SalmeneKapittel 74

En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot fårene på din beitemark?
Husk din menighet som du vant deg i fordums tid, som du frikjøpte til å være din arvedel, Sion-fjellet der du har tatt bolig.
Rett dine skritt mot de evige ruinene! Fienden har ødelagt alt i helligdommen.
Dine motstandere brølte midt i ditt møtested, de satte opp sine tegn som tegn.
Det så ut som en som løfter økser høyt i et tykt skogkratt.
Og nå knuser de alt det utskårne med øks og brekkjern.
De satte ild på din helligdom, de vanhelliget boligen for ditt navn ned til jorden.
De sa i sitt hjerte: «La oss knuse dem alle sammen!» De brente ned alle Guds møtesteder i landet.
Våre tegn ser vi ikke lenger, det finnes ingen profet mer, og ingen av oss vet hvor lenge det skal vare.
Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne? Skal fienden spotte ditt navn for evig?
Hvorfor holder du din hånd tilbake, din høyre hånd? Dra den ut av din favn og gjør ende på dem!
Men Gud er min konge fra fordums tid, han som utfører frelsesverk på jorden.
Du kløvde havet med din kraft, du knuste hodene på sjøuhyrene i vannet.
Du knuste hodene på Leviatan, du ga ham som føde til folket i ørkenen.
Du lot kilder og bekker bryte frem, du tørket ut evige strømmer.
Din er dagen, din er også natten. Du har satt lyset og solen på plass.
Du har fastsatt alle jordens grenser, sommer og vinter har du skapt.
Husk dette: Fienden har hånet Herren, et dåraktig folk har spottet ditt navn.
Overgi ikke din turteldues sjel til villdyret, glem ikke dine hjelpeløses liv for alltid.
Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av vold og overgrep.
La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den fattige og nødlidende prise ditt navn.
Reis deg, Gud, før din sak! Husk hvordan dårer håner deg hele dagen.
Glem ikke dine fienders røst, larmen fra dem som reiser seg mot deg, som stadig stiger.