Bigta
Hoffmann ved kong Ahasveros' hoff
Også kjent som: Bigtha
Bigta (også kjent som Bigtana) var en av de to hoffmennene (evnukkene) som tjente som dørvoktere ved kong Ahasveros' hoff i Persia. Han og hans medsammensvorne Teresj planla å legge hånd på kong Ahasveros, men komplottet ble avslørt av Mordekai. Denne hendelsen spilte en avgjørende rolle i Esters bok, da den senere førte til Mordekais opphøyelse.
Nøkkelhendelser
Tjeneste som dørvokter
Bigta tjente som en av kongens hoffmenn og dørvoktere ved kong Ahasveros' palass i Susa.
21I de dagene, mens Mordekai satt i kongens port, ble Bigtan og Teresj sinte – to av kongens hoffmenn som voktet inngangen – og de søkte å legge hånd på kong Ahasverus.
בַּיָּמִ֣ים הָהֵ֔ם וּמָרְדֳּכַ֖י יֹשֵׁ֣ב בְּשַֽׁעַר־הַמֶּ֑לֶךְ קָצַף֩ בִּגְתָ֨ן וָתֶ֜רֶשׁ שְׁנֵֽי־סָרִיסֵ֤י הַמֶּ֙לֶךְ֙ מִשֹּׁמְרֵ֣י הַסַּ֔ף וַיְבַקְשׁוּ֙ לִשְׁלֹ֣חַ יָ֔ד בַּמֶּ֖לֶךְ אֲחַשְׁוֵרֹֽשׁ׃
Sammensvergelsen mot kongen
Bigta og Teresj ble harme på kong Ahasveros og planla å legge hånd på ham. De to hoffmennene konspirerte i hemmelighet mot kongens liv.
21I de dagene, mens Mordekai satt i kongens port, ble Bigtan og Teresj sinte – to av kongens hoffmenn som voktet inngangen – og de søkte å legge hånd på kong Ahasverus.
בַּיָּמִ֣ים הָהֵ֔ם וּמָרְדֳּכַ֖י יֹשֵׁ֣ב בְּשַֽׁעַר־הַמֶּ֑לֶךְ קָצַף֩ בִּגְתָ֨ן וָתֶ֜רֶשׁ שְׁנֵֽי־סָרִיסֵ֤י הַמֶּ֙לֶךְ֙ מִשֹּׁמְרֵ֣י הַסַּ֔ף וַיְבַקְשׁוּ֙ לִשְׁלֹ֣חַ יָ֔ד בַּמֶּ֖לֶךְ אֲחַשְׁוֵרֹֽשׁ׃
Mordekai avslører komplottet
Mordekai fikk kjennskap til sammensvergelsen og fortalte det til dronning Ester, som videreformidlet det til kongen i Mordekais navn.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det videre til kongen i Mordekais navn.
וַיִּוָּדַ֤ע הַדָּבָר֙ לְמָרְדֳּכַ֔י וַיַּגֵּ֖ד לְאֶסְתֵּ֣ר הַמַּלְכָּ֑ה וַתֹּ֧אמֶר אֶסְתֵּ֛ר לַמֶּ֖לֶךְ בְּשֵׁ֥ם מָרְדֳּכָֽי׃
Sammensvergelsen bekreftes og straffen fullbyrdes
Saken ble undersøkt og funnet å stemme, og begge mennene ble hengt i en galge. Hendelsen ble nedskrevet i krøniken i kongens påsyn.
23Saken ble undersøkt og funnet å være sann, og de to ble hengt på en påle. Dette ble skrevet ned i krønikeboken i kongens nærvær.
וַיְבֻקַּ֤שׁ הַדָּבָר֙ וַיִּמָּצֵ֔א וַיִּתָּל֥וּ שְׁנֵיהֶ֖ם עַל־עֵ֑ץ וַיִּכָּתֵ֗ב בְּסֵ֛פֶר דִּבְרֵ֥י הַיָּמִ֖ים לִפְנֵ֥י הַמֶּֽלֶךְ׃ פ
Hendelsen leses opp for kongen
Senere, under en søvnløs natt, ble krønikeboken lest opp for kong Ahasveros, og han ble minnet om Mordekais fortjeneste i å avsløre Bigtas sammensvergelse.
