Aravna

Jebusitten som eide treskeplassen på Morija

Også kjent som: Arauna, Ornan, Orn

Det forente kongerikegrunneierjebusittca. 1000 f.Kr.

Aravna, som i Krønikebøkene kalles Ornan, var en jebusitt bosatt i Jerusalem etter at David hadde erobret byen. Han eide en treskeplass på Morija-fjellet som fikk avgjørende betydning i Israels historie. Da en ødeleggende pest rammet landet som følge av Davids folketelling, stanset Herrens engel ved denne treskeplassen. På profeten Gads befaling gikk David opp for å kjøpe stedet og reise et alter. Aravna viste stor sjenerøsitet og tilbød å gi hele eiendommen med okser og redskaper til kongen uten vederlag, men David avslo bestemt: han ville ikke bringe Herren et offer som ikke hadde kostet ham noe. Denne holdningen uttrykker et grunnleggende bibelsk prinsipp om at sann tilbedelse krever hengivelse og personlig kostnad. David betalte for stedet, bygde alteret og bar fram offer, og Herren stanset pesten. Stedet identifiseres i jødisk og kristen tradisjon med fjellet Moria, der Abraham i sin tid var villig til å ofre Isak. Det ble senere plassen der Salomo reiste Herrens tempel, og dermed knytter Aravnas treskeplass sammen patriarkenes tro, det davidiske kongedømmet og templets tilbedelse i én sammenhengende frelseshistorisk linje.

Nøkkelhendelser

Pesten over Israel

Etter at David hadde syndet ved å gjennomføre en folketelling, sendte Gud en pest over Israel. Herrens engel stod ved Aravnas treskeplass da pesten ble stanset.

15Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid. Og det døde sytti tusen av folket, fra Dan til Be'er-Sjeba.
וַיִּתֵּ֨ן יְהוָ֥ה דֶּ֙בֶר֙ בְּיִשְׂרָאֵ֔ל מֵהַבֹּ֖קֶר וְעַד־עֵ֣ת מוֹעֵ֑ד וַיָּ֣מָת מִן־הָעָ֗ם מִדָּן֙ וְעַד־בְּאֵ֣ר שֶׁ֔בַע שִׁבְעִ֥ים אֶ֖לֶף אִֽישׁ׃ ‬
16Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela blant folket: «Nok! Trekk nå din hånd tilbake.» Herrens engel var da ved treskeplassen til jebusitten Aravna.
וַיִּשְׁלַח֩ יָד֨וֹ הַמַּלְאָ֥ךְ ׀ יְרֽוּשָׁלַ‪[c]‬ם֮ לְשַׁחֲתָהּ֒ וַיִּנָּ֤חֶם יְהוָה֙ אֶל־הָ֣רָעָ֔ה וַ֠יֹּאמֶר לַמַּלְאָ֞ךְ הַמַּשְׁחִ֤ית בָּעָם֙ רַ֔ב עַתָּ֖ה הֶ֣רֶף יָדֶ֑ךָ וּמַלְאַ֤ךְ יְהוָה֙ הָיָ֔ה עִם־גֹּ֖רֶן *האורנה **הָאֲרַ֥וְנָה הַיְבֻסִֽי׃ ס ‬
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: «Se, det er jeg som har syndet, det er jeg som har gjort galt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd ramme meg og min fars hus.»
וַיֹּאמֶר֩ דָּוִ֨ד אֶל־יְהוָ֜ה בִּרְאֹת֣וֹ ׀ אֶֽת־הַמַּלְאָ֣ךְ ׀ הַמַּכֶּ֣ה בָעָ֗ם וַיֹּ֙אמֶר֙ הִנֵּ֨ה אָנֹכִ֤י חָטָ֙אתִי֙ וְאָנֹכִ֣י הֶעֱוֵ֔יתִי וְאֵ֥לֶּה הַצֹּ֖אן מֶ֣ה עָשׂ֑וּ תְּהִ֨י נָ֥א יָדְךָ֛ בִּ֖י וּבְבֵ֥ית אָבִֽי׃ פ ‬
14Så lot Herren pest komme over Israel, og sytti tusen mann av Israel falt.
וַיִּתֵּ֧ן יְהוָ֛ה דֶּ֖בֶר בְּיִשְׂרָאֵ֑ל וַיִּפֹּל֙ מִיִּשְׂרָאֵ֔ל שִׁבְעִ֥ים אֶ֖לֶף אִֽישׁ׃ ‬
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men mens han ødela, så Herren det, og han angret ulykken. Han sa til engelen som ødela: «Nok! Trekk nå din hånd tilbake!» Herrens engel sto da ved treskeplassen til jebusitten Ornan.
וַיִּשְׁלַח֩ הָאֱלֹהִ֨ים ׀ מַלְאָ֥ךְ ׀ לִֽירוּשָׁלִַם֮ לְהַשְׁחִיתָהּ֒ וּכְהַשְׁחִ֗ית רָאָ֤ה יְהוָה֙ וַיִּנָּ֣חֶם עַל־הֽ͏ָרָעָ֔ה וַיֹּ֨אמֶר לַמַּלְאָ֤ךְ הַמַּשְׁחִית֙ רַ֔ב עַתָּ֖ה הֶ֣רֶף יָדֶ֑ךָ וּמַלְאַ֤ךְ יְהוָה֙ עֹמֵ֔ד עִם־גֹּ֖רֶן אָרְנָ֥ן הַיְבוּסִֽי׃ ס ‬

