Marduk

Babylons hovedgud

Også kjent som: Merodak, Merodach, Bel-Merodak

Eksilet?

Marduk (også kalt Merodak) var den fremste guden i det babylonske panteon og byguddommen for Babylon. I Bibelen nevnes han som en avgud som Gud dømmer i forbindelse med Babylons fall. Hans navn opptrer i sammensatte personnavn som Merodak-Baladan og Evil-Merodak.

Nøkkelhendelser

Guds dom over Marduk (Merodak)

Profeten Jeremia forkynte Babylons fall og erklærte at Marduk (Merodak) ville bli knust og ydmyket.

2Forkynn det blant folkene, la det bli hørt! Reis et banner, kunngjør det, skjul det ikke! Si: Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme, Merodak er knust. Hennes gudebilder er blitt til skamme, hennes avguder er knust.
הַגִּ֨ידוּ בַגּוֹיִ֤ם וְהַשְׁמִ֙יעוּ֙ וּֽשְׂאוּ־נֵ֔ס הַשְׁמִ֖יעוּ אַל־תְּכַחֵ֑דוּ אִמְרוּ֩ נִלְכְּדָ֨ה בָבֶ֜ל הֹבִ֥ישׁ בֵּל֙ חַ֣ת מְרֹדָ֔ךְ הֹבִ֣ישׁוּ עֲצַבֶּ֔יהָ חַ֖תּוּ גִּלּוּלֶֽיהָ׃ ‬

Bel bøyer seg

Jesaja profeterte at Bel (et annet navn for Marduk) ville bøye seg og hans avgudsbilde ville bli ydmyket når Babylon falt.

1Bel bøyer seg, Nebo synker sammen. Deres gudebilder er lagt på dyr og fe. Det dere pleide å bære, er nå en tung byrde for utmattede dyr.
כָּרַ֥ע בֵּל֙ קֹרֵ֣ס נְב֔וֹ הָיוּ֙ עֲצַבֵּיהֶ֔ם לַחַיָּ֖ה וְלַבְּהֵמָ֑ה נְשֻׂאֹתֵיכֶ֣ם עֲמוּס֔וֹת מַשָּׂ֖א לַעֲיֵפָֽה׃ ‬
2De synker sammen, de bøyer seg alle sammen. De kan ikke redde byrden, men må selv gå i fangenskap.
קָרְס֤וּ כָֽרְעוּ֙ יַחְדָּ֔ו לֹ֥א יָכְל֖וּ מַלֵּ֣ט מַשָּׂ֑א וְנַפְשָׁ֖ם בַּשְּׁבִ֥י הָלָֽכָה׃ ס ‬

Merodak-Baladan sender sendebud til Hiskia

Merodak-Baladan, babylonsk konge oppkalt etter guden Marduk, sendte brev og gaver til kong Hiskia av Juda etter hans sykdom.

