Regem-Melek

Utsending til Betel

TilbakekomstenLederca. 518 f.Kr.

Regem-Melek var en av de mennene som ble sendt av folket i Betel til Herrens hus i Jerusalem for å søke Herrens nåde og for å spørre prestene og profetene om de skulle fortsette å faste og sørge i den femte måneden, slik de hadde gjort under eksilet. Hans henvendelse førte til en viktig profetisk tale fra Sakarja om ekte rettferdighet fremfor rituell faste.

Nøkkelhendelser

Sendt til Herrens hus

Regem-Melek ble sendt sammen med Sareser og deres menn av folket i Betel for å bønnfalle Herren om nåde.

2Betel sendte Sareser og Regem-Melek med sine menn for å bønnfalle Herren,
וַיִּשְׁלַח֙ בֵּֽית־אֵ֔ל שַׂר־אֶ֕צֶר וְרֶ֥גֶם מֶ֖לֶךְ וַֽאֲנָשָׁ֑יו לְחַלּ֖וֹת אֶת־פְּנֵ֥י יְהוָֽה׃ ‬

Spørsmål om faste

Regem-Melek og hans følge spurte prestene og profetene om de fortsatt skulle holde fasten i den femte måneden slik de hadde gjort i mange år under eksilet.

3og for å spørre prestene ved Hærskarenes Herres hus og profetene: «Skal jeg gråte i den femte måneden og holde meg fra mat, slik jeg har gjort i så mange år?»
לֵאמֹ֗ר אֶל־הַכֹּֽהֲנִים֙ אֲשֶׁר֙ לְבֵית־יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת וְאֶל־הַנְּבִיאִ֖ים לֵאמֹ֑ר הַֽאֶבְכֶּה֙ בַּחֹ֣דֶשׁ הַחֲמִשִׁ֔י הִנָּזֵ֕ר כַּאֲשֶׁ֣ר עָשִׂ֔יתִי זֶ֖ה כַּמֶּ֥ה שָׁנִֽים׃ פ ‬

Herrens svar gjennom Sakarja

Som svar på deres spørsmål talte Herren gjennom profeten Sakarja og stilte spørsmål ved motivasjonen bak fasten – om den virkelig var rettet mot Herren.

4Da kom Hærskarenes Herres ord til meg:
וַיְהִ֛י דְּבַר־יְהוָ֥ה צְבָא֖וֹת אֵלַ֥י לֵאמֹֽר׃ ‬
5«Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden i disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?
אֱמֹר֙ אֶל־כָּל־עַ֣ם הָאָ֔רֶץ וְאֶל־הַכֹּהֲנִ֖ים לֵאמֹ֑ר כִּֽי־צַמְתֶּ֨ם וְסָפ֜וֹד בַּחֲמִישִׁ֣י וּבַשְּׁבִיעִ֗י וְזֶה֙ שִׁבְעִ֣ים שָׁנָ֔ה הֲצ֥וֹם צַמְתֻּ֖נִי אָֽנִי׃ ‬
6Og når dere spiser og drikker – er det ikke for dere selv dere spiser, og for dere selv dere drikker?
וְכִ֥י תֹאכְל֖וּ וְכִ֣י תִשְׁתּ֑וּ הֲל֤וֹא אַתֶּם֙ הָאֹ֣כְלִ֔ים וְאַתֶּ֖ם הַשֹּׁתִֽים׃ ‬
7Er det ikke disse ordene Herren forkynte gjennom de tidligere profetene, da Jerusalem var bebodd og hadde fred, og byene omkring den, og Negev og lavlandet var bebodd?»
הֲל֣וֹא אֶת־הַדְּבָרִ֗ים אֲשֶׁ֨ר קָרָ֤א יְהוָה֙ בְּיַד֙ הַנְּבִיאִ֣ים הָרִֽאשֹׁנִ֔ים בִּהְי֤וֹת יְרוּשָׁלִַ֙ם֙ יֹשֶׁ֣בֶת וּשְׁלֵוָ֔ה וְעָרֶ֖יהָ סְבִיבֹתֶ֑יהָ וְהַנֶּ֥גֶב וְהַשְּׁפֵלָ֖ה יֹשֵֽׁב׃ פ ‬

Kall til rettferdighet fremfor ritualer

Herren brukte anledningen til å formane folket til sann rettferdighet: å dømme rettferdig, vise barmhjertighet og medfølelse, og ikke undertrykke de svake.