Profeten Gads befaling

Profeten Gad ba David om å gå opp til Aravnas treskeplass og reise et alter for Herren der, for å stanse pesten som rammet folket.

18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: «Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Aravna.»
וַיָּבֹא־גָ֥ד אֶל־דָּוִ֖ד בַּיּ֣וֹם הַה֑וּא וַיֹּ֣אמֶר ל֗וֹ עֲלֵה֙ הָקֵ֤ם לַֽיהוָה֙ מִזְבֵּ֔חַ בְּגֹ֖רֶן *ארניה **אֲרַ֥וְנָה הַיְבֻסִֽי׃ ‬
19Så gikk David opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
וַיַּ֤עַל דָּוִד֙ כִּדְבַר־גָּ֔ד כַּאֲשֶׁ֖ר צִוָּ֥ה יְהוָֽה׃ ‬
18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David: «David må gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Ornan.»
וּמַלְאַ֧ךְ יְהוָ֛ה אָמַ֥ר אֶל־גָּ֖ד לֵאמֹ֣ר לְדָוִ֑יד כִּ֣י ׀ יַעֲלֶ֣ה דָוִ֗יד לְהָקִ֤ים מִזְבֵּ֙חַ֙ לַיהוָ֔ה בְּגֹ֖רֶן אָרְנָ֥ן הַיְבֻסִֽי׃ ‬

Aravna tilbyr treskeplassen gratis

Da David kom for å kjøpe treskeplassen, tilbød Aravna den sammen med okser og redskaper gratis til kongen, men David nektet å ta imot den uten betaling.

