Kemosj var den nasjonale avguden til moabittene, en fremmed guddom som ble tilbedt i strid med Israels Gud. Salomo bygde et offerhøyde for Kemosj nær Jerusalem, noe som ble fordømt som en alvorlig synd. Kemosj er nevnt i flere bibelske sammenhenger som et symbol på avgudsdyrkelse og frafall fra den sanne Gud.
Nøkkelhendelser
Moabs gud nevnt i forbindelse med Israels ørkenvandring
Kemosj nevnes som Moabs gud i forbindelse med Israels seier over amorittkongen Sihon, som hadde tatt land fra Moab. Sangen om Hesbon nevner Kemosj' folk som beseiret.
Jefta nevner Kemosj i forhandlinger med ammonittene
Jefta argumenterte overfor Ammons konge ved å referere til Kemosj som den guden ammonittene/moabittene mente hadde gitt dem landområder, på samme måte som Herren hadde gitt Israel land.
Kong Salomo bygde en offerhøyde for Kemosj, moabittenes avskyelige gud, på høyden øst for Jerusalem, for å tilfredsstille sine utenlandske hustruer. Dette ble regnet som en alvorlig synd.
33For han har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidoniernes gudinne, Kemosj, Moabs gud, og Milkom, ammonittenes gud. Han har ikke vandret på mine veier og ikke gjort det som er rett i mine øyne, og ikke holdt mine forskrifter og dommer, slik hans far David gjorde.
Under kong Josjias religiøse reformer ble offerhøyden som Salomo hadde bygget for Kemosj på Ødeleggelsens fjell ødelagt og vanhelliget, som del av en omfattende utrensking av avgudsdyrkelse.
13Høydene øst for Jerusalem, på høyre side av Ødeleggelsens fjell, som Israels konge Salomo hadde bygd for Astarte, sidoniernes motbydelighet, for Kemosj, Moabs motbydelighet, og for Milkom, ammonittenes avskyelige gud – dem gjorde kongen urene.
Profeten Jeremia forkynte Guds dom over Moab og erklærte at Kemosj skulle gå i fangenskap sammen med sine prester og fyrster, som et tegn på Moabs undergang.