Salmene 120 — FLOGVIT.bible

Steder

Salmen nevner to geografiske navn som har symbolsk betydning: Mesek (מֶשֶׁךְ) og Kedar (קֵדָר). Mesek var et folk og område i det nordlige Anatolia (dagens Tyrkia), kjent fra assyriske kilder og nevnt i Esekiel 27:13 som handelsfolk. Kedar var en arabisk nomadestamme som holdt til i den syrisk-arabiske ørkenen, etterkommere av Ismael (1 Mos 25:13). Geografisk lå disse områdene i motsatte retninger fra Israel – Mesek i nord og Kedar i sørøst. Denne kombinasjonen er derfor sannsynligvis ikke bokstavelig ment, men fungerer som et poetisk uttrykk for å bo blant fremmede, fiendtlige folk langt fra Guds folk og helligdommen.

Nøkkelbegreper

Uttrykket שִׁיר הַמַּעֲלוֹת («sang for oppgangene» eller «valfartssang») i vers 1 markerer denne salmen som den første i samlingen av valfartssalmer.

Ordet רְתָמִים (retamim) i vers 4 betegner gyvelbusken (Retama raetam), en ørkenplante som vokser i Negev og Sinai. Kull fra denne busken var kjent for å brenne lenge og intenst, noe som gjorde det verdifullt som brensel. Bildet av «gyvelbuskens glør» sammen med «skarpe piler» beskriver dermed den ødeleggende og langvarige skaden som falske ord forårsaker.

Kapittel-spesifikke funn

Salmens fokus på løgnaktig tale og svikefull tunge (שְׂפַת־שֶׁקֶר, לָשׁוֹן רְמִיָּה) danner hovedtemaet. Salmisten roper til Herren i sin nød (v. 1) og ber om befrielse fra mennesker som taler falskt (v. 2). Det retoriske spørsmålet i vers 3 antyder at Gud vil straffe den svikefulle tungen, og vers 4 gir svaret med bildet av krigerens skarpe piler og gyvelbuskens glødende kull – et bilde på langvarig, intens dom.

SalmeneKapittel 120

Kapittel 120

Historisk kontekst

Steder

Nøkkelbegreper

Kapittel-spesifikke funn

Salmene

Det gamle testamente

Det nye testamente

Hjelpemidler