1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at han hadde vært syk og var blitt frisk igjen.
בָּעֵ֣ת הַהִ֡וא שָׁלַ֡ח מְרֹדַ֣ךְ בַּ֠לְאֲדָן בֶּֽן־בַּלְאֲדָ֧ן מֶֽלֶךְ־בָּבֶ֛ל סְפָרִ֥ים וּמִנְחָ֖ה אֶל־חִזְקִיָּ֑הוּ וַיִּשְׁמַ֕ע כִּ֥י חָלָ֖ה וֽ͏ַיֶּחֱזָֽק׃ ‬
2Hiskia ble glad over dem og viste dem sitt skattehus – sølvet, gullet, krydderne, den fine oljen, hele våpenhuset og alt som fantes i skattene hans. Det var ingenting i huset hans eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
וַיִּשְׂמַ֣ח עֲלֵיהֶם֮ חִזְקִיָּהוּ֒ וַיַּרְאֵ֣ם אֶת־בֵּ֣ית *נכתה **נְכֹת֡וֹ אֶת־הַכֶּסֶף֩ וְאֶת־הַזָּהָ֨ב וְאֶת־הַבְּשָׂמִ֜ים וְאֵ֣ת ׀ הַשֶּׁ֣מֶן הַטּ֗וֹב וְאֵת֙ כָּל־בֵּ֣ית כֵּלָ֔יו וְאֵ֛ת כָּל־אֲשֶׁ֥ר נִמְצָ֖א בְּאֹֽצְרֹתָ֑יו לֹֽא־הָיָ֣ה דָבָ֗ר אֲ֠שֶׁר לֹֽא־הֶרְאָ֧ם חִזְקִיָּ֛הוּ בְּבֵית֖וֹ וּבְכָל־מֶמְשַׁלְתּֽוֹ׃ ‬
12På den tiden sendte Berodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev og gaver til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.
בָּעֵ֣ת הַהִ֡יא שָׁלַ֡ח בְּרֹאדַ֣ךְ בַּ֠לְאֲדָן בֶּֽן־בַּלְאֲדָ֧ן מֶֽלֶךְ־בָּבֶ֛ל סְפָרִ֥ים וּמִנְחָ֖ה אֶל־חִזְקִיָּ֑הוּ כִּ֣י שָׁמַ֔ע כִּ֥י חָלָ֖ה חִזְקִיָּֽהוּ׃ ‬
13Hiskia hørte på dem og viste dem hele sitt skattkammer: sølvet og gullet, krydderet og den fine oljen, våpenhuset og alt som fantes i hans lagre. Det var ingenting i hans palass eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
וַיִּשְׁמַ֣ע עֲלֵיהֶם֮ חִזְקִיָּהוּ֒ וַיַּרְאֵ֣ם אֶת־כָּל־בֵּ֣ית נְכֹתֹ֡ה אֶת־הַכֶּסֶף֩ וְאֶת־הַזָּהָ֨ב וְאֶת־הַבְּשָׂמִ֜ים וְאֵ֣ת ׀ שֶׁ֣מֶן הַטּ֗וֹב וְאֵת֙ בֵּ֣ית כֵּלָ֔יו וְאֵ֛ת כָּל־אֲשֶׁ֥ר נִמְצָ֖א בְּאֽוֹצְרֹתָ֑יו לֹֽא־הָיָ֣ה דָבָ֗ר אֲ֠שֶׁר לֹֽא־הֶרְאָ֧ם חִזְקִיָּ֛הוּ בְּבֵית֖וֹ וּבְכָל־מֶמְשַׁלְתּֽוֹ׃ ‬

Evil-Merodak frigir Jojakin

Evil-Merodak (Amel-Marduk), babylonsk konge oppkalt etter guden Marduk, løslot den fangne kong Jojakin av Juda fra fengselet og viste ham nåde.

