SalmeneKapittel 64

Til kormeisteren. Ein salme av David.
Til korlederen. En salme av David.
Høyr mi røyst, Gud, når eg klagar. Vern livet mitt mot redsla for fienden.
Hør min røst, Gud, når jeg klager. Vern mitt liv mot fiendens trussel.
Gøym meg for dei vonde sitt løynde råd, for den bråkande hopen av dei som gjer urett.
Skjul meg for de ondes hemmelige råd, for hopen av dem som gjør urett.
Dei kvesser tunga si som eit sverd, dei legg på bogen bitre ord som piler.
De har hvesset sin tunge som et sverd, de har rettet sin pil – det bitre ord.
Frå gøymestader skyt dei på den uskuldige, brått skyt dei han og fryktar ikkje.
De skyter fra skjul mot den uskyldige, plutselig skyter de ham uten frykt.
Dei styrkjer seg i vonde planar, dei talar om å leggja snarer i løynd. Dei seier: «Kven kan sjå oss?»
De styrker hverandre i ondt forsett, de planlegger å legge ut snarer. De sier: «Hvem kan se oss?»
Dei tenkjer ut urettferdige planar, dei fullfører ein utspekulert plan. For djupt er menneskets indre og hjarte.
De pønsker ut urett, de gjennomfører en utspekulert plan. For menneskets indre og hjerte er dypt.
Men Gud skyt ei pil mot dei, brått får dei sine sår.
Men Gud skyter sin pil mot dem – plutselig! Da rammes de av sine sår.
Deira eiga tunge fører dei i fall. Alle som ser det, ryggar tilbake.
Deres egen tunge fører dem i fall. Alle som ser dem, flykter bort.
Då skal alle menneske frykta og forkynna Guds verk, og dei skal skjøna det han har gjort.
Da fryktet alle mennesker og forkynte Guds gjerning, og hans verk forstod de.
Den rettferdige skal gleda seg i Herren og søkja tilflukt hos han. Alle dei oppriktige av hjarte skal prisa han.
Den rettferdige skal glede seg i Herren og søke tilflukt hos ham. Alle med oppriktig hjerte skal lovprise ham.