SalmeneKapittel 25

Av David. Til deg, Herre, løftar eg mi sjel.
לְדָוִ֡ד אֵלֶ֥יךָ יְ֝הוָ֗ה נַפְשִׁ֥י אֶשָּֽׂא׃ ‬
Min Gud, eg set mi lit til deg. Lat meg ikkje bli til skamme, lat ikkje fiendane mine triumfera over meg.
אֱ‍ֽלֹהַ֗י בְּךָ֣ בָ֭טַחְתִּי אַל־אֵב֑וֹשָׁה אַל־יַֽעַלְצ֖וּ אֹיְבַ֣י לִֽי׃ ‬
Nei, ingen som ventar på deg, skal bli til skamme. Til skamme blir dei som svik utan grunn.
גַּ֣ם כָּל־קֹ֭וֶיךָ לֹ֣א יֵבֹ֑שׁוּ יֵ֝בֹ֗שׁוּ הַבּוֹגְדִ֥ים רֵיקָֽם׃ ‬
Herre, lat meg kjenna dine vegar, lær meg dine stigar.
דְּרָכֶ֣יךָ יְ֭הוָה הוֹדִיעֵ֑נִי אֹ֖רְחוֹתֶ֣יךָ לַמְּדֵֽנִי׃ ‬
Lei meg i di sanning og lær meg, for du er min frelsar Gud. På deg ventar eg heile dagen.
הַדְרִ֘יכֵ֤נִי בַאֲמִתֶּ֨ךָ ׀ וְֽלַמְּדֵ֗נִי כִּֽי־אַ֭תָּה אֱלֹהֵ֣י יִשְׁעִ֑י אוֹתְךָ֥ קִ֝וִּ֗יתִי כָּל־הַיּֽוֹם׃ ‬
Kom i hug di miskunn, Herre, og din nåde, for dei har vore frå evig tid.
זְכֹר־רַחֲמֶ֣יךָ יְ֭הוָה וַחֲסָדֶ֑יךָ כִּ֖י מֵעוֹלָ֣ם הֵֽמָּה׃ ‬
Kom ikkje i hug syndene frå min ungdom og mine brot. Kom meg i hug etter din nåde, for di godheit skuld, Herre.
חַטֹּ֤אות נְעוּרַ֨י ׀ וּפְשָׁעַ֗י אַל־תִּ֫זְכֹּ֥ר כְּחַסְדְּךָ֥ זְכָר־לִי־אַ֑תָּה לְמַ֖עַן טוּבְךָ֣ יְהוָֽה׃ ‬
Herren er god og rettvis, difor viser han syndarar vegen.
טוֹב־וְיָשָׁ֥ר יְהוָ֑ה עַל־כֵּ֤ן יוֹרֶ֖ה חַטָּאִ֣ים בַּדָּֽרֶךְ׃ ‬
Han leier dei audmjuke på rettferds veg og lærer dei tolsame sin veg.
יַדְרֵ֣ךְ עֲ֭נָוִים בַּמִּשְׁפָּ֑ט וִֽילַמֵּ֖ד עֲנָוִ֣ים דַּרְכּֽוֹ׃ ‬
Alle Herrens vegar er nåde og truskap for dei som held hans pakt og hans vitnemål.
כָּל־אָרְח֣וֹת יְ֭הוָה חֶ֣סֶד וֶאֱמֶ֑ת לְנֹצְרֵ֥י בְ֝רִית֗וֹ וְעֵדֹתָֽיו׃ ‬
For ditt namn skuld, Herre, tilgjev mi skuld, for ho er stor.
לְמַֽעַן־שִׁמְךָ֥ יְהוָ֑ה וְֽסָלַחְתָּ֥ לַ֝עֲוֺנִ֗י כִּ֣י רַב־הֽוּא׃ ‬
Kven er den mannen som fryktar Herren? Herren lærer han den vegen han skal velja.
מִי־זֶ֣ה הָ֭אִישׁ יְרֵ֣א יְהוָ֑ה י֝וֹרֶ֗נּוּ בְּדֶ֣רֶךְ יִבְחָֽר׃ ‬
Hans sjel skal bu i det gode, og hans ætt skal arva landet.
נַ֭פְשׁוֹ בְּט֣וֹב תָּלִ֑ין וְ֝זַרְע֗וֹ יִ֣ירַשׁ אָֽרֶץ׃ ‬
Herrens fortrulege råd er for dei som fryktar han, og hans pakt gjer han kjend for dei.
ס֣וֹד יְ֭הוָה לִירֵאָ֑יו וּ֝בְרִית֗וֹ לְהוֹדִיעָֽם׃ ‬
Mine auge er alltid vende mot Herren, for han frir føtene mine ut or garnet.
עֵינַ֣י תָּ֭מִיד אֶל־יְהוָ֑ה כִּ֤י הֽוּא־יוֹצִ֖יא מֵרֶ֣שֶׁת רַגְלָֽי׃ ‬
Vend deg til meg og ver meg nådig, for eg er einsam og hjelpelaus.
פְּנֵה־אֵלַ֥י וְחָנֵּ֑נִי כִּֽי־יָחִ֖יד וְעָנִ֣י אָֽנִי׃ ‬
Angsten i hjartet mitt har vorte stor. Før meg ut or mine naudstunder.
צָר֣וֹת לְבָבִ֣י הִרְחִ֑יבוּ מִ֝מְּצֽוּקוֹתַ֗י הוֹצִיאֵֽנִי׃ ‬
Sjå mi naud og min møde, og tilgjev alle mine synder.
רְאֵ֣ה עָ֭נְיִי וַעֲמָלִ֑י וְ֝שָׂ֗א לְכָל־חַטֹּאותָֽי׃ ‬
Sjå kor mange fiendar eg har, dei hatar meg med eit valdsamt hat.
רְאֵֽה־אוֹיְבַ֥י כִּי־רָ֑בּוּ וְשִׂנְאַ֖ת חָמָ֣ס שְׂנֵאֽוּנִי׃ ‬
Vern mi sjel og berg meg. Lat meg ikkje bli til skamme, for eg søkjer tilflukt hos deg.
שָׁמְרָ֣ה נַ֭פְשִׁי וְהַצִּילֵ֑נִי אַל־אֵ֝ב֗וֹשׁ כִּֽי־חָסִ֥יתִי בָֽךְ׃ ‬
Lat uskuld og rettferd verna meg, for eg ventar på deg.
תֹּם־וָיֹ֥שֶׁר יִצְּר֑וּנִי כִּ֝֗י קִוִּיתִֽיךָ׃ ‬
Gud, frels Israel ut or alle hans trengsler!
פְּדֵ֣ה אֱ֭לֹהִים אֶת־יִשְׂרָאֵ֑ל מִ֝כֹּ֗ל צָֽרוֹתָיו׃ ‬