27I det trettisjuende året etter at Jojakin, Judas konge, var ført i eksil, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, løftet Evil-Merodak, Babel-kongen, i det året han ble konge, Jojakins, Judas konges, hode og løslot ham fra fengselet.
וַיְהִי֩ בִשְׁלֹשִׁ֨ים וָשֶׁ֜בַע שָׁנָ֗ה לְגָלוּת֙ יְהוֹיָכִ֣ין מֶֽלֶךְ־יְהוּדָ֔ה בִּשְׁנֵ֤ים עָשָׂר֙ חֹ֔דֶשׁ בְּעֶשְׂרִ֥ים וְשִׁבְעָ֖ה לַחֹ֑דֶשׁ נָשָׂ֡א אֱוִ֣יל מְרֹדַךְ֩ מֶ֨לֶךְ בָּבֶ֜ל בִּשְׁנַ֣ת מָלְכ֗וֹ אֶת־רֹ֛אשׁ יְהוֹיָכִ֥ין מֶֽלֶךְ־יְהוּדָ֖ה מִבֵּ֥ית כֶּֽלֶא׃ ‬
28Han talte vennlig til ham og ga ham en plass over de andre kongene som var hos ham i Babel.
וַיְדַבֵּ֥ר אִתּ֖וֹ טֹב֑וֹת וַיִּתֵּן֙ אֶת־כִּסְא֔וֹ מֵעַ֗ל כִּסֵּ֧א הַמְּלָכִ֛ים אֲשֶׁ֥ר אִתּ֖וֹ בְּבָבֶֽל׃ ‬
29Jojakin la av fangeklærne, og han spiste ved kongens bord alle sine levedager.
וְשִׁנָּ֕א אֵ֖ת בִּגְדֵ֣י כִלְא֑וֹ וְאָכַ֨ל לֶ֧חֶם תָּמִ֛יד לְפָנָ֖יו כָּל־יְמֵ֥י חַיָּֽיו׃ ‬
30Hans underhold ble gitt ham fast fra kongen, en daglig rasjon, alle hans levedager.
וַאֲרֻחָת֗וֹ אֲרֻחַ֨ת תָּמִ֧יד נִתְּנָה־לּ֛וֹ מֵאֵ֥ת הַמֶּ֖לֶךְ דְּבַר־י֣וֹם בְּיוֹמ֑וֹ כֹּ֖ל יְמֵ֥י חַיָּֽו׃ ‬
31I det trettisjuende året etter at Jojakin, Judas konge, var ført i eksil, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen i måneden, tok Evil-Merodak, kongen av Babel, i sitt første regjeringsår, Jojakin, Judas konge, til nåde og førte ham ut av fengselet.
וַיְהִי֩ בִשְׁלֹשִׁ֨ים וָשֶׁ֜בַע שָׁנָ֗ה לְגָלוּת֙ יְהוֹיָכִ֣ן מֶֽלֶךְ־יְהוּדָ֔ה בִּשְׁנֵ֤ים עָשָׂר֙ חֹ֔דֶשׁ בְּעֶשְׂרִ֥ים וַחֲמִשָּׁ֖ה לַחֹ֑דֶשׁ נָשָׂ֡א אֱוִ֣יל מְרֹדַךְ֩ מֶ֨לֶךְ בָּבֶ֜ל בִּשְׁנַ֣ת מַלְכֻת֗וֹ אֶת־רֹאשׁ֙ יְהוֹיָכִ֣ין מֶֽלֶךְ־יְהוּדָ֔ה וַיֹּצֵ֥א אוֹת֖וֹ מִבֵּ֥ית *הכליא **הַכְּלֽוּא׃ ‬
32Han talte vennlig til ham og ga ham en høyere plass enn de andre kongene som var hos ham i Babel.
וַיְדַבֵּ֥ר אִתּ֖וֹ טֹב֑וֹת וַיִּתֵּן֙ אֶת־כִּסְא֔וֹ מִמַּ֗עַל לְכִסֵּ֧א *מלכים **הַמְּלָכִ֛ים אֲשֶׁ֥ר אִתּ֖וֹ בְּבָבֶֽל׃ ‬
33Han fikk legge av fangedrakten og spiste regelmessig ved kongens bord alle sine levedager.
וְשִׁנָּ֕ה אֵ֖ת בִּגְדֵ֣י כִלְא֑וֹ וְאָכַ֨ל לֶ֧חֶם לְפָנָ֛יו תָּמִ֖יד כָּל־יְמֵ֥י חַיָּֽו׃ ‬
34Kongen av Babel ga ham fast underhold, en daglig porsjon, alle hans levedager til hans dødsdag.
וַאֲרֻחָת֗וֹ אֲרֻחַת֩ תָּמִ֨יד נִתְּנָה־לּ֜וֹ מֵאֵ֧ת מֶֽלֶךְ־בָּבֶ֛ל דְּבַר־י֥וֹם בְּיוֹמ֖וֹ עַד־י֣וֹם מוֹת֑וֹ כֹּ֖ל יְמֵ֥י חַיָּֽיו׃ ‬

Daniel i Babylon blant avgudsdyrkerne

Daniel og hans venner ble ført til Babylon, der Marduk var hovedguden, men de forble trofaste mot Israels Gud og nektet å tilbe avgudene.