20Aravna så ut og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Aravna ut og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.
וַיַּשְׁקֵ֣ף אֲרַ֗וְנָה וַיַּ֤רְא אֶת־הַמֶּ֙לֶךְ֙ וְאֶת־עֲבָדָ֔יו עֹבְרִ֖ים עָלָ֑יו וַיֵּצֵ֣א אֲרַ֔וְנָה וַיִּשְׁתַּ֧חוּ לַמֶּ֛לֶךְ אַפָּ֖יו אָֽרְצָה׃ ‬
21Aravna sa: «Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?» David svarte: «For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så plagen kan stanse og vike fra folket.»
וַיֹּ֣אמֶר אֲרַ֔וְנָה מַדּ֛וּעַ בָּ֥א אֲדֹנִֽי־הַמֶּ֖לֶךְ אֶל־עַבְדּ֑וֹ וַיֹּ֨אמֶר דָּוִ֜ד לִקְנ֧וֹת מֵעִמְּךָ֣ אֶת־הַגֹּ֗רֶן לִבְנ֤וֹת מִזְבֵּ֙חַ֙ לַֽיהוָ֔ה וְתֵעָצַ֥ר הַמַּגֵּפָ֖ה מֵעַ֥ל הָעָֽם׃ ‬
22Aravna sa til David: «Min herre kongen kan ta og ofre det som er godt i hans øyne. Se, her er okser til brennoffer, og treskesledene og oksenes åk kan brukes til ved.»
וַיֹּ֤אמֶר אֲרַ֙וְנָה֙ אֶל־דָּוִ֔ד יִקַּ֥ח וְיַ֛עַל אֲדֹנִ֥י הַמֶּ֖לֶךְ הַטּ֣וֹב *בעינו **בְּעֵינָ֑יו רְאֵה֙ הַבָּקָ֣ר לָעֹלָ֔ה וְהַמֹּרִגִּ֛ים וּכְלֵ֥י הַבָּקָ֖ר לָעֵצִֽים׃ ‬
23Alt dette ga Aravna til kongen. Og Aravna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud vise deg velvilje.»
הַכֹּ֗ל נָתַ֛ן אֲרַ֥וְנָה הַמֶּ֖לֶךְ לַמֶּ֑לֶךְ ס וַיֹּ֤אמֶר אֲרַ֙וְנָה֙ אֶל־הַמֶּ֔לֶךְ יְהוָ֥ה אֱלֹהֶ֖יךָ יִרְצֶֽךָ׃ ‬
21Da David kom bort til Ornan, så Ornan opp og fikk øye på David. Han gikk ut fra treskeplassen og kastet seg ned for David med ansiktet mot jorden.
וַיָּבֹ֥א דָוִ֖יד עַד־אָרְנָ֑ן וַיַּבֵּ֤ט אָרְנָן֙ וַיַּ֣רְא אֶת־דָּוִ֔יד וַיֵּצֵא֙ מִן־הַגֹּ֔רֶן וַיִּשְׁתַּ֧חוּ לְדָוִ֛יד אַפַּ֖יִם אָֽרְצָה׃ ‬
22David sa til Ornan: «Gi meg denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på den. For full pris skal du gi meg den, så plagen kan stanses og holdes borte fra folket.»
וַיֹּ֨אמֶר דָּוִ֜יד אֶל־אָרְנָ֗ן תְּנָה־לִּי֙ מְק֣וֹם הַגֹּ֔רֶן וְאֶבְנֶה־בּ֥וֹ מִזְבֵּ֖חַ לַיהוָ֑ה בְּכֶ֤סֶף מָלֵא֙ תְּנֵ֣הוּ לִ֔י וְתֵעָצַ֥ר הַמַּגֵּפָ֖ה מֵעַ֥ל הָעָֽם׃ ‬
23Ornan sa til David: «Ta den! Måtte min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeoffer. Alt sammen gir jeg.»
וַיֹּ֨אמֶר אָרְנָ֤ן אֶל־דָּוִיד֙ קַֽח־לָ֔ךְ וְיַ֛עַשׂ אֲדֹנִ֥י הַמֶּ֖לֶךְ הַטּ֣וֹב בְּעֵינָ֑יו רְאֵה֩ נָתַ֨תִּי הַבָּקָ֜ר לָֽעֹל֗וֹת וְהַמּוֹרִגִּ֧ים לָעֵצִ֛ים וְהַחִטִּ֥ים לַמִּנְחָ֖ה הַכֹּ֥ל נָתָֽתִּי׃ ‬

David kjøper treskeplassen

David insisterte på å betale for treskeplassen fordi han ikke ville ofre til Herren noe som ikke kostet ham noe. Ifølge 2. Samuelsbok betalte han femti sekel sølv for treskeplassen og oksene, mens Krønikeboken angir seks hundre sekel gull, trolig for hele det større området som senere ble tempelplassen.