8Og Herrens ord kom til Sakarja:
וַֽיְהִי֙ דְּבַר־יְהוָ֔ה אֶל־זְכַרְיָ֖ה לֵאמֹֽר׃ ‬
9«Så sier Hærskarenes Herre: Døm sanne dommer, og vis godhet og barmhjertighet mot hverandre.
כֹּ֥ה אָמַ֛ר יְהוָ֥ה צְבָא֖וֹת לֵאמֹ֑ר מִשְׁפַּ֤ט אֱמֶת֙ שְׁפֹ֔טוּ וְחֶ֣סֶד וְרַֽחֲמִ֔ים עֲשׂ֖וּ אִ֥ישׁ אֶת־אָחִֽיו׃ ‬
10Ikke undertrykk enker og foreldreløse, fremmede og fattige, og pønsk ikke på ondt mot hverandre i deres hjerter.
וְאַלְמָנָ֧ה וְיָת֛וֹם גֵּ֥ר וְעָנִ֖י אַֽל־תַּעֲשֹׁ֑קוּ וְרָעַת֙ אִ֣ישׁ אָחִ֔יו אַֽל־תַּחְשְׁב֖וּ בִּלְבַבְכֶֽם׃ ‬

Advarsel om forfedrenes ulydighet

Gud minnet gjennom Sakarja om at forfedrene hadde nektet å lytte til de tidligere profetene, noe som førte til Guds vrede og eksilet.

11Men de nektet å lytte og viste en trassig skulder, og de gjorde ørene tunghørte så de ikke kunne høre.
וַיְמָאֲנ֣וּ לְהַקְשִׁ֔יב וַיִּתְּנ֥וּ כָתֵ֖ף סֹרָ֑רֶת וְאָזְנֵיהֶ֖ם הִכְבִּ֥ידוּ מִשְּׁמֽוֹעַ׃ ‬
12De gjorde hjertet hardt som diamant, så de ikke hørte loven og ordene som Hærskarenes Herre sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom det stor vrede fra Hærskarenes Herre.
וְלִבָּ֞ם שָׂ֣מוּ שָׁמִ֗יר מִ֠שְּׁמוֹעַ אֶת־הַתּוֹרָ֤ה וְאֶת־הַדְּבָרִים֙ אֲשֶׁ֨ר שָׁלַ֜ח יְהוָ֤ה צְבָאוֹת֙ בְּרוּח֔וֹ בְּיַ֖ד הַנְּבִיאִ֣ים הָרִֽאשֹׁנִ֑ים וַֽיְהִי֙ קֶ֣צֶף גָּד֔וֹל מֵאֵ֖ת יְהוָ֥ה צְבָאֽוֹת׃ ‬
13Og slik han ropte uten at de hørte, slik skal de rope uten at jeg hører, sier Hærskarenes Herre.
וַיְהִ֥י כַאֲשֶׁר־קָרָ֖א וְלֹ֣א שָׁמֵ֑עוּ כֵּ֤ן יִקְרְאוּ֙ וְלֹ֣א אֶשְׁמָ֔ע אָמַ֖ר יְהוָ֥ה צְבָאֽוֹת׃ ‬
14Jeg virvlet dem bort som i en storm blant alle folkeslagene som de ikke kjente. Landet ble liggende øde etter dem, så ingen dro gjennom det. Slik gjorde de det herlige landet til en ødemark.»
וְאֵ֣סָעֲרֵ֗ם עַ֤ל כָּל־הַגּוֹיִם֙ אֲשֶׁ֣ר לֹֽא־יְדָע֔וּם וְהָאָ֙רֶץ֙ נָשַׁ֣מָּה אַֽחֲרֵיהֶ֔ם מֵֽעֹבֵ֖ר וּמִשָּׁ֑ב וַיָּשִׂ֥ימוּ אֶֽרֶץ־חֶמְדָּ֖ה לְשַׁמָּֽה׃ פ ‬

Nevnt i Bibelen (1)