SalmeneKapittel 26

Av David. Døm meg, Herre, for jeg har vandret i min uskyld, og på Herren har jeg satt min lit uten å vakle.
לְדָוִ֨ד ׀ שָׁפְטֵ֤נִי יְהוָ֗ה כִּֽי־אֲ֭נִי בְּתֻמִּ֣י הָלַ֑כְתִּי וּבַיהוָ֥ה בָּ֝טַ֗חְתִּי לֹ֣א אֶמְעָֽד׃ ‬
Prøv meg, Herre, og ransak meg, luttre mine nyrer og mitt hjerte.
בְּחָנֵ֣נִי יְהוָ֣ה וְנַסֵּ֑נִי *צרופה **צָרְפָ֖ה כִלְיוֹתַ֣י וְלִבִּֽי׃ ‬
For din nåde er for mine øyne, og jeg har vandret i din sannhet.
כִּֽי־חַ֭סְדְּךָ לְנֶ֣גֶד עֵינָ֑י וְ֝הִתְהַלַּ֗כְתִּי בַּאֲמִתֶּֽךָ׃ ‬
Jeg har ikke sittet sammen med falske mennesker, og med de som skjuler seg, vil jeg ikke omgås.
לֹא־יָ֭שַׁבְתִּי עִם־מְתֵי־שָׁ֑וְא וְעִ֥ם נַ֝עֲלָמִ֗ים לֹ֣א אָבֽוֹא׃ ‬
Jeg hater forsamlingen av onde mennesker, og med de ugudelige vil jeg ikke sitte.
שָׂ֭נֵאתִי קְהַ֣ל מְרֵעִ֑ים וְעִם־רְ֝שָׁעִ֗ים לֹ֣א אֵשֵֽׁב׃ ‬
Jeg tvetter mine hender i uskyld og går rundt ditt alter, Herre.
אֶרְחַ֣ץ בְּנִקָּי֣וֹן כַּפָּ֑י וַאֲסֹבְבָ֖ה אֶת־מִזְבַּחֲךָ֣ יְהוָֽה׃ ‬
For å la takkesangens røst høres og fortelle om alle dine undergjerninger.
לַ֭שְׁמִעַ בְּק֣וֹל תּוֹדָ֑ה וּ֝לְסַפֵּ֗ר כָּל־נִפְלְאוֹתֶֽיךָ׃ ‬
Herre, jeg elsker ditt hus, din bolig, og stedet der din herlighet bor.
יְֽהוָ֗ה אָ֭הַבְתִּי מְע֣וֹן בֵּיתֶ֑ךָ וּ֝מְק֗וֹם מִשְׁכַּ֥ן כְּבוֹדֶֽךָ׃ ‬
Rykk ikke min sjel bort sammen med syndere, eller mitt liv sammen med blodtørstige menn.
אַל־תֶּאֱסֹ֣ף עִם־חַטָּאִ֣ים נַפְשִׁ֑י וְעִם־אַנְשֵׁ֖י דָמִ֣ים חַיָּֽי׃ ‬
I deres hender er det skammelige planer, og deres høyre hånd er full av bestikkelser.
אֲשֶׁר־בִּידֵיהֶ֥ם זִמָּ֑ה וִֽ֝ימִינָ֗ם מָ֣לְאָה שֹּֽׁחַד׃ ‬
Men jeg vil vandre i min uskyld. Forløs meg og vær meg nådig.
וַ֭אֲנִי בְּתֻמִּ֥י אֵלֵ֗ךְ פְּדֵ֣נִי וְחָנֵּֽנִי׃ ‬
Min fot står på jevn grunn. I forsamlingene vil jeg prise Herren.
רַ֭גְלִי עָֽמְדָ֣ה בְמִישׁ֑וֹר בְּ֝מַקְהֵלִ֗ים אֲבָרֵ֥ךְ יְהוָֽה׃ ‬