1I det tredje året av Jojakims regjeringstid som konge over Juda kom Nebukadnesar, kongen av Babel, til Jerusalem og beleiret byen.
בִּשְׁנַ֣ת שָׁל֔וֹשׁ לְמַלְכ֖וּת יְהוֹיָקִ֣ים מֶֽלֶךְ־יְהוּדָ֑ה בָּ֣א נְבוּכַדְנֶאצַּ֧ר מֶֽלֶךְ־בָּבֶ֛ל יְרוּשָׁלַ֖͏ִם וַיָּ֥צַר עָלֶֽיהָ׃ ‬
2Herren ga Jojakim, kongen av Juda, i hans hånd, sammen med noe av utstyret fra Guds hus. Han førte det til Sinear-landet, til sin guds tempel, og plasserte gjenstandene i skattkammeret i sin guds hus.
וַיִּתֵּן֩ אֲדֹנָ֨י בְּיָד֜וֹ אֶת־יְהוֹיָקִ֣ים מֶֽלֶךְ־יְהוּדָ֗ה וּמִקְצָת֙ כְּלֵ֣י בֵית־הָֽאֱלֹהִ֔ים וַיְבִיאֵ֥ם אֶֽרֶץ־שִׁנְעָ֖ר בֵּ֣ית אֱלֹהָ֑יו וְאֶת־הַכֵּלִ֣ים הֵבִ֔יא בֵּ֖ית אוֹצַ֥ר אֱלֹהָֽיו׃ ‬
3Kongen befalte Aspenas, sin øverste hoffmann, å hente noen av Israels sønner, både av kongeslekten og av adelen.
וַיֹּ֣אמֶר הַמֶּ֔לֶךְ לְאַשְׁפְּנַ֖ז רַ֣ב סָרִיסָ֑יו לְהָבִ֞יא מִבְּנֵ֧י יִשְׂרָאֵ֛ל וּמִזֶּ֥רַע הַמְּלוּכָ֖ה וּמִן־הַֽפַּרְתְּמִֽים׃ ‬
4Det skulle være unge menn uten noen lyte, vakre av utseende, kyndige i all visdom, kunnskapsrike og med god forstand, og som hadde evne til å tjene i kongens palass. De skulle opplæres i kaldeernes skrifter og språk.
יְלָדִ֣ים אֲשֶׁ֣ר אֵֽין־בָּהֶ֣ם כָּל־*מאום **מוּם֩ וְטוֹבֵ֨י מַרְאֶ֜ה וּמַשְׂכִּילִ֣ים בְּכָל־חָכְמָ֗ה וְיֹ֤דְעֵי דַ֙עַת֙ וּמְבִינֵ֣י מַדָּ֔ע וַאֲשֶׁר֙ כֹּ֣חַ בָּהֶ֔ם לַעֲמֹ֖ד בְּהֵיכַ֣ל הַמֶּ֑לֶךְ וּֽלֲלַמְּדָ֥ם סֵ֖פֶר וּלְשׁ֥וֹן כַּשְׂדִּֽים׃ ‬
5Kongen fastsatte en daglig porsjon for dem av kongens egen mat og av vinen han selv drakk. De skulle få opplæring i tre år, og deretter skulle de tre inn i kongens tjeneste.
וַיְמַן֩ לָהֶ֨ם הַמֶּ֜לֶךְ דְּבַר־י֣וֹם בְּיוֹמ֗וֹ מִפַּת־בַּ֤ג הַמֶּ֙לֶךְ֙ וּמִיֵּ֣ין מִשְׁתָּ֔יו וּֽלְגַדְּלָ֖ם שָׁנִ֣ים שָׁל֑וֹשׁ וּמִ֨קְצָתָ֔ם יַֽעַמְד֖וּ לִפְנֵ֥י הַמֶּֽלֶךְ׃ ‬
6Blant disse var det noen fra Judas sønner: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
וַיְהִ֥י בָהֶ֖ם מִבְּנֵ֣י יְהוּדָ֑ה דָּנִיֵּ֣אל חֲנַנְיָ֔ה מִֽישָׁאֵ֖ל וַעֲזַרְיָֽה׃ ‬
7Den øverste hoffmannen ga dem nye navn: Daniel kalte han Beltsasar, Hananja kalte han Sjadrak, Misjael kalte han Mesjak, og Asarja kalte han Abed-Nego.
