1. KongebokKapittel 11

Kong Salomo elsket mange fremmede kvinner, foruten faraos datter: moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske og hetittiske kvinner.
De kom fra de folkeslagene som Herren hadde sagt til Israels barn: «Dere skal ikke gå inn til dem, og de skal ikke komme inn til dere, for de vil visselig vende hjertene deres mot sine guder.» Til disse holdt Salomo seg i kjærlighet.
Han hadde syv hundre hustruer av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer, og hans hustruer vendte hans hjerte bort.
Da Salomo ble gammel, vendte hans hustruer hans hjerte mot andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik hans far Davids hjerte hadde vært.
Salomo fulgte Astarte, sidoniernes guddom, og Milkom, ammonittenes avskyelige avgud.
Salomo gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte ikke Herren fullt ut, slik hans far David hadde gjort.
Da bygde Salomo en offerhøyde for Kemosj, Moabs avskyelige gud, på fjellet øst for Jerusalem, og for Molok, ammonittenes avskyelige gud.
Det samme gjorde han for alle sine fremmede hustruer, som brente røkelse og ofret til sine guder.
Herren ble vred på Salomo fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, som hadde vist seg for ham to ganger.
Han hadde pålagt ham nettopp dette: at han ikke skulle følge andre guder. Men Salomo holdt ikke det Herren hadde befalt.
Herren sa til Salomo: «Fordi du har gjort dette og ikke holdt min pakt og mine forskrifter som jeg påla deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til din tjener.
Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld. Fra din sønns hånd vil jeg rive det.
Likevel vil jeg ikke rive fra ham hele riket. Én stamme vil jeg gi til din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt.»
Herren reiste opp en motstander mot Salomo: Hadad, edomitten. Han var av kongeætten i Edom.
Det skjedde den gang David var i Edom, og hærføreren Joab dro opp for å begrave de falne, at han slo i hjel alle menn i Edom.
I seks måneder ble Joab der med hele Israel, helt til han hadde utryddet alle menn i Edom.
Men Hadad flyktet, han og noen edomittiske menn som hadde vært i hans fars tjeneste, for å komme til Egypt. Hadad var da en ung gutt.
De brøt opp fra Midjan og kom til Paran. Der tok de med seg noen menn fra Paran og kom til Egypt, til farao, kongen av Egypt. Han ga ham et hus, sørget for hans underhold og ga ham jord.
Hadad vant stor gunst hos farao, og han ga ham til hustru søsteren til sin egen dronning, søsteren til Takpenes.
Takpenes' søster fødte ham sønnen Genubat, og Takpenes avvendte ham i faraos hus. Genubat vokste opp i faraos hus blant faraos sønner.
Da Hadad fikk høre i Egypt at David hadde lagt seg til hvile hos sine fedre, og at hærføreren Joab var død, sa Hadad til farao: «La meg fare, så jeg kan dra til mitt eget land.»
Farao sa til ham: «Hva mangler du hos meg siden du vil dra til ditt eget land?» Han svarte: «Ingenting, men la meg likevel få dra.»
Gud reiste også opp en motstander mot Salomo: Reson, sønn av Eljada, som hadde flyktet fra sin herre Hadadeser, kongen av Soba.
Han samlet menn omkring seg og ble leder for en røverflokk etter at David hadde slått dem. De dro til Damaskus, slo seg ned der og hersket i Damaskus.
Han var en motstander av Israel alle Salomos dager, i tillegg til den ulykken Hadad voldte. Han avskydde Israel og ble konge over Aram.
Også Jeroboam, sønn av Nebat, en efratitt fra Sereda – hans mor het Serua og var enke – var i tjeneste hos Salomo, men han løftet hånden mot kongen.
Dette var grunnen til at han løftet hånden mot kongen: Salomo bygde Millo og tettet åpningen i muren rundt sin far Davids by.
Jeroboam var en dyktig mann, og da Salomo så at den unge mannen var arbeidssom, satte han ham over alt pliktarbeidet til Josefs hus.
På den tiden hendte det at Jeroboam gikk ut fra Jerusalem, og profeten Ahia fra Sjilo møtte ham på veien. Ahia hadde på seg en ny kappe, og de to var alene ute på marken.
Da grep Ahia tak i den nye kappen han hadde på seg, og rev den i tolv stykker.
Han sa til Jeroboam: «Ta deg ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.
Men én stamme skal han beholde, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
For han har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidoniernes gudinne, Kemosj, Moabs gud, og Milkom, ammonittenes gud. Han har ikke vandret på mine veier og ikke gjort det som er rett i mine øyne, og ikke holdt mine forskrifter og dommer, slik hans far David gjorde.
Likevel tar jeg ikke hele riket fra ham, men lar ham være fyrste alle sine levedager, for min tjener Davids skyld, som jeg utvalgte, han som holdt mine bud og forskrifter.
Men jeg tar kongedømmet fra hans sønn og gir det til deg – de ti stammene.
Til hans sønn gir jeg én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe brennende for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt for å la mitt navn bo der.
Men deg tar jeg, og du skal herske over alt det din sjel begjærer, og du skal være konge over Israel.
Hvis du hører på alt det jeg befaler deg, vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, så du holder mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et hus som står fast, slik jeg bygde for David. Og jeg vil gi deg Israel.
Jeg vil ydmyke Davids ætt på grunn av dette, men ikke for alle tider.»
Salomo søkte å drepe Jeroboam. Men Jeroboam brøt opp og flyktet til Egypt, til Sjisjak, kongen av Egypt. Han ble i Egypt til Salomo døde.
Det som ellers er å fortelle om Salomo, alt det han gjorde og hans visdom, er det ikke skrevet i Salomos krønike?
Den tiden Salomo regjerte i Jerusalem over hele Israel, var førti år.
Så gikk Salomo til hvile hos fedrene sine og ble begravet i sin far Davids by. Hans sønn Rehabeam ble konge etter ham.