Det forente kongerikeKongeProfetKrigerVismannca. 1040-970 f.Kr.
David var Israels andre og største konge, en mann etter Guds hjerte. Han beseiret Goliat, forente Israel, og grunnla Jerusalem som hovedstad. Han skrev mange salmer og fikk løftet om at Messias skulle komme fra hans ætt.
11Så spurte Samuel Isai: «Er dette alle guttene dine?» Han svarte: «Det er ennå den yngste igjen, men han gjeter småfeet.» Da sa Samuel til Isai: «Send bud og hent ham! Vi begynner ikke før han kommer hit.»
13Samuel tok oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Fra den dagen av kom Herrens Ånd over David med kraft. Så brøt Samuel opp og dro til Rama.
45David svarte filisteren: «Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels hær, som du har hånet.
46I dag skal Herren overgi deg i min hånd. Jeg skal slå deg og hugge hodet av deg. I dag skal jeg gi filisterhærens lik til himmelens fugler og jordens dyr, så hele verden skal vite at Israel har en Gud.
49David stakk hånden i vesken, tok opp en stein, slynget den ut og traff filisteren i pannen. Steinen trengte inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
6Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde i landet. De sa til David: «Du kommer ikke inn hit uten å fjerne de blinde og lamme» – med det mente de: «David kommer ikke inn hit.»
2En kveld reiste David seg fra leiet sitt og gikk omkring på taket av kongens palass. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var svært vakker.
4Da sendte David noen menn for å hente henne. Hun kom til ham, og han lå med henne – hun hadde nettopp renset seg etter sin månedlige urenhet. Så vendte hun tilbake til sitt hus.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
12Når dine dager er til ende og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer etter deg, han som skal utgå fra ditt liv, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
1Dette er slektshistorien til Jesus Kristus, Davids sønn, Abrahams sønn.*
oversettelse
Det greske uttrykket «Βίβλος γενέσεως» (biblos geneseōs) betyr bokstavelig 'opprinnelsesbok' eller 'tilblivelsesbok'. Oversettelsen 'slektshistorien' er valgt fordi det på moderne norsk dekker innholdet (en genealogi) uten å høres arkaisk ut. Alternativet 'ættetavle' (brukt i eldre norske oversettelser) er mer tradisjonelt men mindre tilgjengelig. 'Slektsregister' er et annet mulig alternativ.
Lingvistisk
Uttrykket «Βίβλος γενέσεως» har en direkte parallell til 1 Mos 2:4 og 5:1 i Septuaginta. Matteus plasserer dermed Jesus bevisst i forlengelsen av Israels skaperhistorie og slektslinjer.
Teologisk
At Jesus kalles 'Davids sønn' og 'Abrahams sønn' knytter ham til de to sentrale paktene i GT: Abrahamspakten (1 Mos 12:1–3) og Davidspakten (2 Sam 7:12–16). Rekkefølgen – David nevnt først – understreker den messianske kongetittelen.