וַיָּ֧שֶׂם לָהֶ֛ם שַׂ֥ר הַסָּרִיסִ֖ים שֵׁמ֑וֹת וַיָּ֨שֶׂם לְדָֽנִיֵּ֜אל בֵּ֣לְטְשַׁאצַּ֗ר וְלַֽחֲנַנְיָה֙ שַׁדְרַ֔ךְ וּלְמִֽישָׁאֵ֣ל מֵישַׁ֔ךְ וְלַעֲזַרְיָ֖ה עֲבֵ֥ד נְגֽוֹ׃ ‬
8Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin. Han ba den øverste hoffmannen om å slippe å gjøre seg uren.
וַיָּ֤שֶׂם דָּנִיֵּאל֙ עַל־לִבּ֔וֹ אֲשֶׁ֧ר לֹֽא־יִתְגָּאַ֛ל בְּפַתְבַּ֥ג הַמֶּ֖לֶךְ וּבְיֵ֣ין מִשְׁתָּ֑יו וַיְבַקֵּשׁ֙ מִשַּׂ֣ר הַסָּרִיסִ֔ים אֲשֶׁ֖ר לֹ֥א יִתְגָּאָֽל׃ ‬
12Men det er noen jødiske menn som du har satt over forvaltningen av provinsen Babel – Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om deg, konge. De dyrker ikke din gud og tilber ikke gullstøtten du har reist.»
אִיתַ֞י גֻּבְרִ֣ין יְהוּדָאיִ֗ן דִּֽי־מַנִּ֤יתָ יָתְהוֹן֙ עַל־עֲבִידַת֙ מְדִינַ֣ת בָּבֶ֔ל שַׁדְרַ֥ךְ מֵישַׁ֖ךְ וַעֲבֵ֣ד נְג֑וֹ גֻּבְרַיָּ֣א אִלֵּ֗ךְ לָא־שָׂ֨מֽוּ *עליך **עֲלָ֤ךְ מַלְכָּא֙ טְעֵ֔ם *לאלהיך **לֵֽאלָהָךְ֙ לָ֣א פָלְחִ֔ין וּלְצֶ֧לֶם דַּהֲבָ֛א דִּ֥י הֲקֵ֖ימְתָּ לָ֥א סָגְדִֽין׃ ס ‬
14Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: «Er det med vilje, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullstøtten jeg har reist?
עָנֵ֤ה נְבֻֽכַדְנֶצַּר֙ וְאָמַ֣ר לְה֔וֹן הַצְדָּ֕א שַׁדְרַ֥ךְ מֵישַׁ֖ךְ וַעֲבֵ֣ד נְג֑וֹ לֵֽאלָהַ֗י לָ֤א אִֽיתֵיכוֹן֙ פָּֽלְחִ֔ין וּלְצֶ֧לֶם דַּהֲבָ֛א דִּ֥י הֲקֵ֖ימֶת לָ֥א סָֽגְדִֽין׃ ‬
16Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: «Nebukadnesar, vi trenger ikke å forsvare oss overfor deg i denne saken.
עֲנ֗וֹ שַׁדְרַ֤ךְ מֵישַׁךְ֙ וַעֲבֵ֣ד נְג֔וֹ וְאָמְרִ֖ין לְמַלְכָּ֑א נְבֽוּכַדְנֶצַּ֔ר לָֽא־חַשְׁחִ֨ין אֲנַ֧חְנָה עַל־דְּנָ֛ה פִּתְגָ֖ם לַהֲתָבוּתָֽךְ׃ ‬
17Hvis det er slik, kan vår Gud, som vi tjener, redde oss fra den brennende ildovnen, og fra din hånd, konge, vil han redde oss.
הֵ֣ן אִיתַ֗י אֱלָהַ֙נָא֙ דִּֽי־אֲנַ֣חְנָא פָֽלְחִ֔ין יָכִ֖ל לְשֵׁיזָבוּתַ֑נָא מִן־אַתּ֨וּן נוּרָ֧א יָקִֽדְתָּ֛א וּמִן־יְדָ֥ךְ מַלְכָּ֖א יְשֵׁיזִֽב׃ ‬
18Men selv om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud eller tilbe gullstøtten du har reist.»
וְהֵ֣ן לָ֔א יְדִ֥יעַ לֶהֱוֵא־לָ֖ךְ מַלְכָּ֑א דִּ֤י *לאלהיך **לֵֽאלָהָךְ֙ לָא־*איתינא **אִיתַ֣נָא פָֽלְחִ֔ין וּלְצֶ֧לֶם דַּהֲבָ֛א דִּ֥י הֲקֵ֖ימְתָּ לָ֥א נִסְגֻּֽד׃ ס ‬

