SalmeneKapittel 43

Døm meg, Gud, og før mi sak mot eit folk utan truskap. Fri meg frå menneske som er fulle av svik og urett.
Døm meg, Gud, og før min sak mot et folk uten troskap. Redd meg fra mennesker som er fulle av svik og urett.
For du er min Gud, mi faste borg. Kvifor har du støytt meg bort? Kvifor må eg gå ikring i mørkre, truga av fienden?
For du er min styrkes Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg gå i sorg, undertrykt av fienden?
Send ut ditt lys og di sanning, lat dei leia meg. Lat dei føra meg til ditt heilage fjell, til din bustad.
Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg. La dem føre meg til ditt hellige fjell, til dine boliger.
Så vil eg gå fram til Guds altar, til Gud, mi jublande glede. Eg vil prisa deg med harpe, Gud, min Gud.
Da vil jeg gå til Guds alter, til Gud, min jublende glede. Jeg vil prise deg med harpe, Gud, min Gud.
Kvifor er du så nedbøygd, mi sjel? Kvifor er du så uroleg i meg? Vent på Gud! For eg skal endå få prisa han, mi frelse og min Gud.
Hvorfor er du så nedtrykt, min sjel? Hvorfor er du så urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham, mitt ansikts frelse og min Gud.