Herodes den store

Det greske 'μάγοι' (magoi) er oversatt med 'vismenn'. Ordet kan også bety 'astrologer', 'stjernekyndige' eller 'magikere'. I persisk kultur betegnet det en klasse av prester eller lærde. Tradisjonelt er de blitt kalt 'de tre vise menn', men teksten nevner verken antall eller at de var menn – selv om flertallsformen antyder mer enn én. 'Vismenn' er valgt fordi det formidler visdom og lærdom uten de negative konnotasjonene av 'magikere'. 'Østen' gjengir 'ἀπὸ ἀνατολῶν' (flertall), som betyr 'fra (sol)oppgangene', altså fra østlige land.

'Μάγοι' (magoi) er opprinnelig et persisk lånord som betegner en kaste av mediske og persiske prester som drev med stjernetydning, drømmetydning og andre former for visdom. I den gresk-romerske verden kunne ordet ha negative konnotasjoner (jf. Simon Magus i Apg 8), men Matteus presenterer dem positivt.

Betlehem var Davids fødeby (1 Sam 16:1), og forventningen om at Messias skulle komme derfra var knyttet til Davids slektslinje. Herodes den store regjerte som klientkonge under Roma fra ca. 37 til 4 f.Kr., noe som daterer Jesu fødsel til senest 4 f.Kr.

Teksten leses tradisjonelt på Kristi åpenbaringsdag (Epifani/Helligtrekongersdag) den 6. januar, som feirer Jesu åpenbaring for folkeslagene, representert ved vismennene fra Østen.

'Ὁ τεχθεὶς βασιλεὺς τῶν Ἰουδαίων' er gjengitt med 'han som er født til jødenes konge' for å fremheve at det greske uttrykket legger vekt på kongeverdigheten han er født til, ikke bare at han nylig er født. 'Ἐν τῇ ἀνατολῇ' (entall) er oversatt 'i Østen', men kan også bety 'ved dens oppgang' – altså at de så stjernen da den steg opp. Verbet 'προσκυνῆσαι' er oversatt 'tilbe', som innebærer en dypere handling enn bare 'hylle'. Ordet kan bety alt fra ærbødig hilsen til full tilbedelse.

Uttrykket 'βασιλεὺς τῶν Ἰουδαίων' (jødenes konge) forekommer i Matteus også i lidelseshistorien (27:11, 29, 37). Denne inklusjonen rammer hele evangeliet – fra fødsel til kors er Jesus jødenes konge.

'Ἐν τῇ ἀνατολῇ' (entall) skiller seg fra 'ἀπὸ ἀνατολῶν' (flertall) i vers 1. Entallsformen kan bety 'ved (stjernens) oppgang' snarere enn 'i øst'. Astronomisk kan dette referere til et fenomen der en stjerne stiger opp ved horisonten – en teknisk term i antikk astrologi kalt 'heliacal rising'.

'Ἐταράχθη' er oversatt med 'ble urolig'. Verbet betyr å bli rystet, foruroliget eller opprørt. 'Urolig' er valgt som en dekkende gjengivelse som favner både frykt og opprørthet. 'Kong Herodes' gjengir 'ὁ βασιλεὺς Ἡρῴδης' der kongetittelen er plassert foran navnet, muligens for å understreke kontrasten med den nyfødte kongen.

At 'hele Jerusalem' ble urolig sammen med Herodes gjenspeiler den historiske virkeligheten: Befolkningen hadde grunn til å frykte Herodes' uforutsigbare og voldelige reaksjoner. Herodes var kjent for å henrette selv familiemedlemmer han mistenkte for å true hans makt.

'Ἐταράχθη' er oversatt 'ble urolig'. Verbet kan også gjengis 'ble rystet' eller 'ble skremt'. 'Urolig' er valgt som en bred gjengivelse. Ordstillingen 'kong Herodes' gjenspeiler det greske 'ὁ βασιλεὺς Ἡρῴδης' der kongetittelen står først.

'Ἀρχιερεῖς' (overprester) er gjengitt med 'overprestene' og inkluderer den sittende øverstepresten samt tidligere øversteprester og medlemmer av de ledende presteslektene. 'Γραμματεῖς τοῦ λαοῦ' (folkets skriftlærde) var eksperter på Moseloven. 'Ὁ χριστός' (den salvede) er gjengitt med 'Messias' for å beholde den jødiske konteksten i spørsmålet.

'Χριστός' (christos) er den greske oversettelsen av det hebraiske 'mashiach' (messias), som betyr 'den salvede'. Herodes bruker tittelen 'Messias' snarere enn 'jødenes konge' – muligens fordi han henvender seg til religiøse ledere med deres eget begrepsapparat.

