FLOGVIT
.bible

SalmeneKapittel 104

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Lov Herren, min sjel! Herre, min Gud, du er overmåte stor. Du har kledd deg i høyhet og prakt.
Du hyller deg i lys som i en kappe, du spenner ut himmelen som et telt.
Du legger bjelkene i dine høye saler over vannene. Du gjør skyene til din vogn, du farer frem på vindens vinger.
Du gjør vindene til dine sendebud, flammende ild til dine tjenere.
Du grunnla jorden på dens fundament, den skal aldri i evighet rokkes.
Med dypet dekket du den som med et klede, vannet sto over fjellene.
For din trussel flyktet det, for din tordenstemme fór det hastig bort.
Fjell steg opp, daler sank ned til det stedet du hadde fastsatt for dem.
Du satte en grense de ikke skal overskride, de skal ikke vende tilbake og dekke jorden.
Du sender kilder ut i bekkene, de renner mellom fjellene.
De gir vann til alle markens dyr, villesler slukker sin tørst.
Ved dem bor himmelens fugler, de synger mellom grenene.
Du vanner fjellene fra dine høye saler, jorden mettes av frukten av ditt verk.
Du lar gress spire for feet, og vekster til menneskets tjeneste, så han kan bringe brød frem av jorden.
Vin gleder menneskets hjerte, olje får ansiktet til å skinne, og brød styrker menneskets hjerte.
Herrens trær mettes med sevje, Libanons sedre som han har plantet.
Der bygger fuglene rede, storken har sitt hjem i sypressene.
De høye fjellene er for steinbukker, klippene er tilflukt for fjellgrevlinger.
Du skapte månen til å vise tidene, solen vet når den skal gå ned.
Du sender mørke, og det blir natt, da myldrer alle skogens dyr frem.
Ungløvene brøler etter rov og søker sin føde fra Gud.
Solen går opp, de trekker seg tilbake og legger seg i sine hi.
Mennesket går ut til sin gjerning, til sitt arbeid inntil kvelden.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du har gjort dem alle med visdom, jorden er full av det du har skapt.
Der er havet, stort og vidstrakt. Der vrimler det uten tall av dyr, små og store.
Der seiler skipene, der er Leviatan som du skapte for å leke med.
Alle venter de på deg, at du skal gi dem føde i rette tid.
Du gir dem, de samler inn. Du åpner din hånd, de mettes med godt.
Du skjuler ditt ansikt, de forferdes. Du tar bort deres livsånde, de dør og vender tilbake til støv.
Du sender ut din ånd, de blir skapt, og du fornyer jordens overflate.
Må Herrens ære vare til evig tid! Må Herren glede seg over sine gjerninger!
Han ser på jorden, og den skjelver. Han rører ved fjellene, og de ryker.
Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever, jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
Måtte min sang behage ham! Jeg vil glede meg i Herren.
Måtte syndere utryddes fra jorden og ugudelige ikke finnes mer! Lov Herren, min sjel! Halleluja!
←→