SalmeneKapittel 75

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 75

Hovedtema: En lovsang av Asaf som priser Gud for hans rettferdige dom over de hovmodige og hans opphøyelse av de rettferdige.

Innhold: Salmen åpner med takk til Gud fordi hans navn er nær og hans undergjerninger forkynnes. Gud selv taler og erklærer at han til fastsatt tid vil dømme rettferdig og holde jordens søyler fast. De hovmodige advares mot å skryte og løfte sitt horn, for det er Gud alene som ydmyker og opphøyer. Salmen avsluttes med salmistens løfte om å lovsynge Jakobs Gud for evig, med visshet om at de ugudeliges horn skal hugges av mens de rettferdiges skal løftes opp.

Nøkkelord/bilder:

Horn (קרן): Symbol på makt og stolthet; de ugudeliges horn skal hugges av, de rettferdiges opphøyes (v.5-6, 11).
Guds beger (כוס): Et beger med krydret vin i Herrens hånd som de ugudelige må drikke til bunns – bilde på Guds dom (v.9).
Jordens søyler (עמודים): Gud holder verden stabil midt i kaos; uttrykk for hans suverene kontroll (v.4).
Fastsatt tid (מועד): Gud har bestemt tiden for sin dom; mennesker kan ikke fremskynde eller hindre den (v.3).

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salmene 75

Personer

Salmen er tilskrevet Asaf (לְאָסָף). I denne salmen har teksten en tydelig profetisk karakter der Gud selv taler direkte (v. 3–6, 11), noe som er karakteristisk for flere Asaf-salmer.

Nøkkelbegreper

«Horn» (קֶרֶן, qeren) – Dette ordet forekommer fem ganger i salmen (v. 5, 6, 11) og er et sentralt symbol. I gammelorientalsk kultur representerte hornet makt, styrke og autoritet. Bildet er hentet fra okser og villokser, der hornene var deres våpen og tegn på dominans. Å «løfte hornet» betydde å opptre hovmodig og selvsikkert, mens å «hogge av hornene» innebar å knuse noens makt. I ikonografien fra det gamle Midtøsten fremstilles guder og konger noen ganger med horn som maktsymbol.

«Begeret i HERRENs hånd» (כוֹס בְּיַד־יְהוָה) – Begeret eller kalken som Gud rekker frem (v. 9), er et kraftfullt profetisk bilde for dom. Vinen som er «blandet» (מֶסֶךְ) refererer til gammel praksis med å tilsette krydder eller andre ingredienser for å forsterke vinen. At de ugudelige må «tømme bunnfallet» (שְׁמָרֶיהָ) – den bitre, sedimenterte resten – understreker at dommen er fullstendig og uunngåelig. Dette bildet gjenfinnes hos profetene (Jes 51:17, 22; Jer 25:15–17; Esek 23:31–34).

Hendelser og skikker

Uttrykket «fastsatt tid» (מוֹעֵד) i vers 3 (אֶקַּח מוֹעֵד, «jeg griper den fastsatte tid») har rik betydning i israelittisk religion. Ordet brukes om de faste høytidene i kalenderen og om «møteteltet» (אֹהֶל מוֹעֵד). Her bruker Gud selv begrepet om det rette tidspunktet for dom. Dette reflekterer en forståelse av at historien beveger seg mot guddommelig fastsatte vendepunkter, ikke styrt av tilfeldigheter eller menneskelig makt.

Personer1

Asaf1

Alle personer →

Viktige ord7

Lovsang — En sang eller dikt som uttrykker takknemlighet og hyllest til Gud for hans godhet og makt.
Rettferdighet — Prinsippet om å handle i samsvar med moralske lover og etiske normer, spesielt slik de er nedfelt av Gud.
Dom — Guds rettferdige bedømmelse og avgjørelse i menneskelige anliggender, både individuelt og kollektivt.
Herre — En tittel som brukes om Gud for å understreke hans suverenitet og autoritet over hele skaperverket.
Horn — Et symbol på styrke og makt, ofte brukt i Bibelen for å representere Guds beskyttelse og styrke for sitt folk.
Ydmyk — Å være beskjeden og underdanig i sin holdning og oppførsel, spesielt i forhold til Gud og andre mennesker.
Opphøye — Å heve noe eller noen i rang, status eller ære, spesielt i forbindelse med Guds handlinger overfor sitt folk.