'Ὁ χριστός' er gjengitt med 'Messias' for å beholde den jødiske konteksten. 'Ἐπυνθάνετο' (imperfektum) kan antyde gjentatte eller inntrengende spørsmål, ikke bare et enkelt spørsmål. 'Fødes' er valgt fremfor 'bli født' for bedre muntlig rytme.

'Οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ' er gjengitt med 'De svarte ham' snarere enn det mer bokstavelige 'De sa til ham', fordi konteksten er et svar på et spørsmål. 'Διὰ τοῦ προφήτου' (ved/gjennom profeten) angir profeten som formidler av Guds ord. Profeten som siteres er Mika (5:1), men Matteus navngir ham ikke.

'Οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ' er gjengitt 'De svarte ham' fordi det dreier seg om svar på et direkte spørsmål. Profeten som siteres er Mika (5:1), men Matteus navngir ham ikke – bare 'profeten'.

Sitatet er fra Mika 5:1 (5:2 i norske bibler), men Matteus siterer det fritt med tilpasninger. Der Mika har 'minst blant Judas klaner' har Matteus 'slett ikke den minste blant Judas fyrster' – en bevisst endring som understreker Betlehems storhet. 'Ἡγούμενος' (høvding/leder) og 'ποιμανεῖ' (skal være hyrde) er gjengitt direkte. Hyrdemetaforen er sentral i bibelsk lederskap.

Matteus' sitat avviker merkbart fra både den hebraiske Mika-teksten og Septuaginta. Vendingen 'οὐδαμῶς ἐλαχίστη' (slett ikke den minste) snur Mikas 'minst' til det motsatte. Dette kan reflektere en midrasj-tradisjon som tolker Mika positivt i lys av Messias' fødsel.

Hyrdemetaforen ('ποιμανεῖ') for kongelig lederskap har dype røtter i GT. David var gjeter før han ble konge (1 Sam 16:11), og Gud selv beskrives som Israels hyrde (Sal 23; Esek 34). At Messias skal 'vokte/gjete mitt folk Israel' knytter Jesus direkte til denne tradisjonen.

Matteus siterer Mika 5:1 fritt. 'Γῆ Ἰούδα' er gjengitt 'Juda land' som apposisjon til Betlehem. 'Ἡγεμόσιν' (fyrster/ledere) er oversatt 'fyrster'. 'Ποιμανεῖ' (skal gjete/vokte) er gjengitt 'skal være hyrde for' for å beholde den sentrale hyrdemetaforen.

'Λάθρᾳ' (i hemmelighet) er oversatt direkte og viser Herodes' beregning. 'Ἠκρίβωσεν' betyr 'spurte nøye ut' eller 'fant ut nøyaktig' – verbet innebærer grundig undersøkelse. 'Τοῦ φαινομένου ἀστέρος' (presens partisipp) er gjengitt med 'hadde begynt å vise seg' for å fange den vedvarende aspekten ved stjernens tilsynekomst.

'Λάθρᾳ' (i hemmelighet) er direkte gjengitt og viser Herodes' beregnende natur. 'Ἠκρίβωσεν' er oversatt 'spurte nøye ut' – verbet innebærer grundig undersøkelse for å få presise opplysninger. 'Τοῦ φαινομένου ἀστέρος' (presens partisipp) gjengis med 'hadde begynt å vise seg' for å fange den pågående tilsynekomsten.

'Ἐξετάσατε ἀκριβῶς' (undersøk nøye) er gjengitt med 'let nøye etter'. Det greske uttrykket innebærer systematisk granskning. 'Προσκυνήσω' (tilbe) i Herodes' munn er ironisk – han hevder å ville tilbe, men planlegger å drepe. Oversettelsen beholder den samme verbbetydningen som i vers 2 for å markere denne ironien.

Herodes' ord 'så jeg også kan komme og tilbe det' er et eksempel på dramatisk ironi i Matteus' fortelling. Leseren vet allerede fra vers 3 at Herodes' motiver er helt andre. Verbet 'προσκυνέω' brukes av vismennene i oppriktig tilbedelse (v. 2, 11), men av Herodes som bedrag.

'Ἐξετάσατε ἀκριβῶς' (undersøk nøye) er gjengitt 'let nøye etter'. Utropstegnet markerer den greske imperativens styrke. 'Προσκυνήσω' (tilbe) brukes ironisk i Herodes' munn – samme ord som vismennene bruker oppriktig.

'Ἐνεπαίχθη' (ble lurt/narret) er gjengitt med 'forsto at han var blitt lurt' – verbet innebærer å bli gjort til narr. 'Πάντας τοὺς παῖδας' (alle guttebarna) – 'παῖς' kan bety både 'barn' og 'gutt'; konteksten tilsier guttebarn. 'Ἀπὸ διετοῦς καὶ κατωτέρω' (fra toårsalderen og nedover) viser at Herodes ville ha god margin basert på tidspunktet vismennene oppga.

