FLOGVIT
.bible

RutKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
No'omi hadde ein slektning på mannen si side, ein velståande og akta mann frå Elimelek si ætt. Han heitte Boas.
Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks slekt. Hans navn var Boas.
Rut, moabittkvinna, sa til No'omi: «Lat meg gå ut på åkeren og sanka aks etter ein som ser på meg med velvilje.» No'omi svara: «Gå du, dotter mi.»
Rut fra Moab sa til Noomi: «La meg gå ut på åkeren og sanke aks etter den som lar meg finne nåde for sine øyne.» Hun svarte henne: «Gå, min datter.»
Så gjekk ho av stad og kom til ein åker der ho sanka aks etter dei som hausta. Det høvde seg slik at åkerstykket høyrde til Boas, han som var av Elimelek si ætt.
Hun gikk av sted, og da hun kom ut på åkeren, sanket hun aks etter høstfolkene. Det traff seg slik at hun kom til det jordstykket som tilhørte Boas, han som var av Elimeleks slekt.
Då kom Boas frå Betlehem og sa til dei som hausta: «Herren vere med dykk!» Dei svara: «Herren velsigne deg!»
Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstfolkene: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg!»
Boas spurde tenaren sin som hadde tilsyn med dei som hausta: «Kven er denne unge kvinna?»
Boas spurte sin tjener som hadde tilsyn med høstfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
Tenaren som hadde tilsyn med dei som hausta, svara: «Det er ei moabittisk kvinne som kom tilbake med No'omi frå Moab-landet.»
Tjeneren som hadde tilsyn med høstfolkene, svarte: «Det er den unge moabittiske kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.
Ho sa: 'Lat meg få sanka og samla aks mellom kornnekane etter dei som haustar.' Ho kom og har stått her frå tidleg om morgonen til no. Ho har knapt kvilt i huset.
Hun spurte om hun kunne få sanke og samle blant kornbåndene etter høstfolkene. Så kom hun og har stått her fra tidlig om morgenen til nå. Hun har knapt sittet ned og hvilt.»
Då sa Boas til Rut: «Høyr no, dotter mi! Gå ikkje bort og sank på ein annan åker, og gå ikkje herifrå. Hald deg til tenestejentene mine.
Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke bort for å sanke på en annen åker, og gå ikke herfra, men hold deg nær til mine tjenestepiker.
Hald auga på åkeren der dei haustar, og gå etter dei. Eg har sagt til tenarane mine at dei ikkje skal røre deg. Og når du blir tyrst, kan du gå til krukkene og drikka av det tenarane har aust opp.»
Hold øynene dine på den åkeren hvor de høster, og følg etter dem. Jeg har pålagt mine tjenere ikke å røre deg. Og når du er tørst, gå bort til karene og drikk av det tjenerne har øst opp.
Då fall ho ned med andletet mot jorda og bøygde seg og sa til han: «Kvifor har eg funne velvilje hos deg, så du tek deg av meg, endå eg er ei framand kvinne?»
Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, så du gir meg oppmerksomhet, enda jeg er en fremmed?»
Boas svara henne: «Eg har fått høyre alt du har gjort for svigermor di etter at mannen din døydde, korleis du forlét far din og mor di og landet du vart fødd i, og kom til eit folk du ikkje kjende frå før.»
Boas svarte henne: «Alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, er blitt fortalt meg – hvordan du forlot din far og din mor og ditt fedreland og dro til et folk du ikke kjente fra før.
«Måtte Herren løna deg for det du har gjort! Måtte du få full løn frå Herren, Israels Gud, du som har søkt tilflukt under vengene hans.»
Må Herren gjengjelde din gjerning, og måtte du få full lønn fra Herren, Israels Gud, under hvis vinger du har kommet for å søke tilflukt.
Ho sa: «Måtte eg finna velvilje hos deg, herre! For du har trøysta meg og tala venleg til tenestekvinne di, endå eg ikkje er som ei av tenestejentene dine.»
Da sa hun: «Måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke engang er som en av dine tjenestepiker.»
Då det var tid for å eta, sa Boas til henne: «Kom hit og et av brødet og dypp brødbiten din i vineddiken.» Ho sette seg attmed dei som hausta, og han rekte henne rista korn. Ho åt og vart mett, og hadde endå att.
Ved måltidstid sa Boas til henne: «Kom hit og spis av brødet, og dypp brødbiten din i vineddiken.» Hun satte seg ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn. Hun spiste og ble mett og hadde til overs.
Då ho reiste seg for å sanka, gav Boas tenarane sine denne ordren: «Lat henne sanka mellom kornnekane òg, og gjer henne ikkje skam.»
Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine tjenere: «La henne også sanke mellom kornbåndene, og gjør henne ikke til skamme.
Ja, de skal til og med dra ut nokre strå frå bundtane og la dei liggja att så ho kan sanka dei, og de skal ikkje skjenna på henne.»
Ja, dra ut strå til henne fra kornbåndene og la dem ligge så hun kan sanke dem, og irettesett henne ikke.»
Ho sanka på åkeren til det vart kveld. Då ho banka ut det ho hadde sanka, var det om lag ein efa bygg.
Hun sanket på åkeren til det ble kveld. Da hun banket ut det hun hadde sanket, ble det omkring en efa bygg.
Ho tok det med seg og gjekk inn i byen. Svigermor hennar fekk sjå det ho hadde sanka. Så tok ho fram det ho hadde att etter at ho var mett, og gav henne det.
Hun tok det med seg og gikk til byen. Svigermoren fikk se det hun hadde sanket, og Rut tok også fram det hun hadde til overs da hun var blitt mett, og ga henne det.
Svigermor hennar spurde: «Kvar har du sanka i dag, og kvar har du arbeidd? Velsigna vere han som tok seg av deg!» Rut fortalde svigermor si kven ho hadde arbeidd hos, og sa: «Mannen eg arbeidde hos i dag, heiter Boas.»
Da sa svigermoren til henne: «Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som ga deg oppmerksomhet!» Hun fortalte svigermoren hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: «Mannen jeg arbeidet hos i dag, heter Boas.»
Då sa No'omi til svigerdotter si: «Velsigna vere han av Herren, som ikkje har halde attende si miskunn mot dei levande og dei døde!» Og No'omi sa til henne: «Denne mannen er ein nær slektning av oss. Han er ein av løysarane våre.»
Da sa Noomi til svigerdatteren: «Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin godhet bort verken fra de levende eller de døde!» Og Noomi sa til henne: «Denne mannen er en nær slektning av oss, en av våre løsere.»
Rut, moabittkvinna, sa: «Han sa til og med til meg: 'Hald deg til tenarane mine til dei er ferdige med heile haustinga mi.'»
Rut fra Moab sa: «Han sa også til meg: Hold deg nær til mine tjenere til de er ferdige med hele min innhøsting.»
No'omi sa til Rut, svigerdotter si: «Det er godt, dotter mi, at du går ut med tenestejentene hans, så ingen gjer deg noko vondt på ein annan åker.»
Da sa Noomi til sin svigerdatter Rut: «Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så ingen gjør deg noe på en annen åker.»
Ho heldt seg til tenestejentene til Boas og sanka aks til både bygghaustinga og kveitehaustinga var over. Og ho budde hos svigermor si.
Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestepiker og sanket aks til både bygghøsten og hvetehøsten var slutt. Og hun bodde hos sin svigermor.
←→