SakarjaKapittel 7

I det fjerde året av kong Dareios' regjeringstid kom Herrens ord til Sakarja, på den fjerde dagen i den niende måneden, som er kislev.
Betel sendte Sareser og Regem-Melek med sine menn for å bønnfalle Herren,
og for å spørre prestene ved Hærskarenes Herres hus og profetene: «Skal jeg gråte i den femte måneden og holde meg fra mat, slik jeg har gjort i så mange år?»
Da kom Hærskarenes Herres ord til meg:
«Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden i disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?
Og når dere spiser og drikker – er det ikke for dere selv dere spiser, og for dere selv dere drikker?
Er det ikke disse ordene Herren forkynte gjennom de tidligere profetene, da Jerusalem var bebodd og hadde fred, og byene omkring den, og Negev og lavlandet var bebodd?»
Og Herrens ord kom til Sakarja:
«Så sier Hærskarenes Herre: Døm sanne dommer, og vis godhet og barmhjertighet mot hverandre.
Ikke undertrykk enker og foreldreløse, fremmede og fattige, og pønsk ikke på ondt mot hverandre i deres hjerter.
Men de nektet å lytte og viste en trassig skulder, og de gjorde ørene tunghørte så de ikke kunne høre.
De gjorde hjertet hardt som diamant, så de ikke hørte loven og ordene som Hærskarenes Herre sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom det stor vrede fra Hærskarenes Herre.
Og slik han ropte uten at de hørte, slik skal de rope uten at jeg hører, sier Hærskarenes Herre.
Jeg virvlet dem bort som i en storm blant alle folkeslagene som de ikke kjente. Landet ble liggende øde etter dem, så ingen dro gjennom det. Slik gjorde de det herlige landet til en ødemark.»