SalmeneKapittel 26

Av David. Døm meg, Herre, for eg har vandra i uskuld. Eg har sett mi lit til Herren og skal ikkje vakla.
לְדָוִ֨ד ׀ שָׁפְטֵ֤נִי יְהוָ֗ה כִּֽי־אֲ֭נִי בְּתֻמִּ֣י הָלַ֑כְתִּי וּבַיהוָ֥ה בָּ֝טַ֗חְתִּי לֹ֣א אֶמְעָֽד׃ ‬
Prøv meg, Herre, og test meg, reins nyrene mine og hjartet mitt.
בְּחָנֵ֣נִי יְהוָ֣ה וְנַסֵּ֑נִי *צרופה **צָרְפָ֖ה כִלְיוֹתַ֣י וְלִבִּֽי׃ ‬
For din nåde er framfor auga mine, og eg har vandra i di sanning.
כִּֽי־חַ֭סְדְּךָ לְנֶ֣גֶד עֵינָ֑י וְ֝הִתְהַלַּ֗כְתִּי בַּאֲמִתֶּֽךָ׃ ‬
Eg har ikkje sete saman med falske folk, og med løyndomsfulle går eg ikkje.
לֹא־יָ֭שַׁבְתִּי עִם־מְתֵי־שָׁ֑וְא וְעִ֥ם נַ֝עֲלָמִ֗ים לֹ֣א אָבֽוֹא׃ ‬
Eg hatar samlinga av vondskapsfulle, og med dei gudlause vil eg ikkje sitja.
שָׂ֭נֵאתִי קְהַ֣ל מְרֵעִ֑ים וְעִם־רְ֝שָׁעִ֗ים לֹ֣א אֵשֵֽׁב׃ ‬
Eg vaskar hendene mine i uskuld og vandrar rundt altaret ditt, Herre.
אֶרְחַ֣ץ בְּנִקָּי֣וֹן כַּפָּ֑י וַאֲסֹבְבָ֖ה אֶת־מִזְבַּחֲךָ֣ יְהוָֽה׃ ‬
Eg lèt takkesong lyda og fortel om alle underverka dine.
לַ֭שְׁמִעַ בְּק֣וֹל תּוֹדָ֑ה וּ֝לְסַפֵּ֗ר כָּל־נִפְלְאוֹתֶֽיךָ׃ ‬
Herre, eg elskar bustaden til huset ditt, staden der herlegdomen din bur.
יְֽהוָ֗ה אָ֭הַבְתִּי מְע֣וֹן בֵּיתֶ֑ךָ וּ֝מְק֗וֹם מִשְׁכַּ֥ן כְּבוֹדֶֽךָ׃ ‬
Rykk ikkje sjela mi bort saman med syndarar, eller livet mitt saman med blodtørstige menn.
אַל־תֶּאֱסֹ֣ף עִם־חַטָּאִ֣ים נַפְשִׁ֑י וְעִם־אַנְשֵׁ֖י דָמִ֣ים חַיָּֽי׃ ‬
I hendene deira er det vonde planar, og høgrehanda deira er full av bestikkingar.
אֲשֶׁר־בִּידֵיהֶ֥ם זִמָּ֑ה וִֽ֝ימִינָ֗ם מָ֣לְאָה שֹּֽׁחַד׃ ‬
Men eg vil vandra i uskuld. Løys meg ut og ver meg nådig!
וַ֭אֲנִי בְּתֻמִּ֥י אֵלֵ֗ךְ פְּדֵ֣נִי וְחָנֵּֽנִי׃ ‬
Foten min står på slette mark. I forsamlingane vil eg prisa Herren.
רַ֭גְלִי עָֽמְדָ֣ה בְמִישׁ֑וֹר בְּ֝מַקְהֵלִ֗ים אֲבָרֵ֥ךְ יְהוָֽה׃ ‬