Nahasj
Ammonittenes konge
Nahasj var kongen over ammonittene som truet byen Jabesj i Gilead med å stikke ut høyre øye på alle innbyggerne. Hans grusomme ultimatum førte til at Saul samlet Israel til kamp og vant en avgjørende seier. Nahasj nevnes også senere i forbindelse med velvilje mot David, noe som førte til diplomatisk kontakt mellom de to rikene.
Familie
Nøkkelhendelser
Beleiringen av Jabesj i Gilead
Nahasj beleiret Jabesj i Gilead og krevde at alle innbyggerne lot ham stikke ut deres høyre øye som en skam over hele Israel.
1Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en pakt med oss, så vil vi tjene deg.»
וַיַּ֗עַל נָחָשׁ֙ הָֽעַמּוֹנִ֔י וַיִּ֖חַן עַל־יָבֵ֣שׁ גִּלְעָ֑ד וַיֹּ֨אמְר֜וּ כָּל־אַנְשֵׁ֤י יָבֵישׁ֙ אֶל־נָחָ֔שׁ כְּרָת־לָ֥נוּ בְרִ֖ית וְנַעַבְדֶֽךָּ׃
2Men Nahasj, ammonitten, svarte dem: «På dette vilkåret vil jeg slutte pakt med dere: Jeg stikker ut det høyre øyet på hver eneste en av dere og legger denne skammen over hele Israel.»
וַיֹּ֣אמֶר אֲלֵיהֶ֗ם נָחָשׁ֙ הָעַמּוֹנִ֔י בְּזֹאת֙ אֶכְרֹ֣ת לָכֶ֔ם בִּנְק֥וֹר לָכֶ֖ם כָּל־עֵ֣ין יָמִ֑ין וְשַׂמְתִּ֥יהָ חֶרְפָּ֖ה עַל־כָּל־יִשְׂרָאֵֽל׃
Jabesj ber om frist
Innbyggerne i Jabesj ba om syv dagers frist for å sende bud til hele Israel om hjelp, og Nahasj gikk med på dette.
3De eldste i Jabesj sa til ham: «Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende budbringere ut i hele Israel. Hvis ingen kommer oss til unnsetning, skal vi overgi oss til deg.»
וַיֹּאמְר֨וּ אֵלָ֜יו זִקְנֵ֣י יָבֵ֗ישׁ הֶ֤רֶף לָ֙נוּ֙ שִׁבְעַ֣ת יָמִ֔[t]ים וְנִשְׁלְחָה֙ מַלְאָכִ֔ים בְּכֹ֖ל גְּב֣וּל יִשְׂרָאֵ֑ל וְאִם־אֵ֥ין מוֹשִׁ֛יע אֹתָ֖נוּ וְיָצָ֥אנוּ אֵלֶֽיךָ׃
4Budbringerne kom til Gibea, Sauls by, og la saken frem for folket. Da brast hele folket i gråt.
וַיָּבֹ֤אוּ הַמַּלְאָכִים֙ גִּבְעַ֣ת שָׁא֔וּל וַיְדַבְּר֥וּ הַדְּבָרִ֖ים בְּאָזְנֵ֣י הָעָ֑ם וַיִּשְׂא֧וּ כָל־הָעָ֛ם אֶת־קוֹלָ֖ם וַיִּבְכּֽוּ׃
Sauls seier over Nahasj
Saul samlet Israels hær og slo ammonittene under Nahasj i et overraskelsesangrep ved Jabesj, noe som befestet Sauls kongedømme.
11Neste dag delte Saul folket i tre avdelinger. De trengte inn i leiren under morgenvakten og slo ammonittene til det ble hett på dagen. De som overlevde, ble spredt, så det ikke var to av dem igjen sammen.