Historisk er dette kjent som 'barnemordet i Betlehem'. Betlehem var en liten by, og antallet barn det kan ha dreid seg om, har vært anslått til mellom 10 og 30. Hendelsen er ikke nevnt hos den jødiske historikeren Josefus, men den passer med det kjente bildet av Herodes' brutale styre, inkludert drapet på flere av hans egne sønner.

'Ἐνεπαίχθη' (ble gjort narr av/lurt) er gjengitt 'forsto at han var blitt lurt' for å gjøre Herodes' perspektiv tydelig. 'Παῖδας' er gjengitt 'guttebarn' basert på konteksten. 'Κατὰ τὸν χρόνον' er gjengitt 'i samsvar med den tiden' for å vise at aldersgrensen var basert på vismennenes opplysninger.

'Ἐνεπαίχθη' (ble lurt/narret) er gjengitt med 'forsto at han var blitt lurt' – verbet innebærer å bli gjort til narr. 'Πάντας τοὺς παῖδας' (alle guttebarna) – 'παῖς' kan bety både 'barn' og 'gutt'; konteksten tilsier guttebarn. 'Ἀπὸ διετοῦς καὶ κατωτέρω' (fra toårsalderen og nedover) viser at Herodes ville ha god margin basert på tidspunktet vismennene oppga.

Historisk er dette kjent som 'barnemordet i Betlehem'. Betlehem var en liten by, og antallet barn det kan ha dreid seg om, har vært anslått til mellom 10 og 30. Hendelsen er ikke nevnt hos den jødiske historikeren Josefus, men den passer med det kjente bildet av Herodes' brutale styre, inkludert drapet på flere av hans egne sønner.

'Ἐνεπαίχθη' (ble gjort narr av/lurt) er gjengitt 'forsto at han var blitt lurt' for å gjøre Herodes' perspektiv tydelig. 'Παῖδας' er gjengitt 'guttebarn' basert på konteksten. 'Κατὰ τὸν χρόνον' er gjengitt 'i samsvar med den tiden' for å vise at aldersgrensen var basert på vismennenes opplysninger.

'Τότε ἐπληρώθη' (da ble det oppfylt) bruker en annen oppfyllelsesformel enn vers 15. Her sier Matteus 'da ble det oppfylt' (passivt konstaterende) i stedet for 'for at det skulle bli oppfylt' (formålsuttrykk). Noen tolker dette som at Matteus ikke sier at Gud forårsaket barnemordet, men at profetens ord fant gjenklang i hendelsen. 'Διὰ Ἰερεμίου' (gjennom/ved Jeremia) – profeten navngis her eksplisitt, til forskjell fra de andre sitatene.

Forskjellen mellom 'ἵνα πληρωθῇ' (for at det skulle oppfylles, v. 15) og 'τότε ἐπληρώθη' (da ble det oppfylt, v. 17) kan være teologisk signifikant. Den første formelen antyder guddommelig hensikt, den andre konstaterer at hendelsen svarer til profetordet uten nødvendigvis å si at Gud ville barnemordet.

'Τότε ἐπληρώθη' (da ble det oppfylt) er en annen oppfyllelsesformel enn 'ἵνα πληρωθῇ' i vers 15. Denne passive, konstaterende formen er valgt i oversettelsen ('da ble det oppfylt') for å gjenspeile at Matteus muligens ikke tilskriver Gud en aktiv rolle i å forårsake barnemordet, men konstaterer at hendelsen svarer til profetordet.

Sitatet er fra Jeremia 31:15. 'Φωνὴ' er oversatt 'røst' snarere enn 'rop' for å matche det greske ordets primærbetydning. 'Ὀδυρμὸς πολύς' er gjengitt 'stor klage' som direkte oversettelse av adjektivet 'πολύς' (stor/mye). 'Οὐκ εἰσίν' (de er ikke) er gjengitt poetisk som 'de er ikke mer'.

Rama lå i Benjamins stammeområde, nord for Jerusalem. Rakel var mor til Josef og Benjamin og ble ifølge 1 Mos 35:19 begravd nær Betlehem. I Jeremia 31:15 gråter Rakel over sine etterkommere som føres i eksil. Matteus ser en ny oppfyllelse av denne klagen i barnemordet.

'Φωνὴ' er gjengitt 'røst' (ikke 'rop') som svarer til ordets primærbetydning. 'Ὀδυρμὸς πολύς' er gjengitt 'stor klage' som en direkte oversettelse av adjektivet 'πολύς'. 'Οὐκ εἰσίν' (de er ikke) er gjengitt poetisk som 'de er ikke mer' for å bevare den bibelske klagens tone.