1Den natten kunne ikke kongen sove. Han befalte at krønikeboken med opptegnelsene over begivenhetene skulle hentes, og den ble lest opp for kongen.
בַּלַּ֣יְלָה הַה֔וּא נָדְדָ֖ה שְׁנַ֣ת הַמֶּ֑לֶךְ וַיֹּ֗אמֶר לְהָבִ֞יא אֶת־סֵ֤פֶר הַזִּכְרֹנוֹת֙ דִּבְרֵ֣י הַיָּמִ֔ים וַיִּהְי֥וּ נִקְרָאִ֖ים לִפְנֵ֥י הַמֶּֽלֶךְ׃
2Der fant man skrevet at Mordekai hadde avslørt Bigtana og Teresj, to av kongens hoffmenn som voktet dørterskelen, og som hadde planlagt å legge hånd på kong Ahasverus.
וַיִּמָּצֵ֣א כָת֗וּב אֲשֶׁר֩ הִגִּ֨יד מָרְדֳּכַ֜י עַל־בִּגְתָ֣נָא וָתֶ֗רֶשׁ שְׁנֵי֙ סָרִיסֵ֣י הַמֶּ֔לֶךְ מִשֹּׁמְרֵ֖י הַסַּ֑ף אֲשֶׁ֤ר בִּקְשׁוּ֙ לִשְׁלֹ֣חַ יָ֔ד בַּמֶּ֖לֶךְ אֲחַשְׁוֵרֽוֹשׁ׃
Mordekais belønning som følge av avsløringen
Kongens gjenoppdagelse av Mordekais innsats i å avsløre komplottet førte til Mordekais opphøyelse og var med på å vende skjebnen for det jødiske folket.
3Kongen spurte: «Hvilken ære og utmerkelse har Mordekai fått for dette?» Kongens tjenere som betjente ham, svarte: «Det er ikke gjort noe for ham.»
וַיֹּ֣אמֶר הַמֶּ֔לֶךְ מַֽה־נַּעֲשָׂ֞ה יְקָ֧ר וּגְדוּלָּ֛ה לְמָרְדֳּכַ֖י עַל־זֶ֑ה וַיֹּ֨אמְר֜וּ נַעֲרֵ֤י הַמֶּ֙לֶךְ֙ מְשָׁ֣רְתָ֔יו לֹא־נַעֲשָׂ֥ה עִמּ֖וֹ דָּבָֽר׃
4Kongen spurte: «Hvem er i forgården?» Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården til kongens palass for å be kongen om å henge Mordekai på pålen han hadde reist for ham.
וַיֹּ֥אמֶר הַמֶּ֖לֶךְ מִ֣י בֶחָצֵ֑ר וְהָמָ֣ן בָּ֗א לַחֲצַ֤ר בֵּית־הַמֶּ֙לֶךְ֙ הַחִ֣יצוֹנָ֔ה לֵאמֹ֣ר לַמֶּ֔לֶךְ לִתְלוֹת֙ אֶֽת־מָרְדֳּכַ֔י עַל־הָעֵ֖ץ אֲשֶׁר־הֵכִ֥ין לֽוֹ׃
5Kongens tjenere svarte ham: «Haman står ute i forgården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
וַיֹּ֨אמְר֜וּ נַעֲרֵ֤י הַמֶּ֙לֶךְ֙ אֵלָ֔יו הִנֵּ֥ה הָמָ֖ן עֹמֵ֣ד בֶּחָצֵ֑ר וַיֹּ֥אמֶר הַמֶּ֖לֶךְ יָבֽוֹא׃
6Da Haman kom inn, spurte kongen ham: «Hva bør gjøres for en mann som kongen ønsker å ære?» Haman tenkte med seg selv: «Hvem andre enn meg skulle kongen ønske å ære?»
