FLOGVIT
.bible

SakarjaKapittel 11

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Opna portane dine, Libanon, så elden kan fortæra sedrane dine!
Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer!
Jamra deg, sypress, for sederen har falle! Dei mektige trea er øydelagde. Jamra dykk, de eikar i Basan, for den tette skogen er hoggen ned!
Klag, du sypress, for sederen har falt! De mektige er ødelagt. Klag, dere eiker i Basan, for den utilgjengelige skogen er felt!
Høyr kor gjetarane jamrar seg, for herlegdomen deira er øydelagd! Høyr kor dei unge løvene brølar, for Jordans prakt er øydelagd!
Hør hyrdenes klagerop, for deres herlighet er ødelagt! Hør de unge løvers brøl, for Jordans stolthet er lagt øde!
Så sa Herren, min Gud: Gjet den flokken som skal slaktast!
Så sier Herren min Gud: Vokt slaktefårene!
Dei som kjøper dei, slaktar dei utan å kjenna skuld. Dei som sel dei, seier: «Lova vere Herren, eg er rik!» Gjetarane deira viser dei inga medkjensle.
De som kjøper dem, slakter dem uten å føle skyld. De som selger dem, sier: «Lovet være Herren, jeg er blitt rik!» Og deres egne hyrder sparer dem ikke.
For eg vil ikkje lenger visa medkjensle med folket i landet, seier Herren. Sjå, eg gjev kvart menneske i hendene på grannen sin og i hendene på kongen sin. Dei skal knusa landet, og eg skal ikkje berga dei frå hendene deira.
For jeg vil ikke lenger spare innbyggerne i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver i sin nestes hånd og i sin konges hånd. De skal knuse landet, og jeg vil ikke redde noen fra deres hånd.
Så gjette eg slaktesauene, det vil seia dei armaste av sauene. Eg tok meg to stavar; den eine kalla eg Velvilje, den andre kalla eg Samband. Og eg gjette flokken.
Så voktet jeg slaktefårene, det vil si de elendige blant fårene. Jeg tok to staver: Den ene kalte jeg «Velvilje» og den andre kalte jeg «Samhold». Og jeg voktet fårene.
Eg gjorde ende på dei tre gjetarane på éin månad. Eg vart utolmodig med dei, og dei vart òg lei av meg.
Jeg fjernet de tre hyrdene på én måned. Min sjel ble utålmodig med dem, og deres sjel avskydde også meg.
Då sa eg: «Eg vil ikkje gjeta dykk lenger. Lat den som skal døy, døy, og lat den som skal gå til grunne, gå til grunne. Og lat dei som er att, eta kvarandre sitt kjøt!»
Da sa jeg: «Jeg vil ikke vokte dere. Den som skal dø, får dø, og den som skal gå til grunne, får gå til grunne. De som blir igjen, får fortære hverandres kjøtt.»
Så tok eg staven min, Velvilje, og braut han av for å bryta pakta eg hadde gjort med alle folka.
Så tok jeg min stav «Velvilje» og brøt den i stykker for å oppheve pakten jeg hadde sluttet med alle folkene.
Pakta vart broten den dagen, og slik forstod dei armaste av sauene, dei som venta på meg, at det var Herrens ord.
Den ble opphevet den dagen, og de elendige blant fårene som ga akt på meg, forsto at det var Herrens ord.
Eg sa til dei: «Om det er godt i auga dykkar, så gjev meg løna mi. Viss ikkje, så lat det vera.» Då vog dei opp løna mi: tretti sølvstykke.
Jeg sa til dem: «Om det er godt i deres øyne, gi meg min lønn. Hvis ikke, la det være.» Så veide de opp lønnen min: tretti sølvstykker.
Herren sa til meg: «Kast dei til pottemakaren – den herlege prisen eg vart verdsett til av dei!» Så tok eg dei tretti sølvstykka og kasta dei i Herrens hus, til pottemakaren.
Da sa Herren til meg: «Kast det til pottemakeren – den praktfulle prisen de har verdsatt meg til!» Så tok jeg de tretti sølvstykkene og kastet dem i Herrens hus, til pottemakeren.
Så braut eg den andre staven min, Samband, for å bryta brorskapen mellom Juda og Israel.
Deretter brøt jeg min andre stav, «Samhold», i stykker for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel.
Herren sa til meg: «Ta deg endå ein gong utstyret til ein dårleg gjetar.
Herren sa til meg: «Ta deg enda en gang utstyret til en dårlig hyrde.»
For sjå, eg reiser opp ein gjetar i landet som ikkje ser til dei som går til grunne, ikkje leitar etter dei unge, ikkje lækjer dei som er skadde og ikkje føder dei som er friske. Men han et kjøtet av dei feite og riv av klauvene deira.
For se, jeg reiser opp en hyrde i landet som ikke bryr seg om dem som går til grunne, ikke søker etter de unge, ikke leger de skadde og ikke nærer dem som står oppreist. Men kjøttet av de fete skal han spise, og klovene deres skal han rive av.
Ve den verdlause gjetaren som forlet flokken! Må sverdet råka armen hans og det høgre auga hans! Må armen hans visna heilt bort, og det høgre auga hans bli heilt blindt!
Ve den verdiløse hyrden som forlater flokken! Må sverdet ramme hans arm og hans høyre øye! Hans arm skal visne helt bort, og hans høyre øye skal bli helt blindt!
←→