24Men kongen sa til Aravna: «Nei, jeg vil kjøpe det av deg for full pris. Jeg vil ikke ofre brennoffer til Herren min Gud som ikke har kostet meg noe.» Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.
וַיֹּ֨אמֶר הַמֶּ֜לֶךְ אֶל־אֲרַ֗וְנָה לֹ֚א כִּֽי־קָנ֨וֹ אֶקְנֶ֤ה מֵאֽוֹתְךָ֙ בִּמְחִ֔יר וְלֹ֧א אַעֲלֶ֛ה לַיהוָ֥ה אֱלֹהַ֖י עֹל֣וֹת חִנָּ֑ם וַיִּ֨קֶן דָּוִ֤ד אֶת־הַגֹּ֙רֶן֙ וְאֶת־הַבָּקָ֔ר בְּכֶ֖סֶף שְׁקָלִ֥ים חֲמִשִּֽׁים׃ ‬
24Men kong David sa til Ornan: «Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ta det som er ditt, og gi det til Herren, eller bære fram et brennoffer som ikke har kostet meg noe.»
וַיֹּ֨אמֶר הַמֶּ֤לֶךְ דָּוִיד֙ לְאָרְנָ֔ן לֹ֕א כִּֽי־קָנֹ֥ה אֶקְנֶ֖ה בְּכֶ֣סֶף מָלֵ֑א כִּ֠י לֹא־אֶשָּׂ֤א אֲשֶׁר־לְךָ֙ לַיהוָ֔ה וְהַעֲל֥וֹת עוֹלָ֖ה חִנָּֽם׃ ‬
25Så ga David Ornan seks hundre sekel gull for stedet.
וַיִּתֵּ֥ן דָּוִ֛יד לְאָרְנָ֖ן בַּמָּק֑וֹם שִׁקְלֵ֣י זָהָ֔ב מִשְׁקָ֖ל שֵׁ֥שׁ מֵאֽוֹת׃ ‬

Alteret bygges og offeret bæres fram

David bygde et alter for Herren på Aravnas treskeplass og bar fram brennoffer og fredsoffer. Ifølge Krønikebokens beretning svarte Herren med ild fra himmelen på brennofferalteret, og pesten over Israel ble stanset.

25Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Herren lot seg be for landet, og plagen stanset og vek fra Israel.
וַיִּבֶן֩ שָׁ֨ם דָּוִ֤ד מִזְבֵּ֙חַ֙ לַֽיהוָ֔ה וַיַּ֥עַל עֹל֖וֹת וּשְׁלָמִ֑ים וַיֵּעָתֵ֤ר יְהוָה֙ לָאָ֔רֶץ וַתֵּעָצַ֥ר הַמַּגֵּפָ֖ה מֵעַ֥ל יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬
26Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han påkalte Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
וַיִּבֶן֩ שָׁ֨ם דָּוִ֤יד מִזְבֵּ֙חַ֙ לַיהוָ֔ה וַיַּ֥עַל עֹל֖וֹת וּשְׁלָמִ֑ים וַיִּקְרָא֙ אֶל־יְהוָ֔ה וַיַּֽעֲנֵ֤הוּ בָאֵשׁ֙ מִן־הַשָּׁמַ֔יִם עַ֖ל מִזְבַּ֥ח הָעֹלָֽה׃ פ ‬
27Da sa Herren til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
וַיֹּ֤אמֶר יְהוָה֙ לַמַּלְאָ֔ךְ וַיָּ֥שֶׁב חַרְבּ֖וֹ אֶל־נְדָנָֽהּ׃ ‬

Stedet for Salomos tempel

Aravnas treskeplass ble senere valgt som stedet der Salomo bygde Herrens tempel i Jerusalem, noe som ga dette stedet varig betydning i Israels historie og tilbedelse.

1Salomo begynte å bygge Herrens hus i Jerusalem, på Moria-fjellet, der Herren hadde vist seg for hans far David, på det stedet David hadde gjort i stand, på treskeplassen til jebusitten Ornan.
וַיָּ֣חֶל שְׁלֹמֹ֗ה לִבְנ֤וֹת אֶת־בֵּית־יְהוָה֙ בִּיר֣וּשָׁלִַ֔ם בְּהַר֙ הַמּ֣וֹרִיָּ֔ה אֲשֶׁ֥ר נִרְאָ֖ה לְדָוִ֣יד אָבִ֑יהוּ אֲשֶׁ֤ר הֵכִין֙ בִּמְק֣וֹם דָּוִ֔יד בְּגֹ֖רֶן אָרְנָ֥ן הַיְבוּסִֽי׃ ‬

Nevnt i Bibelen (15)