FLOGVIT
.bible

SalmeneKapittel 104

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Lov HERREN, mi sjel! Herre, min Gud, du er overlag stor! Du har kledd deg i prakt og herlegdom.
Lov Herren, min sjel! Herre, min Gud, du er overmåte stor. Du har kledd deg i høyhet og prakt.
Du hyller deg i lys som i ein kappe, du spenner ut himmelen som eit telt.
Du hyller deg i lys som i en kappe, du spenner ut himmelen som et telt.
Du legg bjelkane i salane dine over vatna, du gjer skyene til vogna di, du fer fram på vengene til vinden.
Du legger bjelkene i dine høye saler over vannene. Du gjør skyene til din vogn, du farer frem på vindens vinger.
Du gjer englar til vindar og tenarane dine til logande eld.
Du gjør vindene til dine sendebud, flammende ild til dine tjenere.
Du grunnfeste jorda på grunnvollane hennar, ho skal aldri i æva velta.
Du grunnla jorden på dens fundament, den skal aldri i evighet rokkes.
Djupet dekte henne som ei kappe, vatnet stod over fjella.
Med dypet dekket du den som med et klede, vannet sto over fjellene.
For trugsmålet ditt flykta dei, for lyden av tora di rømde dei.
For din trussel flyktet det, for din tordenstemme fór det hastig bort.
Fjell steig opp, dalar sokk ned til den staden du hadde fastsett for dei.
Fjell steg opp, daler sank ned til det stedet du hadde fastsatt for dem.
Du sette ei grense dei ikkje kan gå over, dei skal aldri meir dekkja jorda.
Du satte en grense de ikke skal overskride, de skal ikke vende tilbake og dekke jorden.
Du sender kjeldene ut i bekkane, dei renn mellom fjella.
Du sender kilder ut i bekkene, de renner mellom fjellene.
Dei gjev drikke til alle dyra på marka, villasena sløkkjer tørsten sin.
De gir vann til alle markens dyr, villesler slukker sin tørst.
Ved dei bur fuglane under himmelen, dei syng mellom greinene.
Ved dem bor himmelens fugler, de synger mellom grenene.
Du vatnar fjella frå salane dine, jorda vert metta av frukta av ditt verk.
Du vanner fjellene fra dine høye saler, jorden mettes av frukten av ditt verk.
Du lèt graset gro for feet og vokstrar til mennesket å dyrka, så det kan få brød ut av jorda.
Du lar gress spire for feet, og vekster til menneskets tjeneste, så han kan bringe brød frem av jorden.
Vin som gleder menneskehjarta, olje som får andletet til å skina, og brød som styrkar menneskehjarta.
Vin gleder menneskets hjerte, olje får ansiktet til å skinne, og brød styrker menneskets hjerte.
Trea til HERREN vert metta, sedrane i Libanon som han har planta.
Herrens trær mettes med sevje, Libanons sedre som han har plantet.
Der byggjer fuglane reir, storken har heimen sin i furutrea.
Der bygger fuglene rede, storken har sitt hjem i sypressene.
Dei høge fjella er for steingeiter, klippene er tilflukt for fjellgrevlingar.
De høye fjellene er for steinbukker, klippene er tilflukt for fjellgrevlinger.
Du skapte månen til å visa tidene, sola veit når ho skal gå ned.
Du skapte månen til å vise tidene, solen vet når den skal gå ned.
Du sender mørkret, og det vert natt, då rører seg alle dyra i skogen.
Du sender mørke, og det blir natt, da myldrer alle skogens dyr frem.
Dei unge løvene brøler etter rov og søkjer føda si frå Gud.
Ungløvene brøler etter rov og søker sin føde fra Gud.
Når sola stig opp, trekkjer dei seg tilbake og legg seg i holene sine.
Solen går opp, de trekker seg tilbake og legger seg i sine hi.
Då går mennesket ut til arbeidet sitt, til gjerningen sin til kvelden kjem.
Mennesket går ut til sin gjerning, til sitt arbeid inntil kvelden.
Kor mange verka dine er, HERRE! Du har gjort dei alle med visdom, jorda er full av det du eig.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du har gjort dem alle med visdom, jorden er full av det du har skapt.
Der er havet, stort og vidt! Der er det mylder utan tal, levande skapningar, små og store.
Der er havet, stort og vidstrakt. Der vrimler det uten tall av dyr, små og store.
Der fer skipa, og Leviatan som du har forma til å leika seg der.
Der seiler skipene, der er Leviatan som du skapte for å leke med.
Alle ventar på deg, at du skal gje dei føda i rett tid.
Alle venter de på deg, at du skal gi dem føde i rette tid.
Du gjev dei, dei samlar inn. Du opnar handa di, dei vert metta med godt.
Du gir dem, de samler inn. Du åpner din hånd, de mettes med godt.
Du løyner andletet ditt, dei vert gripne av redsle. Du tek ånda deira bort, dei døyr og vender attende til støv.
Du skjuler ditt ansikt, de forferdes. Du tar bort deres livsånde, de dør og vender tilbake til støv.
Du sender ut ånda di, dei vert skapte, og du fornyer jordoverflata.
Du sender ut din ånd, de blir skapt, og du fornyer jordens overflate.
Må HERRENS herlegdom vara til evig tid! Må HERREN gleda seg over verka sine!
Må Herrens ære vare til evig tid! Må Herren glede seg over sine gjerninger!
Han ser på jorda, og ho skjelv, han rører ved fjella, og dei ryker.
Han ser på jorden, og den skjelver. Han rører ved fjellene, og de ryker.
Eg vil syngja for HERREN så lenge eg lever, eg vil lovsyngja min Gud så lenge eg er til.
Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever, jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
Måtte tankane mine vera han til glede! Eg vil gleda meg i Herren.
Måtte min sang behage ham! Jeg vil glede meg i Herren.
Måtte syndarane forsvinna frå jorda og dei ugudelege ikkje vera meir! Lov HERREN, mi sjel! Halleluja!
Måtte syndere utryddes fra jorden og ugudelige ikke finnes mer! Lov Herren, min sjel! Halleluja!
←→