådgiver for Hyrkanus II
Antipater ble en sentral rådgiver for den hasmoniske kongen Hyrkanus II og brukte sin posisjon til å styrke sin egen families innflytelse i Judea. Han støttet Hyrkanus i rivaliseringen med broren Aristobulus II og bidro til å sikre romersk støtte for Hyrkanus' krav på tronen.
Allierte seg med romerne
Antipater inngikk allianse med Julius Caesar og støttet ham militært under felttoget i Egypt i 47 f.Kr. med en styrke på rundt 3000 soldater. Som belønning ble han utnevnt til prokurator over Judea og fikk romersk borgerskap, noe som ga ham en formelt anerkjent maktposisjon.
Utnevnte sønnene til maktposisjoner
Antipater brukte sin innflytelse til å utnevne sønnene Fasael og Herodes til henholdsvis strateg over Jerusalem og strateg over Galilea, og la dermed det dynastiske grunnlaget for det herodianske herredømmet over Judea.
Forgiftet av Malichus
Antipater ble forgiftet i år 43 f.Kr. av rivalen Malichus ved hoffet. Hans sønn Herodes hevnet drapet kort tid etter ved å arrangere Malichus' død, noe som markerte begynnelsen på Herodes' egen vei til kongemakten.
Historisk kontekst for Jesu fødsel
Antipaters politiske arv la grunnlaget for Herodes den stores styre over Judea, under hvilket Jesus ble født i Betlehem ifølge Matteusevangeliet.
*
Det greske 'μάγοι' (magoi) er oversatt med 'vismenn'. Ordet kan også bety 'astrologer', 'stjernekyndige' eller 'magikere'. I persisk kultur betegnet det en klasse av prester eller lærde. Tradisjonelt er de blitt kalt 'de tre vise menn', men teksten nevner verken antall eller at de var menn – selv om flertallsformen antyder mer enn én. 'Vismenn' er valgt fordi det formidler visdom og lærdom uten de negative konnotasjonene av 'magikere'. 'Østen' gjengir 'ἀπὸ ἀνατολῶν' (flertall), som betyr 'fra (sol)oppgangene', altså fra østlige land.
'Μάγοι' (magoi) er opprinnelig et persisk lånord som betegner en kaste av mediske og persiske prester som drev med stjernetydning, drømmetydning og andre former for visdom. I den gresk-romerske verden kunne ordet ha negative konnotasjoner (jf. Simon Magus i Apg 8), men Matteus presenterer dem positivt.
Betlehem var Davids fødeby (1 Sam 16:1), og forventningen om at Messias skulle komme derfra var knyttet til Davids slektslinje. Herodes den store regjerte som klientkonge under Roma fra ca. 37 til 4 f.Kr., noe som daterer Jesu fødsel til senest 4 f.Kr.
Teksten leses tradisjonelt på Kristi åpenbaringsdag (Epifani/Helligtrekongersdag) den 6. januar, som feirer Jesu åpenbaring for folkeslagene, representert ved vismennene fra Østen.