SalmeneKapittel 74

Ein læresalme av Asaf. Kvifor, Gud, har du støytt oss bort for alltid? Kvifor ryker vreiden din mot sauene på beitet ditt?
En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot fårene på din beitemark?
Kom i hug forsamlinga di, som du kjøpte i gammal tid, som du fria ut – stammen som er arven din – Sion-fjellet der du bur.
Husk din menighet som du vant deg i fordums tid, som du frikjøpte til å være din arvedel, Sion-fjellet der du har tatt bolig.
Rett stega dine mot dei evige ruinane! Fienden har øydelagt alt i heilagdomen.
Rett dine skritt mot de evige ruinene! Fienden har ødelagt alt i helligdommen.
Motstandarane dine har brøla midt i din samlingsstad. Dei har sett opp sine eigne teikn som teikn.
Dine motstandere brølte midt i ditt møtested, de satte opp sine tegn som tegn.
Det ser ut som når ein lyfter økser høgt i tett skog.
Det så ut som en som løfter økser høyt i et tykt skogkratt.
Og no slår dei sund alt det utskorne treverket med øks og hammar.
Og nå knuser de alt det utskårne med øks og brekkjern.
Dei har sett fyr på heilagdomen din. Dei har vanhelga bustaden for namnet ditt ned til grunnen.
De satte ild på din helligdom, de vanhelliget boligen for ditt navn ned til jorden.
Dei sa i hjarta sitt: «Lat oss knuse dei heilt!» Dei brende alle Guds samlingsstadar i landet.
De sa i sitt hjerte: «La oss knuse dem alle sammen!» De brente ned alle Guds møtesteder i landet.
Me ser ikkje teikna våre. Det finst ikkje lenger nokon profet, og ingen av oss veit kor lenge dette skal vare.
Våre tegn ser vi ikke lenger, det finnes ingen profet mer, og ingen av oss vet hvor lenge det skal vare.
Kor lenge, Gud, skal fienden spotte? Skal motstandaren vanære namnet ditt for alltid?
Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne? Skal fienden spotte ditt navn for evig?
Kvifor held du handa di tilbake, ja, høgrehanda di? Ta ho fram frå barmen din og gjer ende på dei!
Hvorfor holder du din hånd tilbake, din høyre hånd? Dra den ut av din favn og gjør ende på dem!
Men Gud er kongen min frå gammal tid, han som gjer frelsesverk på jorda.
Men Gud er min konge fra fordums tid, han som utfører frelsesverk på jorden.
Du kløyvde havet med di makt. Du knuste hovuda til sjøuhyra i vatnet.
Du kløvde havet med din kraft, du knuste hodene på sjøuhyrene i vannet.
Du krasa hovuda til Leviatan og gav han til mat for øydemarksskapningane.
Du knuste hodene på Leviatan, du ga ham som føde til folket i ørkenen.
Du lét kjelder og bekker bryte fram. Du tørka ut elvane som renn heile året.
Du lot kilder og bekker bryte frem, du tørket ut evige strømmer.
Din er dagen, og di er natta. Du har grunnfest månen og sola.
Din er dagen, din er også natten. Du har satt lyset og solen på plass.
Du har sett alle grensene på jorda. Sommar og vinter – du har skapt dei.
Du har fastsatt alle jordens grenser, sommer og vinter har du skapt.
Kom i hug dette: Fienden spottar, Herre, og eit dårlegt folk vanærar namnet ditt.
Husk dette: Fienden har hånet Herren, et dåraktig folk har spottet ditt navn.
Gjev ikkje sjela til turteldua di til villdyra! Gløym ikkje livet til dei fattige dine for alltid!
Overgi ikke din turteldues sjel til villdyret, glem ikke dine hjelpeløses liv for alltid.
Sjå til pakta di! For dei mørke stadene i landet er fulle av valdsbustader.
Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av vold og overgrep.
Lat ikkje den undertrykte vende tilbake med skam! Lat den fattige og hjelpelause lovprise namnet ditt!
La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den fattige og nødlidende prise ditt navn.
Reis deg, Gud, og før saka di! Kom i hug korleis dåren spottar deg heile dagen!
Reis deg, Gud, før din sak! Husk hvordan dårer håner deg hele dagen.
Gløym ikkje ropet frå fiendane dine! Larmen frå dei som reiser seg mot deg, stig stadig opp.
Glem ikke dine fienders røst, larmen fra dem som reiser seg mot deg, som stadig stiger.