SalmeneKapittel 64

Til kormeisteren. Ein salme av David.
לַמְנַצֵּ֗חַ מִזְמ֥וֹר לְדָוִֽד׃ ‬
Høyr mi røyst, Gud, når eg klagar. Vern livet mitt mot redsla for fienden.
שְׁמַע־אֱלֹהִ֣ים קוֹלִ֣י בְשִׂיחִ֑י מִפַּ֥חַד א֝וֹיֵ֗ב תִּצֹּ֥ר חַיָּֽי׃ ‬
Gøym meg for dei vonde sitt løynde råd, for den bråkande hopen av dei som gjer urett.
תַּ֭סְתִּירֵנִי מִסּ֣וֹד מְרֵעִ֑ים מֵ֝רִגְשַׁ֗ת פֹּ֣עֲלֵי אָֽוֶן׃ ‬
Dei kvesser tunga si som eit sverd, dei legg på bogen bitre ord som piler.
אֲשֶׁ֤ר שָׁנְנ֣וּ כַחֶ֣רֶב לְשׁוֹנָ֑ם דָּרְכ֥וּ חִ֝צָּ֗ם דָּבָ֥ר מָֽר׃ ‬
Frå gøymestader skyt dei på den uskuldige, brått skyt dei han og fryktar ikkje.
לִיר֣וֹת בַּמִּסְתָּרִ֣ים תָּ֑ם פִּתְאֹ֥ם יֹ֝רֻ֗הוּ וְלֹ֣א יִירָֽאוּ׃ ‬
Dei styrkjer seg i vonde planar, dei talar om å leggja snarer i løynd. Dei seier: «Kven kan sjå oss?»
יְחַזְּקוּ־לָ֨מוֹ ׀ דָּ֘בָ֤ר רָ֗ע יְֽ֭סַפְּרוּ לִטְמ֣וֹן מוֹקְשִׁ֑ים אָ֝מְר֗וּ מִ֣י יִרְאֶה־לָּֽמוֹ׃ ‬
Dei tenkjer ut urettferdige planar, dei fullfører ein utspekulert plan. For djupt er menneskets indre og hjarte.
יַֽחְפְּֽשׂוּ־עוֹלֹ֗ת תַּ֭מְנוּ חֵ֣פֶשׂ מְחֻפָּ֑שׂ וְקֶ֥רֶב אִ֝֗ישׁ וְלֵ֣ב עָמֹֽק׃ ‬
Men Gud skyt ei pil mot dei, brått får dei sine sår.
וַיֹּרֵ֗ם אֱלֹ֫הִ֥ים חֵ֥ץ פִּתְא֑וֹם הָ֝י֗וּ מַכּוֹתָֽם׃ ‬
Deira eiga tunge fører dei i fall. Alle som ser det, ryggar tilbake.
וַיַּכְשִׁיל֣וּהוּ עָלֵ֣ימוֹ לְשׁוֹנָ֑ם יִ֝תְנֹדֲד֗וּ כָּל־רֹ֥אֵה בָֽם׃ ‬
Då skal alle menneske frykta og forkynna Guds verk, og dei skal skjøna det han har gjort.
וַיִּֽירְא֗וּ כָּל־אָ֫דָ֥ם וַ֭יַּגִּידוּ פֹּ֥עַל אֱלֹהִ֗ים וּֽמַעֲשֵׂ֥הוּ הִשְׂכִּֽילוּ׃ ‬
Den rettferdige skal gleda seg i Herren og søkja tilflukt hos han. Alle dei oppriktige av hjarte skal prisa han.
יִשְׂמַ֬ח צַדִּ֣יק בַּ֭יהוָה וְחָ֣סָה ב֑וֹ וְ֝יִתְהַֽלְל֗וּ כָּל־יִשְׁרֵי־לֵֽב׃ ‬