וַיָּבוֹא֮ הָמָן֒ וַיֹּ֤אמֶר לוֹ֙ הַמֶּ֔לֶךְ מַה־לַעֲשׂ֕וֹת בָּאִ֕ישׁ אֲשֶׁ֥ר הַמֶּ֖לֶךְ חָפֵ֣ץ בִּיקָר֑וֹ וַיֹּ֤אמֶר הָמָן֙ בְּלִבּ֔וֹ לְמִ֞י יַחְפֹּ֥ץ הַמֶּ֛לֶךְ לַעֲשׂ֥וֹת יְקָ֖ר יוֹתֵ֥ר מִמֶּֽנִּי׃
7Haman svarte kongen: «For en mann som kongen ønsker å ære:
וַיֹּ֥אמֶר הָמָ֖ן אֶל־הַמֶּ֑לֶךְ אִ֕ישׁ אֲשֶׁ֥ר הַמֶּ֖לֶךְ חָפֵ֥ץ בִּיקָרֽוֹ׃
8La dem hente en kongelig drakt som kongen selv har båret, og en hest som kongen har ridd på, og som har en kongelig krone på hodet.
יָבִ֙יאוּ֙ לְב֣וּשׁ מַלְכ֔וּת אֲשֶׁ֥ר לָֽבַשׁ־בּ֖וֹ הַמֶּ֑לֶךְ וְס֗וּס אֲשֶׁ֨ר רָכַ֤ב עָלָיו֙ הַמֶּ֔לֶךְ וַאֲשֶׁ֥ר נִתַּ֛ן כֶּ֥תֶר מַלְכ֖וּת בְּרֹאשֽׁוֹ׃
9La så drakten og hesten bli overgitt til en av kongens fornemste fyrster. La dem kle mannen som kongen ønsker å ære, og la dem føre ham på hesten gjennom byens gater og rope foran ham: 'Slik gjøres det for den mannen som kongen ønsker å ære!'»
וְנָת֨וֹן הַלְּב֜וּשׁ וְהַסּ֗וּס עַל־יַד־אִ֞ישׁ מִשָּׂרֵ֤י הַמֶּ֙לֶךְ֙ הַֽפַּרְתְּמִ֔ים וְהִלְבִּ֙ישׁוּ֙ אֶת־הָאִ֔ישׁ אֲשֶׁ֥ר הַמֶּ֖לֶךְ חָפֵ֣ץ בִּֽיקָר֑וֹ וְהִרְכִּיבֻ֤הוּ עַל־הַסּוּס֙ בִּרְח֣וֹב הָעִ֔יר וְקָרְא֣וּ לְפָנָ֔יו כָּ֚כָה יֵעָשֶׂ֣ה לָאִ֔ישׁ אֲשֶׁ֥ר הַמֶּ֖לֶךְ חָפֵ֥ץ בִּיקָרֽוֹ׃
10Da sa kongen til Haman: «Skynd deg! Ta drakten og hesten slik du har sagt, og gjør dette for jøden Mordekai som sitter i kongens port. Utelat ikke noe av det du har nevnt.»
וַיֹּ֨אמֶר הַמֶּ֜לֶךְ לְהָמָ֗ן מַ֠הֵר קַ֣ח אֶת־הַלְּב֤וּשׁ וְאֶת־הַסּוּס֙ כַּאֲשֶׁ֣ר דִּבַּ֔רְתָּ וַֽעֲשֵׂה־כֵן֙ לְמָרְדֳּכַ֣י הַיְּהוּדִ֔י הַיּוֹשֵׁ֖ב בְּשַׁ֣עַר הַמֶּ֑לֶךְ אַל־תַּפֵּ֣ל דָּבָ֔ר מִכֹּ֖ל אֲשֶׁ֥ר דִּבַּֽרְתָּ׃
11Så tok Haman drakten og hesten, kledde Mordekai og førte ham ridende gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: «Slik gjøres det for den mannen som kongen ønsker å ære!»
וַיִּקַּ֤ח הָמָן֙ אֶת־הַלְּב֣וּשׁ וְאֶת־הַסּ֔וּס וַיַּלְבֵּ֖שׁ אֶֽת־מָרְדֳּכָ֑י וַיַּרְכִּיבֵ֙הוּ֙ בִּרְח֣וֹב הָעִ֔יר וַיִּקְרָ֣א לְפָנָ֔יו כָּ֚כָה יֵעָשֶׂ֣ה לָאִ֔ישׁ אֲשֶׁ֥ר הַמֶּ֖לֶךְ חָפֵ֥ץ בִּיקָרֽוֹ׃