וַיְהִ֣י מִֽמָּחֳרָ֗ת וַיָּ֨שֶׂם שָׁא֣וּל אֶת־הָעָם֮ שְׁלֹשָׁ֣ה רָאשִׁים֒ וַיָּבֹ֤אוּ בְתוֹךְ־הַֽמַּחֲנֶה֙ בְּאַשְׁמֹ֣רֶת הַבֹּ֔קֶר וַיַּכּ֥וּ אֶת־עַמּ֖וֹן עַד־חֹ֣ם הַיּ֑וֹם וַיְהִ֤י הַנִּשְׁאָרִים֙ וַיָּפֻ֔צוּ וְלֹ֥א נִשְׁאֲרוּ־בָ֖ם שְׁנַ֥יִם יָֽחַד׃
12«Hvem var det som sa: 'Skal Saul være konge over oss?' Utlever disse mennene, så vi kan drepe dem!»
וַיֹּ֤אמֶר הָעָם֙ אֶל־שְׁמוּאֵ֔ל מִ֣י הָאֹמֵ֔ר שָׁא֖וּל יִמְלֹ֣ךְ עָלֵ֑ינוּ תְּנ֥וּ הָאֲנָשִׁ֖ים וּנְמִיתֵֽם׃
13Men Saul sa: «Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt Israel seier.»
וַיֹּ֣אמֶר שָׁא֔וּל לֹֽא־יוּמַ֥ת אִ֖ישׁ בַּיּ֣וֹם הַזֶּ֑ה כִּ֥י הַיּ֛וֹם עָשָֽׂה־יְהוָ֥ה תְּשׁוּעָ֖ה בְּיִשְׂרָאֵֽל׃ ס
Nahasjs velvilje mot David
Nahasj viste velvilje mot David, noe som David husket og ønsket å gjengjelde da Nahasj døde.
1En tid senere døde ammonittenes konge, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.
וַֽיְהִי֙ אַֽחֲרֵי־כֵ֔ן וַיָּ֕מָת מֶ֖לֶךְ בְּנֵ֣י עַמּ֑וֹן וַיִּמְלֹ֛ךְ חָנ֥וּן בְּנ֖וֹ תַּחְתָּֽיו׃
2Da sa David: «Jeg vil vise velvilje mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste velvilje mot meg.» Så sendte David sine tjenere for å trøste ham i sorgen over faren. Men da Davids tjenere kom til ammonittenes land,
וַיֹּ֨אמֶר דָּוִ֜ד אֶעֱשֶׂה־חֶ֣סֶד ׀ עִם־חָנ֣וּן בֶּן־נָחָ֗שׁ כַּאֲשֶׁר֩ עָשָׂ֨ה אָבִ֤יו עִמָּדִי֙ חֶ֔סֶד וַיִּשְׁלַ֨ח דָּוִ֧ד לְנַחֲמ֛וֹ בְּיַד־עֲבָדָ֖יו אֶל־אָבִ֑יו וַיָּבֹ֙אוּ֙ עַבְדֵ֣י דָוִ֔ד אֶ֖רֶץ בְּנֵ֥י עַמּֽוֹן׃
Davids sendebud til Hanun
Da Nahasj døde, sendte David sendebud til hans sønn Hanun for å trøste ham, men Hanun ydmyket dem, noe som førte til krig.
1En tid senere døde ammonittenes konge, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.
וַֽיְהִי֙ אַֽחֲרֵי־כֵ֔ן וַיָּ֕מָת מֶ֖לֶךְ בְּנֵ֣י עַמּ֑וֹן וַיִּמְלֹ֛ךְ חָנ֥וּן בְּנ֖וֹ תַּחְתָּֽיו׃
2Da sa David: «Jeg vil vise velvilje mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste velvilje mot meg.» Så sendte David sine tjenere for å trøste ham i sorgen over faren. Men da Davids tjenere kom til ammonittenes land,
וַיֹּ֨אמֶר דָּוִ֜ד אֶעֱשֶׂה־חֶ֣סֶד ׀ עִם־חָנ֣וּן בֶּן־נָחָ֗שׁ כַּאֲשֶׁר֩ עָשָׂ֨ה אָבִ֤יו עִמָּדִי֙ חֶ֔סֶד וַיִּשְׁלַ֨ח דָּוִ֧ד לְנַחֲמ֛וֹ בְּיַד־עֲבָדָ֖יו אֶל־אָבִ֑יו וַיָּבֹ֙אוּ֙ עַבְדֵ֣י דָוִ֔ד אֶ֖רֶץ בְּנֵ֥י עַמּֽוֹן׃
3sa ammonittenes fyrster til sin herre Hanun: «Tror du virkelig David vil ære din far ved å sende folk som skal trøste deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, speide på den og ødelegge den?»
