SalmeneKapittel 112

Halleluja! Sæl er den mann som fryktar Herren, den som har si store glede i hans bod.
Etterkomarane hans skal bli mektige i landet, ætta til dei rettvise skal bli velsigna.
Velstand og rikdom er i huset hans, og rettferda hans står til evig tid.
Lys renn opp i mørkret for dei rettvise – han er nådig, miskunnsam og rettferdig.
Det går vel med den som er gavmild og låner ut, den som styrer sakene sine med rett.
For han skal aldri vakla, den rettferdige skal alltid bli hugsa.
Han fryktar ikkje vonde tidender, hjartet hans er trygt og lit på Herren.
Hjartet hans er stødig, han fryktar ikkje, til han får sjå på fiendane sine.
Han strør ut og gjev til dei fattige, rettferda hans står til evig tid, hornet hans vert lyft i ære.
Den gudlause ser det og harmar seg, han skjer tenner og smeltast bort. Det dei gudlause lengtar etter, går til grunne.