SalmeneKapittel 112

Halleluja! Sæl er den mann som fryktar Herren, den som har si store glede i hans bod.
הַ֥לְלוּ יָ֨הּ ׀ אַשְׁרֵי־אִ֭ישׁ יָרֵ֣א אֶת־יְהוָ֑ה בְּ֝מִצְוֺתָ֗יו חָפֵ֥ץ מְאֹֽד׃ ‬
Etterkomarane hans skal bli mektige i landet, ætta til dei rettvise skal bli velsigna.
גִּבּ֣וֹר בָּ֭אָרֶץ יִהְיֶ֣ה זַרְע֑וֹ דּ֭וֹר יְשָׁרִ֣ים יְבֹרָֽךְ׃ ‬
Velstand og rikdom er i huset hans, og rettferda hans står til evig tid.
הוֹן־וָעֹ֥שֶׁר בְּבֵית֑וֹ וְ֝צִדְקָת֗וֹ עֹמֶ֥דֶת לָעַֽד׃ ‬
Lys renn opp i mørkret for dei rettvise – han er nådig, miskunnsam og rettferdig.
זָ֘רַ֤ח בַּחֹ֣שֶׁךְ א֭וֹר לַיְשָׁרִ֑ים חַנּ֖וּן וְרַח֣וּם וְצַדִּֽיק׃ ‬
Det går vel med den som er gavmild og låner ut, den som styrer sakene sine med rett.
טֽוֹב־אִ֭ישׁ חוֹנֵ֣ן וּמַלְוֶ֑ה יְכַלְכֵּ֖ל דְּבָרָ֣יו בְּמִשְׁפָּֽט׃ ‬
For han skal aldri vakla, den rettferdige skal alltid bli hugsa.
כִּֽי־לְעוֹלָ֥ם לֹא־יִמּ֑וֹט לְזֵ֥כֶר ע֝וֹלָ֗ם יִהְיֶ֥ה צַדִּֽיק׃ ‬
Han fryktar ikkje vonde tidender, hjartet hans er trygt og lit på Herren.
מִשְּׁמוּעָ֣ה רָ֭עָה לֹ֣א יִירָ֑א נָכ֥וֹן לִ֝בּ֗וֹ בָּטֻ֥חַ בַּיהוָֽה׃ ‬
Hjartet hans er stødig, han fryktar ikkje, til han får sjå på fiendane sine.
סָמ֣וּךְ לִ֭בּוֹ לֹ֣א יִירָ֑א עַ֖ד אֲשֶׁר־יִרְאֶ֣ה בְצָרָֽיו׃ ‬
Han strør ut og gjev til dei fattige, rettferda hans står til evig tid, hornet hans vert lyft i ære.
פִּזַּ֤ר ׀ נָ֘תַ֤ן לָאֶבְיוֹנִ֗ים צִ֭דְקָתוֹ עֹמֶ֣דֶת לָעַ֑ד קַ֝רְנ֗וֹ תָּר֥וּם בְּכָבֽוֹד׃ ‬
Den gudlause ser det og harmar seg, han skjer tenner og smeltast bort. Det dei gudlause lengtar etter, går til grunne.
רָ֘שָׁ֤ע יִרְאֶ֨ה ׀ וְכָעָ֗ס שִׁנָּ֣יו יַחֲרֹ֣ק וְנָמָ֑ס תַּאֲוַ֖ת רְשָׁעִ֣ים תֹּאבֵֽד׃ ‬