וַיֹּאמְרוּ֩ שָׂרֵ֨י בְנֵֽי־עַמּ֜וֹן אֶל־חָנ֣וּן אֲדֹֽנֵיהֶ֗ם הַֽמְכַבֵּ֨ד דָּוִ֤ד אֶת־אָבִ֙יךָ֙ בְּעֵינֶ֔יךָ כִּֽי־שָׁלַ֥ח לְךָ֖ מְנַֽחֲמִ֑ים הֲ֠לוֹא בַּעֲב֞וּר חֲק֤וֹר אֶת־הָעִיר֙ וּלְרַגְּלָ֣הּ וּלְהָפְכָ֔הּ שָׁלַ֥ח דָּוִ֛ד אֶת־עֲבָדָ֖יו אֵלֶֽיךָ׃
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halvparten av skjegget, skar av klærne deres på midten, opp til setet, og sendte dem av sted.
וַיִּקַּ֨ח חָנ֜וּן אֶת־עַבְדֵ֣י דָוִ֗ד וַיְגַלַּח֙ אֶת־חֲצִ֣י זְקָנָ֔ם וַיִּכְרֹ֧ת אֶת־מַדְוֵיהֶ֛ם בַּחֵ֖צִי עַ֣ד שְׁתֽוֹתֵיהֶ֑ם וַֽיְשַׁלְּחֵֽם׃
Parallellberetning i Krønikeboken
Hendelsen med Davids sendebud til Hanun, sønn av Nahasj, er også gjengitt i Første Krønikebok, som bekrefter det vennlige forholdet mellom David og Nahasj.
1En tid senere døde Nahasj, ammonittenes konge, og hans sønn ble konge etter ham.
וַיְהִי֙ אַחֲרֵי־כֵ֔ן וַיָּ֕מָת נָחָ֖שׁ מֶ֣לֶךְ בְּנֵי־עַמּ֑וֹן וַיִּמְלֹ֥ךְ בְּנ֖וֹ תַּחְתָּֽיו׃
2David sa: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, for hans far viste godhet mot meg.» Så sendte David sendebud for å trøste ham i sorgen over hans far. Da Davids menn kom til ammonittenes land for å trøste Hanun,
וַיֹּ֨אמֶר דָּוִ֜יד אֶֽעֱשֶׂה־חֶ֣סֶד ׀ עִם־חָנ֣וּן בֶּן־נָחָ֗שׁ כִּֽי־עָשָׂ֨ה אָבִ֤יו עִמִּי֙ חֶ֔סֶד וַיִּשְׁלַ֥ח דָּוִ֛יד מַלְאָכִ֖ים לְנַחֲמ֣וֹ עַל־אָבִ֑יו וַיָּבֹאוּ֩ עַבְדֵ֨י דָוִ֜יד אֶל־אֶ֧רֶץ בְּנֵי־עַמּ֛וֹן אֶל־חָנ֖וּן לְנַחֲמֽוֹ׃
3sa ammonittenes høvdinger til Hanun: «Tror du David vil ære din far ved å sende folk som skal trøste deg? Er ikke mennene hans kommet til deg for å utforske, undergrave og spionere ut landet?»
וַיֹּאמְרוּ֩ שָׂרֵ֨י בְנֵי־עַמּ֜וֹן לְחָנ֗וּן הַֽמְכַבֵּ֨ד דָּוִ֤יד אֶת־אָבִ֙יךָ֙ בְּעֵינֶ֔יךָ כִּֽי־שָׁלַ֥ח לְךָ֖ מְנַחֲמִ֑ים הֲלֹ֡א בַּ֠עֲבוּר לַחְקֹ֨ר וְלַהֲפֹ֤ךְ וּלְרַגֵּל֙ הָאָ֔רֶץ בָּ֥אוּ עֲבָדָ֖יו אֵלֶֽיךָ׃ פ