Jesajas spott mot Babylons avguder

Profeten Jesaja spottet avgudene i Babylon, inkludert Marduk/Bel, og erklærte at de var kraftløse sammenlignet med Israels levende Gud som bærer sitt folk.

1Bel bøyer seg, Nebo synker sammen. Deres gudebilder er lagt på dyr og fe. Det dere pleide å bære, er nå en tung byrde for utmattede dyr.
כָּרַ֥ע בֵּל֙ קֹרֵ֣ס נְב֔וֹ הָיוּ֙ עֲצַבֵּיהֶ֔ם לַחַיָּ֖ה וְלַבְּהֵמָ֑ה נְשֻׂאֹתֵיכֶ֣ם עֲמוּס֔וֹת מַשָּׂ֖א לַעֲיֵפָֽה׃ ‬
2De synker sammen, de bøyer seg alle sammen. De kan ikke redde byrden, men må selv gå i fangenskap.
קָרְס֤וּ כָֽרְעוּ֙ יַחְדָּ֔ו לֹ֥א יָכְל֖וּ מַלֵּ֣ט מַשָּׂ֑א וְנַפְשָׁ֖ם בַּשְּׁבִ֥י הָלָֽכָה׃ ס ‬
3Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har vært båret av meg fra mors liv, løftet opp fra fødselen av.
שִׁמְע֤וּ אֵלַי֙ בֵּ֣ית יַעֲקֹ֔ב וְכָל־שְׁאֵרִ֖ית בֵּ֣ית יִשְׂרָאֵ֑ל הַֽעֲמֻסִים֙ מִנִּי־בֶ֔טֶן הַנְּשֻׂאִ֖ים מִנִּי־רָֽחַם׃ ‬
4Helt til dere blir gamle, er jeg den samme, og til dere får grått hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil løfte dere opp. Jeg vil bære og redde dere.
וְעַד־זִקְנָה֙ אֲנִ֣י ה֔וּא וְעַד־שֵ‪[c]‬יבָ֖ה אֲנִ֣י אֶסְבֹּ֑ל אֲנִ֤י עָשִׂ֙יתִי֙ וַאֲנִ֣י אֶשָּׂ֔א וַאֲנִ֥י אֶסְבֹּ֖ל וַאֲמַלֵּֽט׃ ס ‬
5Hvem vil dere sammenligne meg med og stille meg lik? Hvem vil dere måle meg mot, så vi skulle være like?
לְמִ֥י תְדַמְי֖וּנִי וְתַשְׁו֑וּ וְתַמְשִׁל֖וּנִי וְנִדְמֶֽה׃ ‬
6De øser ut gull fra pungen og veier sølv på vekten. De leier en gullsmed, og han lager en gud av det. Så bøyer de seg ned og tilber.
הַזָּלִ֤ים זָהָב֙ מִכִּ֔יס וְכֶ֖סֶף בַּקָּנֶ֣ה יִשְׁקֹ֑לוּ יִשְׂכְּר֤וּ צוֹרֵף֙ וְיַעֲשֵׂ֣הוּ אֵ֔ל יִסְגְּד֖וּ אַף־יִֽשְׁתַּחֲוּֽוּ׃ ‬
7De løfter den opp på skulderen og bærer den. De setter den på plass, og der blir den stående. Den flytter seg ikke fra stedet. Selv om noen roper til den, svarer den ikke. Den kan ikke frelse ham fra hans nød.
יִ֠שָּׂאֻהוּ עַל־כָּתֵ֨ף יִסְבְּלֻ֜הוּ וְיַנִּיחֻ֤הוּ תַחְתָּיו֙ וְיַֽעֲמֹ֔ד מִמְּקוֹמ֖וֹ לֹ֣א יָמִ֑ישׁ אַף־יִצְעַ֤ק אֵלָיו֙ וְלֹ֣א יַעֲנֶ֔ה מִצָּרָת֖וֹ לֹ֥א יוֹשִׁיעֶֽנּוּ׃ ס ‬

Nevnt i Bibelen (1)